2013-07-31

Syklister til besvær

Tone Sverreson Ørmen ønsker flere privilegier for syklistene. Hun vil ha eget vikepliktskilt slik at alle andre veifarende kan fjerne seg når hun kommer farende på sin kremsykkel. Hun klager over at syklistene faktisk må stoppe, vente, eller til og med gå av sykkelen ved veikryss. Ja, hadde det bare vært så inderlig vell, men det gjør nok ikke syklister.

Sykling i trafikken ville ikke vært så farlig hvis syklistene:
  • ikke kjørte på rødt lys
  • viste tegn når de svingte
  • ikke kjørte mot enveiskjøringer
  • ikke for mellom to bilrader som sto i kø
  • ikke vinglet fra den ene kjørebanen til den andre, så til fortauet, og deretter ut i veien igjen, alt etter hva som falt dem inn
  • respekterte vikeplikt- og stoppskilt
  • ikke skar ut foran en bil når de ønsket å svinge til venstre
  • ikke kjørte for full fart i sikksakk mellom fotgjengere på fortau eller fotgjengeroverganger

Nei, syklistene trenger ikke flere fordeler; tvert imot, de trenger å lære seg elementær respekt for grunnleggende trafikkregler. Ørmen misliker også at enkelte bilister viser syklister fingeren. Det er jo synd, men jeg må medgi at en slik handling kom meg i hu da to syklister kjørte ved siden av hverandre i veien foran bilen min, mens det var en utmerket, ubrukt sykkelsti ute til høyre. At det etter hvert ble en kø på tyve-tredve biler bak dem affiserte ikke syklistene i det hele tatt.

2013-07-30

Martin Kolberg har helt rett

Partisekretæren i Arbeiderpartiet vil ikke snu kappa etter vinden og ta individuelle hensyn. Det er slik Høyre og FrP oppfører seg, sier han. Dette har Kolberg helt rett i. Her har han satt fingeren på hovedforskjellen mellom høyre- og venstresiden i politikken. Høyre og FrP kjemper for det individuelle mennesket og dets rettigheter og muligheter, mens for Arbeiderpartiet så er det systemet som er det viktigste.

2013-07-29

Bokloven blir forsinket

En liten notis i Drammens Tidende forteller at den nye bokloven til de rødgrønne blir forsinket til etter valget. En ny regjering vil putte hele bokloven i en skuff og la butikkene selv sette utsalgsprisene. Da får kanskje jeg også råd til å kjøpe norske bøker! Hittil har jeg kjøpt e-bøker fra Amazon til en femtilapp, norske e-bøker til 3-400 kroner stykket har vært utenfor min rekkevidde. Jeg leser mange bøker, og det har vært helt uaktuelt å bruke tusen kroner på bare tre, når jeg kan laste ned et tyvetalls engelske for samme prisen. Jeg venter spent på en ny regjering som forhåpentligvis fører til anstendige priser på bøker, også her i Norge.

2013-07-28

Piratene stoppes med våpen

Piratvirksomheten utenfor Somalia har ført til at Norge vil bruke millioner av kroner for å bygge fengsel i afrikanske land; som om det vil hjelpe. ”Piratene kan ikke stoppes med våpen”, hevdes det av folk som ikke ønsker at norske skip skal forsvares. Er dette en form for politisk korrekthet fra mennesker som egentlig ikke liker de faktiske forhold? Skal norske skip fortsatt være et skattkammer for forbrytere? Et raskt søk på Internett viser at piratene ikke lengre tør røre russiske, koreanske eller kinesiske skip, hvorfor? Jo, fordi disse skipene forsvarer seg med våpen. Det piratene vil ha er penger, og beholde livet, derfor går de etter godfjotter som ikke forsvarer seg. Dette har de forøvrig til felles med andre forbrytere, de raner de svake – naturligvis gjør de det. Ønsketenkning forandrer hverken verden eller forbrytere.

