Jeg har byttet bank

Bytte av bank.

Mange opplever mye arbeide, ergrelser og ekstra utgifter ved bytte av bank. Løsningen er veldig enkel: ”Ikke bytt bank”. Det du skal gjøre er bare opprette konto i en ny bank og ikke si opp den gamle kontoen. Bruk så et års tid på å flytte alle engasjementer til den nye kontoen i stedet for å prøve å gjøre alt på en gang. Jeg opprettet konto i Skandiabanken for seks år siden og lot det stå igjen to kroner og femti øre på min konto i DnB. Den beslutningen har jeg aldri angret på, og at DnB sender meg en kontoutskrift hvert år som viser at jeg har kr 2,50 tilgode er jo bare hyggelig. Spesielt når man tenker på at DnB i sin tid faktisk ville ha kr 65,- for å slette kontoen.

Bilde på bankkortet

http://www.dinside.no/802343/jeg-har-byttet-bank

Dårlig mat på restaurant.

Hva gjør du hvis du ikke er fornøyd med maten på restauranten? Sender du den tilbake til kjøkkenet med beskjed om at den var for kald, for varm, brent, dårlige ingredienser eller hva som nå engang var feil med middagen? I så fall gjør du noe dumt. Hvis du er heldig så retter kokken opp feilen og bare spytter i maten din, hvis du har uflaks bruker han andre kroppssekreter som ingredienser i din nye rett. Kokker og servitører har mange muligheter til å ta en stille hevn over kunder som klager – enten klagen er berettiget eller ikke.

Det du bør gjøre, er å spise maten uten å klage og så kan du la være å besøke denne restauranten flere ganger. Det finns mange andre gode spisesteder å velge mellom. Hvis maten er så dårlig at den er uspiselig bør du nekte å betale og deretter forlate stedet. Senere kan du naturligvis advare venner og bekjente mot stedet, og hvis du har sosial samvittighet bør du legge ut informasjon på de mange restaurantvurderingssidene som finnes på Internett. Det finnes også flere restaurantguidebøker; forfatterne av disse vil også sette pris på din vurdering av aktuelle restauranter.

Men å spise mat som kommer tilbake etter en reklamasjon til kokken – det ville jeg aldri tørre å gjøre.

Unnskyldninger

A-magasinet hadde en fascinerende artikkel om det vanskelige ordet unnskyld. Det var mange gode eksempler og utdypninger av unnskyldninger i det offentlige rom. Det er imidlertid et forhold som jeg finner noe skremmende – nå går lederne i offentlige etater på kurs for å lære seg å beklage (og legge seg flate) når de har gjort noe feil. Det er naturligvis for mye forlangt at de skulle gå på kurs i å gjøre tingene riktig første gang, men jeg etterlyser sterkt kurs i å lære av sine feil. Et slikt kurs ville vært mye mer samfunnsnyttig enn kurset i å legge seg flat for kritikk. Erfaring fra de siste tiårene viser jo at byråkratier (både offentlige og private) er fullstendig ute av stand til å lære av sine erfaringer – det kan bare enkeltpersoner. Byråkratiske systemer fortsetter helt uavhengig av personer og erfaringer, og vi opplever at nye ledere har perfeksjonert kunsten å legge seg flate og be om unnskyldning, men ingenting skjer. Systemet fortsetter akkurat som tidligere, dette er trist, men det er muligens en naturlov.

Hvorfor Tove Voss ikke lykkes

Tove Voss er reiselivsbransjens ”grand old lady”, hun har laget gode pakketurer for nordmenn i førti år. Min kone og jeg har helt siden begynnelsen av åttiårene da hun var ansatt i Globetrotter, bestilt reiser over hele verden fra henne. Hun var også med på å introdusere temareisene til Star. Alltid har hun vært uhyre dyktig til å legge opp gode turer for oss som ikke er interessert i badeferier eller ferier hvor man rett og slett ”bor et annet sted”; vi som ønsker å komme hjem etter et par-tre uker – helt utslitt etter å ha opplevd fremmede steder og kulturer på en fantastisk temareise. Dessverre er det en viktig egenskap Tove Voss mangler, nemlig interesse for kundene. Hun er helt uovertruffen til å lage gode opplevelsesturer og finne dyktige guider, men ser på menneskene som skal reise med turene som plagsomme forstyrrelser som tar henne bort fra det hun helst vil holde på med: nemlig å lage og prøve ut nye, spennende reiser. 

