Norges Automobilforbund er en serviceorganisasjon - NAF og avgiftene

Med jevne mellomrom får NAF det for seg at de skal protestere mot bilavgiftene. Diss aksjonene har – uten unntak – vist seg å være bortkastet energi. Jeg vil derfor anbefale Norges Automobilforbund; Slutt å bekymre dere over bilavgiftene, det er likevel ingen som tar dere alvorlige. Konsentrer dere om å lage rutehefter og veibøker og å drive test og servicestasjoner, for det kan dere. Organiser veitjenesten og skaff oss rabatter på campingplasser og hotell. Det er helt bortkastet å bruke tid, energi og papir på å beklage dere over bilavgiftene. Når NAF snakker om bilavgifter er det ingen som tar organisasjonen alvorlig. Hver gang bilistene pålegges nye avgifter så kommer det noen sinte ledere i Motor, og deretter kanskje noen annonser eller tannløse protester. Vi husker med vemod den gang NAF oppfordret bilister til å protestere med å parkere bilen i ti minutter. Politikerne ignorerer dere og byråkratene ler av dere. Våre myndigheter vet utmerket godt at NAF ikke kommer til å gjøre noe effektivt, uansett hvilke avgifter og byrder som pålegges bilistene.

Hvis NAF virkelig ønsket å gjøre noe med de meningsløse avgiftene vi har her i landet, så måtte organisasjonen gå ut med en massiv støtte til FrP, det er den eneste reelle muligheten til å få ned bilavgiftene. Men naturligvis gjør ikke NAF dette, det ville jo komme til å støte flere av medlemmene – og det gjør ikke Norges Automobilforbund. Med sin halve million medlemmer representerer NAF alle partier og avskygninger i samfunnet, og kan derfor ikke finne noen aksjonsformer som samtlige medlemmer er enige i. Enten NAF gikk inn for å lage tiårets protestkø på E18 eller å skape vanskeligheter for myndighetenes innkreving av årsavgift, så vil det være mennesker som er uenige i virkemidlene. Politikerne vet så inderlig godt at de kan presse den norske bileier akkurat som de vil uten hensyn til Norges Automobilforbund. Det eneste som kan hjelpe den avgiftspressede norske bilist er Fremskrittspartiet, men de må nok komme til makten uten hjelp fra NAF.

Oljefondets helvetesuker

Aftenposten forteller at ufattelige 190 milliarder kroner er tapt i vårt såkalte pensjonsfond utland. Hvorfor er da så galt at Fremskrittspartiet foreslår å investere noen av disse midlene i varige verdier som veier, jernbane, sykehus og utdanning her hjemme i stedet for bare å spekulere i utenlandske aksjer. Vi investerer i Brasil, Afrika og i Midtøsten. Mens andre land bygger opp infrastruktur, helsevesen og utdanningssystemer, så sparer vi oss til fant. På nittitallet pleide høyresiden å sammenlikne oss med Albania; på tross av vår rikdom nærmet vi oss det fattigste landet i Europa, mente de. Etter tre år med rødgrønn regjering må vi nå gå utenfor Europas grenser for å finne land som utvikler seg så dårlig som Norge, Albania er gått forbi oss; de bygger veier og infrastruktur i en fart som vi bare kan drømme om. Disse oljepengene tilhører det norske folk, og hvis man brukte noe av midlene til veier, skoler og sykehus ville man gjøre en investering som befolkningen hadde glede av, og man ville være garantert gevinst. Uansett om aksjemarkedet går opp eller ned, så vil Norge tjene på bedre infrastruktur, helse og utdanning – noen av alle disse milliardene burde settes av til disse formål. Se for eksempel hvordan Dubai investerer; utbygging av landet, gratis lege og tannlege, ingen fattige, og likevel har de ikke inflasjon. Men de er heller ikke livredde for å la private stå for utbyggingen.