2013-07-27

Derfor velger vi Erna

Noen arbeiderparti-troende kan fremdeles ikke forstå hvorfor nordmenn velger Erna fremfor Jens. Det er ikke så veldig vanskelig å forstå hvis man følger litt med. Ukentlig rapporteres det hvordan pasienter må vente i månedsvis på en enkel MR fordi de rødgrønne har gangsperre mot å bruke private laboratorier som kan gi undersøkelse på dagen. De mener at fordi vi har det så godt her i landet så bør vi stemme på Stoltenberg. Jeg husker at vår forrige statsminister, Bondevik, sa noe tilsvarende: ”Vi skulle skamme oss over å klage over forholdene her i Norge når vi har det så fint i forhold til andre land”. Han har jo for så vidt rett i dette. 
  • Vi har bedre veier enn i Botswana. Vi pleide å kunne si at vi har bedre veier enn Albania, men etter de siste åtte årene må vi utenfor Europa for å kunne si at vi er bedre. 
  • Vi har større frihet enn i Pakistan, der blir man nå sperret inne hvis man vitser om presidenten. 
  • Vi har bedre levekår enn folk i Nord-Korea eller Burma. 
  • Innbyggerne i Norge har bedre økonomi enn folk i Zimbabwe. 
  • Skolene i Norge er bedre enn det de har i Kongo.
  • Man behøver ikke søke myndighetene om tillatelse for å kjøpe pc eller mobiltelefon slik som på Cuba. 
  • Vi har fargefjernsyn; fremdeles riktignok bare som prøveordning, men det er håp om at det etter hvert kan bli permanent.
  • Vi har bedre jernbanenett enn Nigeria.  
  • Folk i Norge har det tryggere enn i Somalia.
  • Det er mer talefrihet i Norge enn i Saudi-Arabia, 
  • Vi har mer trykkefrihet i Norge enn i Afghanistan. Der blir man fengslet for å avbilde Muhammed, her har vi en utenriksminister som ber om unnskyldning hvis noen skulle gjøre det. 
  • Her er det bedre rettssikkerhet enn i Iran, der ble demonstrerende studenter nettopp henrettet. Opprørerne fra Blitz-miljøet blir aldri sittende inne mange timer av gangen. 
  • Den norske stats finanser er bedre enn i Irak, der har de tross store oljereserver foreløpig ikke klart å drive lønnsomt. 
  • Drikkevannet i Norge er bedre enn i India, der må man kjøpe flaskevann også når det ikke er på moten. 
  • Sykehusene her er vesentlig bedre enn i Rwanda. 
  • Luftforurensningen i Oslo er mindre enn i Mexico city og Beijing. 
  • Det er friere valg i Norge enn i Honduras. 
  • Her kan kvinner anmelde voldtekt uten å risikere å bli fengslet for å ha sex utenfor ekteskapet, slik som i Dubai. 

Vi har riktignok ikke politikere med de store ambisjonene på norske vegne, men til gjengjeld har de store ambisjoner på vegne av resten av kloden; helt siden Gro Harlem Brundtland fløy rundt og skulle frelse hele verden, til Erik Solheims eskapader i Sri Lanka og Gahr Støre som megler i Midtøsten, verden er ikke blitt noe bedre av den grunn. Hovedårsaken til at befolkningen flykter fra de rødgrønne er imidlertid enklere, vi ser hvordan landet vikler seg inn i et endeløst, offentlig byråkrati og håper på at en ny regjering har andre målsetninger enn «flest mulig ansatt i offentlig virksomhet».