Etter at Tove Voss forlot Star Tour har bønnetellerne (de som sitter på bakrommet og finregner på hvordan de kan spare noen kroner) tatt over. Tema fra Star Tour har en av de flotteste reisekatalogene jeg har sett, dessverre er selve reisene bare sånn passe. De har hotell/middag-kombinasjoner over hele linjen for å spare penger (og hotellene er veldig middels). Mer informasjon om de middelmådige tematurene på http://verdenogvi.blogspot.com/2008/12/rundtur-i-australia-med-tema-fra-star_31.html  

I Globetrotter gjorde Tove Voss en meget god jobb, både med både turene og katalogen. Nærmest perfekte reiser for oss som ønsker å se mest mulig når vi er på ferie. Men dessverre, ingen kundeoppfølging. Globetrotter hadde forholdsvis dyre reiser, og fra åtte til tyve deltakere. Min kone og jeg reiste vel fem-seks ganger med byrået, men fikk vi noensinne ubedt tilsendt en katalog derfra? Nei aldri, vi måtte nærmest trygle oss til informasjon om hvilke turer de hadde og jevnlig ringe og spørre om hva de hadde planer om. Til sammenligning har vi tatt en tur med danskebåten, og nå får vi tre-fire ganger i året brosjyrer og kataloger fra DFDS Seaways – uten at vi behøver å spørre engang. Det var ikke rart at Globetrotter forvitret og til slutt gikk konkurs. Det er trist, for de hadde nøyaktig den typen reiser som min hustru og jeg trives med.  

Det samme gjentok seg da Tove Voss gikk over til Select Tours, hun introduserte cruise-ferier som tidligere var helt ukjente i Norge; flotte turer, se http://verdenogvi.blogspot.com/2008/12/russland-var-en-positiv-overraskelse.html  og hun fortsatte å legge opp tematurer for interesserte. Men igjen, ingen kundeoppfølging. Jeg traff henne for eksempel på reiselivsmessa, og hun fortalte entusiastisk om elvecruise på Douro – jeg ble interessert og ba henne sende meg nærmere opplysninger, men naturligvis kom det ingenting i posten før jeg ringte og purret opp brosjyrene. Denne innstillingen fra sjefen gjennomsyret naturligvis firmaet, og de andre medarbeiderne hadde en tilsvarende likegyldig holdning til kundene inntil Tove Voss startet Escape og Select ble overtatt av Kuoni. Kuoni har en profesjonell kundebehandling, og nå får man alltid svar fra byrået. 

Escape er reisebyrået som Tove Voss selv har konstruert, det startet med cruise som er blitt hennes spesialitet og fortsetter med å introdusere stadig nye tematurer. Det er alltid en glede å lese deres brosjyrer og kataloger, stadig nye spennende reiser. Men dessverre, all entusiasmen, all interessen og all energien brukes på å legge opp nye turer; at det er noen kunder som faktisk bestiller turene kommer nærmest som et forstyrrende element i den fascinerende hverdagen med å lage nye reiser. Vi har bare hatt én dårlig opplevelse med reisene til Tove Voss, det var et cruise hvor hun tydeligvis hadde latt seg lure av egenreklamen til cruiseselskapet. MSC er et italiensk cruise-rederi som markedsfører seg med vekt på god mat. Dessverre var cruiset som Escape arrangerte i samarbeid med ”Glad i Mat” en fullstendig fiasko – seigt kjøtt, dårlig fisk og mangelfulle mellomretter var opplevelsen. Hele historien er på http://verdenogvi.blogspot.com/2008/09/aldri-mer-msc-cruises-fra-escape-travel.html Naturligvis klaget vi (i likhet med flere andre skuffede passasjerer), men ble fullstendig avfeid av Tove Voss, hun var ute og reiste og lagde nye turer og var fullstendig uinteressert i våre opplevelser. Det var naturligvis dumt av henne, vi reiser mye og nå går de pengene til andre selskap de neste tyve årene (som vi regner med er aktive reiseår). Foruten at vi advarer om opplevelsen, og det gjør også våre medpassasjerer som heller ikke fikk noen god respons fra Escape. 

Hvorfor har jeg skrevet denne artikkelen? Når jeg nå er så begeistret for de turene som Tove Voss legger opp kan man fundere på hvorfor jeg skriver at hun ikke lykkes. Det er faktisk mitt håp at en slik tilbakemelding kan gjøre Escape til et bedre reisebyrå. Hun er så dyktig til det hun åpenbart liker å gjøre, så hadde hun konsentrert seg om å lage reisene og latt en annen person ha ansvaret for kundene, så hadde vi fått bedre reiser her i Norge. Så det er mulig at tittelen i stedet burde vært ”Hvorfor Tove Voss ikke lykkes så godt som hun burde ha gjort”. Personlig hadde jeg ikke behøvd å bestille reiser fra England, der har min kone og jeg funnet et fantastisk godt byrå; Titan HiTours http://www.titanhitours.co.uk/ de har nettopp slike gode tematurer som Tove Voss laget, dessuten har de alltid førsteklasses hotell og en kundebehandling og oppfølging som ethvert firma kan misunne dem. Så hvis du er av den typen som liker rundreiser, slike som beskrives i Tema-katalogen til Star Tour, så kan Titan anbefales på det varmeste. 