Zimbabwe og norsk venstreside

Venstresidens feilberegninger
Zimbabwe er sterkt i nyhetene for tiden. Både på grunn av verdens største inflasjon på flere tusen prosent, åtti prosent arbeidsløshet, valgfusk og et folk som sulter i hjel på tross av store naturrikdommer. Men det virker som om man helt har glemt hvordan president Mugabe på nittitallet ble hyllet av hele den norske venstresiden. Alle, fra RV, via SV og til AP var stolt over at det ble dannet en sosialistisk stat i Afrika. Millioner på millioner av kroner ble sendt i u-hjelp, pengene forsvant og innbyggerne var like fattige og sultne, mens president og hans hoff ble rikere og rikere. Vi var noen få kritiske røster som pekte på hans enorme pengeforbruk, vilkårlige styre og mangelen på kontroll av hva norske skattebetaleres penger ble brukt til. Robert Mugabe fikk for eksempel hver måned besøk av en frisør fra New York, det kostet femti tusen kroner per klipp. Vi ble latterliggjort, venstresiden i Norge var begeistret over en ny sosialistisk stat, og ville ikke la seg forvirre av fakta. Enda mer fantastisk er det kanskje at Norge fremdeles sender u-hjelp til dette korrupte regimet, og UD innrømmer at de aner ikke hvor pengene tar veien. Jeg kan gi dem et hint; Mugabe feiret nettopp sin 84-årsdag, det kostet tre billioner zimbabwiske dollar. Et betimelig spørsmål til venstresiden i Norge er: ”Angrer dere på at dere applauderte Mugabe, eller bruker dere samme slags bortforklaringer som RV og SV når man kommer inn på Pol Pot, Røde Khmer eller Slobodan Milošević.

Sykehusinnsparing

Hvorfor må Drammen sykehus stramme inn 40 millioner kroner når dette beløpet bare er et par dagers rente fra oljefondet?

Det er faktisk lett å svare på. Det norske oljefondet er nå nest størst i verden, men den senere tid har det dessverre tapt 115 milliarder kroner og trenger derfor tilskudd for å vokse seg skikkelig stort. Det er nok ingen i utlandet som bryr seg om Norge har sykehuskøer, nedslitte skoler og en veistandard på linje med uland. Men hvis Oljefondet skulle klare å bli størst i verden, det ville bli lagt merke til og det ville skape prestisje for våre ledende politikere. Derfor må vi alle stramme inn livreima og bidra med vårt, så enkelt er det.

Røykere og møkk

Når snøen forsvinner er det ett sikkert vårtegn. Avisspaltene flommer over av innlegg som beklager seg over hunde- og hestemøkk. Det er imidlertid en annen type forurensning som er atskillig verre for miljøet. Se på etterlatenskapene etter røykerne! Det er sigarettstumper fulle av miljøgift, esker og plastfolie; for ikke å snakke om svimerker hvor der hvor de tankeløst har stumpet sneipen. Etterlatenskapene etter dyrene er jo en helt naturlig gjødsel som forsvinner etter et par regnskyll og bidrar til at planter, busker og trær vokser og trives.

Røykerne beklager seg for tiden mye over at de blir forfulgt. Hvis de hadde vist et minimum av respekt for sine omgivelser og ikke ukritisk tømt søpla si i vårt felles miljø, så kunne vi tolerert dem, men slik de oppfører seg må de bare finne seg i å bli uglesett.

Parkeringsbot i Lierbyen

Trafikkforholdene i Lierbyen er noe dårlige; kronglete kjøring og vanskelige parkeringsforhold. Det siste påfunn for å jage vekk bilistene, er å invitere parkeringsselskaper til Lier. Det er synd at politikere ikke forstår sammenhengen mellom årsak og virkning. I mange år har de arbeidet for å strupe biltrafikken i Lierbyen. Dette har ført til at kundene i stedet reiser til Liertoppen, CC eller Gulskogen, hvor parkeringsplassene er mange og gratis. Hver gang jeg går forbi næringsdrivende som har latt seg lokke til å etablere seg her, synes jeg synd på dem. De står der bak disken og prøver å få dagen til å gå på ett eller annet vis, kunder er det ikke, og gjelden hoper seg opp. Når kundene forsvinner, så dør næringslivet – så enkelt er det. Det er få organisasjoner som får så mange klager og er så mislikt som disse parkeringsselskapene, og nå skal vi altså få dem til Lier. Når skal våre politikere forstå at man kan ikke skape noe med forbud, gebyrer og hindringer, det må positive virkemidler til?

Fornuften vant over politikerne

Politikerne ga opp, polet blir etablert på Liertoppen. I Norge har vi mange triste eksempler på hvordan det går når politikerne bruker sin makt for å tvinge nye bedrifter til å plassere seg der det er PK (politisk korrekt). Da vi skulle ha ny hovedflyplass gikk politikerne mot både flyselskap og passasjerer og plasserte den på Gardermoen hvor det er store tåkeproblemer (se hvordan det gikk med juletrafikken), midt over Norges største grunnvannsreserve. Opera i Norge ble bygget i et veikryss, stikk i strid med hva alle som faktisk bruker operaen ville ha. I Drammen tvang lokale politikere polet til å etablere seg i en bakgate; det førte til trafikkproblemer, parkeringstrøbbel og store vanskeligheter med vareleveringen. I vår hovedstad presterte de å etablere Galleri Oslo som står der som et monument over politikernes dårlige vurderingsevne.