2013-07-26

Privatisering gir kvalitet

En av de store forskjellene mellom høyre og venstresiden i norsk politikk er hvorvidt man er villig til å slippe til private aktører, eller om alt skal drives av ”det offentlige”. Av en eller annen grunn har LO stilt seg på Ap’s side og ønsker at så mye som overhodet mulig skal utføres av selskaper som eies av kommune eller stat. Burde man ikke i stedet ha som målsetning at man skal finne muligheter og løsninger som kan gi både ansatte og kunder bedre forhold? Man behøver ikke gå lengre enn til Sverige for å se at for eksempel private sykehjem fungerer aldeles utmerket; norske pensjonister har flyttet dit for å få en verdig alderdom. Man kan se til England for å oppdage hvordan et ineffektivt, byråkratisk og dyrt offentlig jernbanesystem ble erstattet av effektive, rimelige og konkurransedyktige private løsninger. Det er veldig få, unntatt troende kommunister, som ikke ser at private driver dagligvarebutikker, rørleggerfirmaer og frisørsalonger bedre og rimeligere enn det offentlige kunne ha gjort. Hvorfor kan ikke syke og gamle mennesker få samme kvalitet på sin behandling, som man forventer at bilen får når man setter den inn på et verksted? 

KVALITETSKONTROLL

I alle virksomheter er kontroll med kvalitet, utførelse og resultat viktig. De fleste vil innse at man ikke kan kontrollere seg selv, da støter man på det kjente ”bukken og havresekken” problemet. Når det offentlige både skal eie, drive og kontrollere virksomheten, går det ofte galt. Det er dessverre et skremmende stort antall tilfeller hvor det viser seg at det offentlige ikke kontrollerer, eller de lar det ”slippe igjennom” når det gjelder sine egne bedrifter, virksomheter og etater. Dette er gjerne årsaken til de mange skandaler man har i offentlig virksomhet; et typisk eksempel er den kjente vannverkssjefen på Romerike. Enhver privat bedrift som hadde drevet på dette viset, ville blitt stoppet temmelig raskt, men fordi det var en kommunal bedrift så ble revisor overstyrt, lokalpolitikerne fikk bein, og det ble ikke ryddet opp før avisene (som er private) gransket saken. Se også på pillerotet som forekommer på sykehus og sykehjem – hadde dette vært privat, så ville offentlige organer umiddelbart tatt hensyn til menneskers liv og helse og krevd endringer, men fordi politikerne har laget systemet og offentlig ansatte byråkrater driver virksomheten, så blir dessverre systemet viktigere enn enkeltmennesket. Andre eksempler er Statoil som kan diktere sine egne forretningsbetingelser og DnB NOR som gir Statsministeren beskjed om hvordan regelverket skal utformes. Det ble nettopp avslørt at Oslo kommune hadde gitt ”sin egen” bedrift Oslo Sporveier millioner av kroner i ulovlig støtte, slik at den kunne utkonkurrere det private alternativet.

KLAGER

Når en privat bedrift gjør en feil, kan man henvende seg til Forbrukerrådet og få hjelp og veiledning. Når en offentlig bedrift gjør en feil, toer de sine hender – Forbrukerrådet kan ikke hjelpe. Går det galt med bilen din, har du NAF i ryggen. Problemer med banken, Finansklagenemnda kan hjelpe. Reisebyrået sendte deg til feil hotell eller flyselskapet rotet bort bagasjen, Reklamasjonsnemnda tar saken. Får du feil behandling av en offentlig innstans eller et offentlig kontor står du helt alene. Offentlige byråkrater har ressurser til å kjøre en sak om feilparkering på 540 kroner helt til Høyesterett, og du som privatperson må pantsette huset for å kunne stå imot. Forbrukerrådet tok for seg kommunenes prislister på Internett, halvparten av dem var gale. Hvis en privat butikk oppgir for lav pris har Høyesterett bestemt at de er fanget og må selge varen til den oppgitte prisen. Hvis du tror at det samme gjelder for kommunale tjenester – ha ha, glem det. Rapporten forteller at 54 norske kommuner har uakseptabel dårlig service. Bare hver tredje kommune gir god nok service til kundene. 50 kommuner styrer så dårlig at de er satt under statlig administrasjon på grunn av økonomiske problemer (Robek-lista). Det ble nettopp publisert informasjon om at det har skjedd femti tusen lovbrudd offentlig virksomhet. Takk og pris for at Adecco er privat, det er eneste årsaken til at regelbruddene er blitt avslørt. Hvis Adecco hadde vært en offentlig virksomhet, ville vi sett at alle, fra arbeiderpartipolitikere og kommunalpamper til LO-tillitsvalgte hadde satt store ressurser inn på å kamuflere og bortforklare forholdene.