Jagland, muslimer og terror

Thorbjørn Jagland sier i et innlegg i Drammens Tidende at han ”ikke kan utelukke at det fins islamister som står i ledtog med internasjonal terror”. Er dette en ny oppdagelse for ham? Det var i tilfelle på tide, vi andre har forstått dette i mange år, de fleste av oss siden 11. september 2001. 

Jan Tore Sanner tar en Jagland

Sanner uttaler at hvis Høyre blir mindre nå, så vil de ikke være med i en ny regjering. Dette minner mistenkelig om Jaglands berømmelige 36,9. En konge kan ønske seg et nytt folk, men når en politiker gjør det, så ender det ofte med at det er folket som får en ny politiker. Hvis ikke høyreledelsen snart klarer å samarbeide med Fremskrittspartiet så må både Sanner og de andre i toppen finne seg i at Høyre etter hvert forsvinner helt.

Jeg hater måker

Måker eier ikke samfunnsånd - skal ha, skal ha, skal ha. Jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha stemt på hvis de hadde hatt stemmerett, sier Odd Børretzen.

Det må naturligvis være SV. Mottoet ”Del godene” passer jo for alle snyltere, alle de som vil forsyne seg av det som andre har slitt og strevd for. ”Skal ha, skal ha”, det passer jo godt for alle som trodde på løftene fra Soria Moria og nå forlater Sosialistisk Venstreparti i flokk fordi ordene fra den såkalte flertallsregjeringen var tomme. 

De som ønsker å bidra med noe vil heller si: ”Skap godene”. 

Sparedusjer

I siste utgave av Grønn Hverdag skriver de om sparedusjer. Vi har prøvd to forskjellige typer, en til 69 og en til 139 og erfaringen i vår familie er entydig: Riktignok bruker dusjene 30 % mindre vann, men du blir stående 50 % lenger under dusjen for å få vasket deg ren. Jeg har sett at andre har samme erfaring, så før du investerer i sparedusj, så prøv en først. Tanken på å spare vann er besnærende, men de fungerer ikke særlig godt i praksis

Sykehusinfeksjoner

Aftenposten forteller at flere hundre pasienter dør hvert år på grunn av infeksjoner de pådrar seg på sykehuset. Mye av problemet skyldes så enkle ting som manglende håndvask. Ikke bare vasker personalet seg sjelden, de har tydeligvis ikke kunnskap om hvordan håndvasken bør utføres. Jeg satt og ventet i fire timer på sykehuset i Drammen mens min kone var på akuttmottaket. Da hadde jeg rikelig anledning til observere håndvaskingen som foregikk tre meter fra min venteplass. Over halvparten av legene gjorde følgende: Åpnet krana med fingrene, vasket seg og lukket deretter krana med fingrene. Denne krana er naturligvis en vesentlig smittekilde fra person til person. Noen få brukte et papir når de skulle lukke krana. Dette hjelper, men det er antagelig vanskelig å få gjennomført en slik selvdisiplin.

Det er over hundre år siden Louis Pasteur leverte bevis på at det fantes bakterier og gjærsopper som spredde sykdommer. Han kjempet en tapper kamp mot datidens leger som hevdet at det ikke fantes slike dyr som var for små til å kunne sees. Da Pasteurs datter skulle på sykehus for å føde, krevde han desinfeksjon av utstyr og vask av hendene til dem som skulle ta imot barnet. For at sykehuset skulle gå med på dette ble han tvunget til å underskrive en erklæring som sa at teorien om disse bakteriene bare var noe tull. Han gikk gjennom denne ydmykelsen, og både mor og barn kom fra sykehusoppholdet uten skade. Nå opplyser media oss om at infeksjonene florerer på norske sykehus, nettopp fordi man ikke tar rensligheten alvorlig. Er vi virkelig ikke kommet lengre i dag enn at vi må kjempe mot den samme uvitenhet som Pasteur slet med på attenhundretallet?

Urbefolkning

Det er en utbredt misforståelse at samer er Norges urbefolkning. Betegnelsen urbefolkning benyttes om den opprinnelige befolkningen i et land, slik som indianerne i Amerika, aboriginalene i Australia eller eskimoene på Grønnland. Samene kom hit til landet omtrent ved Kristi fødsel, da hadde Norge alt vært befolket av nordmenn i over syv tusen år. Samene må derfor betegnes som en av våre tidligste innvandringsgrupper. Hvis alle som kler seg i kostymer og bor i telt skal kalles urbefolkning, så må den betegnelsen også gjelde for enhver speidertropp her i landet.