Etter å ha sett hvordan politikerne skaper problemer har polet skiftet strategi og lar seg ikke lengre dirigere. Både i Eiker og i Lier ga de beskjed om at hvis ikke polet kan etablere seg der det er fornuftig, så blir det ikke noe pol. Vi får håpe at andre som vil etablere seg tar lærdom av vinmonopolet: Ta riktige avgjørelser i stedet for å la seg presse av politikerne til å etablere seg der det er PK.

Skrukorker på kartonger kan gjenvinnes?

Tine bagatelliserer bruken av ekstra plast for å produsere skrukorker på melk- og juicekartonger. Den går til gjenvinning forteller de. Dessverre er ”energigjenvinning” politikerspråk for ”brenning”. Korken lider samme skjebne som mye av restavfallet, det sendes til forbrenningsovner. Da er det faktisk unødvendig å bruke tid, penger og energi for å produsere denne attpåklatten. Vi hadde et godt system som fungerte; ”Brett helt tilbake, lukk opp og hell”. Det ga en stor åpning som det var lett å helle av uten å søle. Det har vi ikke med denne plastkorken som må være drømt opp av markedsføringsavdelingen uten hensyn til hva som er fornuftig.

Finanskrisen og valget

Jens Stoltenberg mener at finanskrisen har ført til et svekket Fremskrittsparti og at det nå er mulig for de rødgrønne å vinne valget likevel. Er det en spåkone som har fortalt at finanskrisen kommer til å vare et helt år til?

Drøm videre Lundteigen

Per Olaf Lundteigen vil møte finanskrisen ved å bygge ut veier, jernbane og datakommunikasjon i Norge. Det er et fåfengt innspill så lenge Sosialistisk Venstreparti sitter på pengesekken. Det hadde vært veldig fin hvis Lundteigens drømmer om bedre infrastruktur ble virkelighet, men finansminister Kristin Halvorsen har gjort det helt klart at Norges oljerikdom skal bruker til å spekulere på utenlandske børser, og ikke til å bygge opp kommunikasjonssystemer her i landet.

Hvem eier oljerikdommen?

SV spør hvorfor pengene i oljefondet tilhører det norske folk, de mener den må deles med hele verden. Dette er faktisk veldig lett å svare på; i de fleste land fungerer noe som heter eiendomsrett. Vi fortjener faktisk disse pengene fordi vi tilfeldigvis eller med overlegg har bosatt oss i et land med en stor oljeforekomst. På samme måte som Island selger fisk, Argentina kjøtt, Sør-Afrika diamanter, Florida appelsiner, Alaska gull, og Midtøsten, i likhet med Norge – olje. Noen land har prøvd å oppheve eiendomsretten, det mest kjente eksemplet er Sovjetunionen. De fleste har oppfattet hvordan det gikk med det systemet. I mindre skala ser man hvordan en person arver et småbruk som på det tidspunktet var verdt noen hundre tusen kroner; så blir det etterspørsel etter den type eiendom, og han kan plutselig selge det for fire millioner kroner. Spørsmålet er hvordan vi skal forvalte denne oljeformuen. Skal vi spekulere i aksjer, noe som førte til at Norge nettopp tapte mange hundre milliarder kroner, eller skal vi investere i varige verdier som veier, jernbane, sykehus og utdanning.

Lierbyen er død!

Det er interessant å se hvilken iver Liers politikere utøver for på en eller annen måte å lokke polet, eller i hvertfall et minipol, til Lierbyen. De har en illusjon om at et vinmonopol vil motvirke forfallet og gjøre ”sentrum” til et levende og populært samlingssted som yrer av folkeliv. Det var samme drøm deres kollegaer hadde da de tvang polet til å etablere seg i en bakgate i Drammen. Våre lokale politikere har opp gjennom årene gjort en rekke vedtak som har resultert i at Lierbyen er blitt øde og forlatt av kommersiell virksomhet. Jeg trodde faktisk at dette var ønsket av politikerne, men jeg forstår nå at de enten har gjort vedtak som de ikke har forstått konsekvensen av, eller at det ”bare er blitt sånn”. På fagspråket heter dette ”management by happening” og er velkjent i bedrifter som har svak ledelse.