FORANDRINGER


Verden forandrer seg, og vi med den. Enhver privat bedrift må kunne snu seg raskt for ikke å bli forbikjørt av konkurrenter. Det skaper entusiasme blant de ansatte og gode produkter for kundene. Det heloffentlige organet NAV har omorganisert seg i 5 – fem – år, og ingenting tyder på at de blir ferdige i overskuelig fremtid. Innlegg i avisene tyder på at de verken kan tilfredsstille kundene eller de ansatte. Det er bare monopoler som kan slippe unna med å ta høye priser og levere middelmådige produkter. Konkurranse gir høyere kvalitet, lavere priser og bedre service. 

2013-07-25

Offentlig helsevesen – en fiasko

Etter seksti år med sosialdemokrati har vi fått et todelt helsevesen. Et raskt og enkelt for de som har penger, og en endeløs kø for oss vanlige mennesker, vi som ikke kjenner noen av nyadelen (politikerne). Tidligere helseminister Hansen var som kjent på telefonen til sykehuset umiddelbart da en venn av ham trengte legehjelp. Politikerne selv vil naturligvis aldri behøve å stå i helsekø; helt siden Gro Harlems dager har de hatt stående permanent tilgjengelig plasser i tilfelle de har behov for leghjelp.

Det kommer av og til innlegg i DT som takker Drammen sykehus for behandlingen. De har antagelig fått øyeblikkelig hjelp, ikke alle er like heldige. Jeg har store smerter i den ene foten. Flere uker etter røntgenundersøkelsen fikk jeg brev fra Drammen sykehus (SBHF), de lover å se på den i løpet av tre måneder, og jeg kan behandles seks måneder etter dette – hvis det ikke blir utsettelser. Jeg må altså gå rundt og ha vondt i foten i ett år før jeg kan få hjelp. Drammen private sykehus kan ta meg inn i løpet av to uker, men de får ikke lov av helsedepartementet. Er de sadister i Arbeiderpartiet fordi de ikke lar folk få hjelp, eller ligger det noe annet bak?

Et raskt søk på Internett viser at det offentlige Drammen sykehus ligger nederst på listen over pasienttilfredshet, de har også et unormalt stort antall ”uønskede hendelser”. Her er et par eksempler fra Helsetilsynet: ” Vestre Viken HF, Kirurgisk klinikk, Drammen sykehus, sikrer ikke forsvarlig behandling av hofteprotese- og hoftebruddpasienter.” ”SBHF, har ikke etablert et journalsystem som bidrar til å dokumentere faglig forsvarlig behandling.” ”Helseforetakene har ikke tatt uønskede hendelser på alvor. De har ikke vært flinke nok til å melde ifra og har ikke vært gode nok til å lære av feilene.” og kanskje det mest skremmende sitatet: ”Vi kjenner ikke omfanget av uønskede hendelser i helsesektoren i Norge.” De er også blant de sykehus her i landet som har lengst ventetid. Hva er det vi i distriktet har gjort for noe galt siden vi blir behandlet så dårlig? Vi betaler allerede mesteparten av de pengene vi tjener i skatter og avgifter, vi har en oljeformue som er rekordstor – hvorfor er de rødgrønne politikerne så smålige at de ikke unner svake og syke mennesker hjelp? Drammen private sykehus ligger på topp i pasienttilfredshet, men sosialistene unner av en eller annen merkelig grunn ikke drammenserne anstendig legehjelp.

De rødgrønne har nærmest religiøse motforestillinger mot at vi skal kunne få hjelp hos profesjonelle, effektive private sykehus. Men det gjelder andre regler for nyadelen (politikerne) – kan man tenke seg at ministrene skal gå og ha smerter i et år før de får hjelp? Ville nåværende helseminister fra Arbeiderpartiet selv finne seg i å gå et år med smerter? Nei, han gjør ikke det - Gahr Støre og familien bruker private sykehus.


Det er jo en viss rettferdighet i at folk som stemmer Ap eller SV må stå i helsekø, men hva med alle oss som er uskyldige, og aldri har stemt sosialistisk i vårt liv.

2013-07-24

Kvotering og katastrofer

De rødgrønne hyller kvotering som en løsning i seg selv. Vi er vel kjent med kjønnskvotering til styreverv og innvandrerkvotering til offentlige stillinger. Dette innebærer at man ikke skal ansette den best kvalifiserte til jobben, men den som tilhører et mindretall. Nå kom Stortingsmelding nr. 20 hvor man legger opp til at det skal kvoteres inn folk til ingeniørutdannelse, uansett forkunnskaper. Norge mangler ingeniører og Arbeiderpartiet vil øke antallet, uansett om de er kvalifisert eller ikke.



Nylig kollapset en bro i Trondheim, dette er bare én av mange ulykker på tekniske anlegg. I Nordsjøen blir konsekvensene store når det slurves med den tekniske sikkerheten. Mange vil fremdeles huske de forferdelige konsekvensene av BP’s utblåsning i Mexico-bukta. Mange ulykker kan unngås hvis man ser på kvaliteten av de ansatte og ikke bare kvantiteten. Tenk selv, hvis du blir syk og trenger en kirurg. Vil du virkelig ha en lege som har fått jobben fordi vedkommende tilhører en minoritetsgruppe og er kvotert inn, eller vil du ha den dyktigste kirurgen som kan oppdrives? Vår helseminister fra Arbeiderpartiet gav selv svaret på dette; Jonas Gahr Støre bruker private sykehus til seg selv og sin familie, han vil ikke ta sjansen på å la seg behandle av en lege som er kvotert inn.

Man kan kvotere inn personer i politikken, der har man tydeligvis ikke behov for kompetanse. Men til ingeniøryrker, legestand, elektriker- og rørleggerbransjen bør kvalifikasjoner og ikke gruppetilhørighet telle; både ved ansettelse og ved opptak til skolene.

2013-07-23

Investere i veier i Norge - eller i aksjer i utlandet

Vårt felles oljefond spekulerer i aksjer på verdensbørsene. Når dette markedet stuper, så forsvinner verdiene i ”Statens pensjonsfond utland”. Hvorfor kan vi ikke gjøre som FrP foreslår; å investere i varige verdier som veier, jernbane, sykehus og utdanning. Mens andre land bygger opp kommunikasjon, helsevesen og utdanningssystemer, så sparer vi oss til fant. Uansett om aksjemarkedet går opp eller ned, så vil Norge tjene på å bygge opp infrastrukturen – noen av alle milliardene burde settes av til disse formålene.

2013-07-22

Samer og reinsdyr

Aftenposten rapporterer om hvordan tusener av tamrein sulter i hjel på Finnmarksvidda. Landbruksministeren ønsker å tvangsslakte dyr for å stoppe unødige lidelser. Reinsdyrnæringen går sterkt i mot denne reguleringen, med henvisning til at de tilhører urbefolkningen og derfor har spesielle rettigheter. Lokalbefolkning i Finnmark har tidligere prøvd å legge ut mat til de utmagrede reinsdyrene, også dette ble stoppet av samene. Det viste seg at de fikk bedre erstatning for en rein som sultet i hjel enn om den slaktet. Samenes krav om å være urbefolkning er forøvrig en utbredt myte. Betegnelsen urbefolkning benyttes om den opprinnelige befolkningen i et land, slik som indianerne i Amerika, aboriginene i Australia eller eskimoene på Grønnland. Samene kom hit til landet omtrent ved Kristi fødsel, da hadde Norge alt vært befolket av nordmenn i over syv tusen år. Samene må derfor betegnes som en av våre tidlige innvandringsgrupper.

Denne reindriften kan sammenlignes med den bestialske slaktingen av hval som færøyingene bedriver.

Blodbadet i gang
Den tradisjonelle hvalfangsten på Færøyene er i gang.