Ta et objektivt blikk på Lierbyen; fremkommeligheten for biler er år for år blitt redusert, veiene er innsnevret og fortauene er lagt i kunstige kurver (som folk naturlig nok overser ved å gå rett over plenen). Det er rett og slett trangt, plundrete og usikkert å kjøre i Lierbyen. Når man kommer til skiltet som sier ”Sentrum” og husker forrige gang man rotet seg innom det gårdstunet som Lierbyen er, så svinger man i stedet til Drammen eller Liertoppen. Parkeringsforholdene er patetiske, selv etter flere innspill fra de gjenværende næringsdrivende. Langtidsplassene blir raskt fylt opp av offentlig ansatte, og etter som folk starter arbeidsdagen belegges også de resterende plassene til fulle. Det er ikke det minste rart at den ene forretningen etter den andre gir opp og enten flytter eller bare legger ned.

For tiden er det politisk korrekt å mislike biltrafikk i byer og tettsteder. Dessverre er det fremdeles sammenheng mellom årsak og virkning og hvis man vil ha et yrende sentrum og en levende landsbygd, så må man akseptere bilen selv om det ikke er PK. Jeg kan ikke tenke meg noen annen ledergruppe enn politikere som kan innbille seg selv at folk vil ta bussen fra for eksempel Sjåstad, handle 5-6 bæreposer med varer i Lierbyen og frakte dem på bussen for så å bære dem flere kilometer fra holdeplassen og hjem.

Fastlegeordningen

Hvorfor skal vi ha fast lege når vi verken har fast elektriker, tannlege eller rørlegger? Kan man tenke seg at det neste skritt fra byråkratene er at enkeltpersoner kun får handle på et bestemt vinmonopol, dette vil klart begrense misbruk. Videre bør hver enkelt nordmann kun få benytte sitt spesielle apotek, bank og bensinstasjon. Slike ordninger vil effektivt muliggjøre kontroll med at folk ikke låner for mye penger eller går fra apotek til apotek og kjøper medikamenter.

I USA har man ett nødnummer - 911 - alle kjenner det, og barna lærer det fra første stund. Mange er reddet fra brann eller hjerteattakk fordi barn på 5 år har klart å slå dette enkle nummeret. Her i Norge har vi tre forskjellige nummer for å oppnå det samme, de hjelpsomme menneskene som betjener disse tre mottaksapparatene forteller om mange feilringinger; både fra barn og voksne. Dette forsinker hjelpen og forringer tjenesten. I løpet av det siste året har Arbeiderpartiet prestert å dele opp nummeret for å få legehjelp i ytterligere tre nivåer. Hvis du blir akutt syk eller skadet, så skal du nå ringe til fastlegen, eller legevakten eller 113-ambulansen; dette er blitt et håpløst byråkrati.

Vil de borgerlige politikerne på Stortinget gjøre noe med denne sosialdemokratiske fastlegereformen, eller vil de la byråkratiet gå sin vante gang?

Brev til statsministeren

Leder for drammensbryggeriet, Terje Aass har skrevet brev til statsministeren.
Han ber om levelige kår for norsk bryggerinæring og har tre ønsker som han gjerne vil fortelle landets politiske ledelse om:

- Å komme ned på svensk nivå når det gjelder avgift
- Å få bruke Aass logoen når det gjelder alkoholfritt øl
- At det skal bli tillatt å selge alt øl i butikker, uansett alkoholstyrke

Jeg er redd for at det er bortkastet arbeid for næringslivsledere å prøve å kommunisere med den rødgrønne regjeringen. Terje Aass kan ikke regne med at det blir bedre forhold her i landet før statsministeren heter Siv Jensen.

Kunde av Aass bryggeri

Enkelt å unngå bensindamp ved påfylling

I mange år har man tenkt miljøvern i USA og laget løsninger for å hindre bensindampen i å slippe ut mellom bensinpistolen og røret. I flere land er det et system med vakuum som effektivt sørger for å suge bensindampen tilbake til bensinstasjonens tanker. Dette er en rimelig investering. To hundre tusen kroner er ikke mer enn staten tar inn i avgifter fra pumpa i løpet av et par måneder. Hvis finansministeren hadde investert disse pengene i Norge i stedet for å salte dem vekk i et prestisjefylt oljefond, så ville man spart miljøet for over to millioner liter bensin hvert år, og bilførerne ville sluppet å puste inn giftige gasser.

Tidligere adm. dir. Bjørn Sørensen forteller at Jet-stasjonene (som ikke er eid av staten og derfor ikke underlagt Kristin Halvorsens grådige makt) har installert et slikt aktivt system som suger gassene tilbake til de underjordiske tankene. Jeg kunne derfor anbefalt å tanke på Jet stasjonene for å bedre miljøet, spare lommeboken og unngå giftige damper; men dessverre, Statoil har nettopp kjøpt opp Jet – og vi kan derfor gå ut i fra at om ikke lenge er også disse stasjonene inkorporert i det enorme, statlige sluket.