2013-07-21

Hvem får nei?

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har høstet storm ved å fortelle at vi ikke kan helbrede alle for alt, og vi kan ikke bruke ubegrenset med penger for å holde døende personer i live. Byråkratene nevner en grense på 425 000 kroner. Det er beløpet vi kan bruke på en pasient i ett år. I stedet for å diskutere et slikt pengebeløp (vi er jo verdens rikeste land osv.) kunne man vurdere hvem man faktisk bør hjelpe. Personlig har jeg intet ønske om å få forlenget livet med noen uker eller måneder ved at samfunnet bruker store ressurser, og jeg må tilbringe den siste tiden som et laboratoriedyr tilkoplet både slanger og rør. Da vil jeg heller dø med verdighet, med smertestillende medikamenter og helst hjemme i min egen seng. Det bør satses penger på de menneskene som fremdeles har flere år igjen, men må ha rettet opp feil og mangler med kroppen. 

Våre politikere har dessverre skapt skammelige helsekøer hvor pasienter blir dårligere, blinde eller til og med dør mens de står i kø for en behandling som kunne fått dem tilbake i arbeidslivet og til en meningsfylt tilværelse i mange år. Denne behandlingen er tilgjengelig, men blir avvist av vår rødgrønne regjering fordi det er private sykehus som gir løsningen. Dette tok for eksempel arbeiderpartipolitikeren Karita Bekkemellem konsekvensen av da hennes mann ble syk; de betalte selv for kreftundersøkelsen. Det er tragisk at vi har en regjering som av ideologiske grunner bekjemper et effektivt sykehusvesen.


2013-07-20

Signaler fra rettssamfunnet

Fengselet skal leie inn kamerater til Behring Breivik, slik at han ikke blir isolert fra samfunnet. Disse skal spille sjakk, kort og prate med ham, og selvsagt også trene sammen med ham, slik at han ikke bare blir sittende passiv. Mangt et menneske som vansmekter i sine siste leveår, ensom og forlatt på et sykehjem, kunne ønske seg en slik omsorg. Fra tidligere har vi hørt at Breivik har sin egen «leilighet» med eget arbeidsrom, soveværelse og treningsstudio. Her har han tilsyn 24 timer i døgnet og rask respons hvis han for eksempel skulle få behov for lege eller tannlege. Det er synd at eldre mennesker i Norge ikke har like ressurssterke forsvarere og talspersoner som det våre forbrytere har. Kanskje våre myndigheter nå burde bekymre seg litt. Det er muligens ikke like greit at pleietrengende eldre «tar en Breivik» og skyter vilt rundt seg for å få tilsvarende oppmerksomhet. I Drammen er det for eksempel ikke sykehjemsplass til en 94 år gammel syk kvinne. Men hun har jo arbeidet og betalt skatt hele livet; tenk hvordan hun føler seg når hun hører hvordan en massemorder blir behandlet.

2013-07-19

Ukvemsord

Det forbauser meg stadig at folk som bruker skjellsord i debatten når andre mennesker har meninger de ikke er enig i. Det siste året har jeg sett innlegg som beskriver motparten som dum, uopplyst, tøvete, bare rør, tankeløs, uvitende, og så videre. Dette viser jo en manglende respekt for andre mennesker og deres meninger, og det er heller ingen konstruktiv debattform. Forstår virkelig ikke folk at slik språkbruk bare slår tilbake på dem selv og gjør selve debattinnlegget useriøst? Det ser hovedsakelig ut til å være folk på venstresida som bruker denne taktikken, sist leste jeg et innlegg som beskyldte motparten både for å lyve og for å trenge personlig hjelp; bare fordi vedkommende hadde en annen mening. Mulig at den slags polemikk gjør seg i radikale studentkretser, men i en sivilisert debatt virker det ganske så avslørende – enten mangler vedkommende argumenter, eller så har de liten tro på sin egen fremstillingsevne. Det minner om et notat en arbeiderpartipolitiker gjorde i margen på sin tale på landsmøtet; ”Svakt argument, hev stemmen og slå i bordet”. Jeg vil naturligvis ikke at innlegg skal sensureres, men enkelte personer trenger åpenbart å beskyttes mot seg selv. Man mister jo respekten for folk som er så ubehjelpelige at de må ty til den slags utskjelling.


Hadde de enda kunnet komme med noen elegante fornærmelser, slik som engelske politikere: ”Jeg sto og ventet på min motstander, da ankom det en tom drosje og ut steg han.”; ”Han bruker statistikk som en fyllik bruker en lyktestolpe – som støtte i stedet for som opplysning.”; ”Han innfridde den mangel på forventninger som ble stilt til ham.” eller ”Han snublet over sannheten, men så plukket han seg opp og gikk videre som om ingenting hadde hendt.” Dessverre er det sjelden vi har gleden av tilsvarende formuleringer her i Norge, men vi har jo Thorbjørn Berntsens ”Når jeg hører Carl I. Hagen, så blir jeg svett i øra”. Einar Førde, Jan P. Syse, og C. J. Hambro var nordmenn som hadde ypperlig formuleringsevne, trist at vi ikke har noen tilsvarende størrelser i dag. Det blir liksom ikke svung over det når vår stasminister Stoltenberg sier: ”For det første er det styrene som vedtar opsjonsprogrammene. Nå har vi sett at programmene har utviklet seg i gal retning. Å endre reglene når verden forandrer seg er ikke et utrykk for dobbeltmoral.” Men man får jo de politikere man fortjener sies det, men det er trist at de ikke kan komme med noe bedre enn denne type svada. 

2013-07-18

Æres den som æres bør

Jens Stoltenberg har tidligere blitt kritisert (både av tilhengere og motstandere), for å være en veik og passiv leder. Nå har han etter 22. juli – naturlig nok – sett sørgmodig ut og holdt triste taler, det er en rolle som han er perfekt i. Det er imidlertid ikke Stoltenberg som står bak disse velskrevne talene som er fulle av empati. Æren for dette bør gå til statssekretær Hans Kristian Amundsen som ble headhuntet fra sin stilling som sjefsredaktør i avisen Nordlys. Her var han kjent for å skrive gode og treffende artikler som kunne være verdt en Pulitzerpris. Etter hvert som Norge kommer tilbake på skinnene og den daglige politikken og administrasjonen erstatter sorgen etter massakren på Utøya, ser vi at den rødgrønne regjeringen er akkurat like handlingslammet som den har vært tidligere. Senterpartiets olje- og energiminister Ola Borten Moe vil bygge ut og produsere mer olje, gass og kull, SV prøver å slippe å sluke flere kameler mens gallupen raser nedover, Jens Stoltenberg prøver fortvilet å styre sammen med disse to motpolene. Da hjelper det ikke hvor mange av Amundsens velskrevne taler som han har lært seg; det å være en klok, dyktig og handlekraftig leder krever noe mer.

2013-07-17

Lekkasjer av hemmelige dokumenter

I utgangspunktet skulle man tro at lekkasjer av taushetsbelagt informasjon er skadelig for landet og må straffes. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd har imidlertid en tankevekkende artikkel i Aftenposten, hvor hun peker på at disse lekkasjene kan tjene som en sikkerhetsventil i demokratiet og avsløre klanderverdige forhold. I en diktaturstat vil slike lekkasjer straffes med fengsel og ofte døden; dette skjer i Russland, Nord-Korea og Kina. USA har plassert soldaten som lekket dokumenter til WikeLeaks under militær straffeforfølgelse, selv om media over hele verden, blant annet Aftenposten har publisert deler av dette stoffet som både er aktuelt, bør publiseres, og som det ikke er noen sikkerhetsmessig grunn til å hemmeligholde. 

Tilsvarende forhold har vi her i landet. Statsråd Audun Lysbakken fra SV har prøvd å hemmeligholde korrespondanse mellom seg selv og den sosialistiske ungdomsorganisasjonen han bevilget penger. Slike makthandlinger som ”å hemmeligholde” eller ”journalføre i ettertid” er klanderverdige forhold som ofte bare kan avsløres ved lekkasjer. Det er derfor klart at media som føler sitt ansvar vil publisere informasjon om slike uhumskheter, samtidig som de ivaretar personvernhensyn i den grad det er nødvendig. Dette bør kunne skje uten at varsler eller journalister risikerer forfølgelse fra politiske eller juridiske instanser.

2013-07-16

U-hjelp som virker

Kina bygger i Afrika. Kineserne kommer med kunnskap, kapital og vilje til å handle med og å ansette afrikanerne. Dette er en utrolig kontrast til den u-hjelpen som Norge har drevet med de siste femti årene. Ut ifra en misforstått avlatsholdning, eller for å få den gode følelsen av å hjelpe, så har vi delt ut millioner på millioner av kroner til fattige mennesker i utviklingsland. Diskusjonene blant politikerne har alltid vært: ”Hvor mye kan vi gi”, aldri ”Hvordan kan midlene gi mottakerne mulighet til å stå på egne ben”. Dessverre har resultatene ofte vært stikk imot alle de gode forsettene vi har hatt. År etter år har vi trent opp innbyggerne i u-land til å bli passive bistandsmottakere.

De siste årene har Kina vist at det finnes en annen vei for å lede Afrika ut av elendigheten. Kineserne gir seg ikke ut for å være veldedige, de ønsker å drive forretning – og det virker. Her hjemme har Fremskrittspartiet i mange år stilt spørsmålstegn ved vår statlige uhjelp, og de er hele tiden blitt latterliggjort; ”Ønsker ikke FrP å hjelpe den tredje verden?” sier et kor av kritikere. Disse personene har alltid kritisert dem som ønsker å handle med afrikanerne i stedet for å gjøre dem til sosialmottakere. Hva sier disse de nå om Kinas suksess i Afrika? Kan de se objektivt på at dette faktisk hjelper afrikanerne, eller vil de kom med de vanlige bortforklaringene?

Norge sprer u-hjelpsmidler ut over nesten halvparten av alle land i verden, og det er minimal kontroll med hvordan pengene blir brukt. Ofte går de rett inn i statskassen til korrupte regimer. Det har ikke manglet forskningsrapporter om norske u-hjelpsfiaskoer og pengebevilgninger som har vært til skade for mottakerland ved å sementere korrupte regimer. Men rapportene blir ignorert av Erik Solheim, Jonas Gar Støre og hele KrF. Det er faktisk litt pussig at de politiske partiene som er ivrigst til å bevilge penger til u-hjelp også er blant dem som lager det strengeste lovverket og de høyeste tollmurene for å hindre fattige land å selge varer til oss. Handel har løftet fattige land ut av hengemyra og gitt innbyggerne nye muligheter og en bedre fremtid, men ikke med Norge. Her vil vi heller ha den selvtilfredse følelsen av å gi almisser.

Norsk u-hjelps historie har mange triste eksempler; Ap og SV bevilget for eksempel store summer til president Mugabe. På nittitallet ble han hyllet av hele den norske venstresiden. Alle, fra RV, via SV og til AP var stolte over at det ble dannet en sosialistisk stat i Afrika. Millioner på millioner av kroner ble sendt i u-hjelp, pengene forsvant og innbyggerne var like fattige og sultne, mens presidenten og hans hoff ble rikere og rikere. Noen få kritiske røster pekte på hans enorme pengeforbruk, vilkårlige styre og mangelen på kontroll av hva norske skattebetaleres penger ble brukt til – men det hjalp ikke. Enda mer fantastisk er det kanskje at Norge fremdeles sender u-hjelp til dette korrupte regimet, og UD innrømmer at de aner ikke hvor pengene tar veien. Man skal være svært naiv for ikke å innse at når man strør milde gaver ut over et land som er i en slik forfatning som Zimbabwe, så vil en betydelig del forsvinne i korrupsjon. Hvorfor gjør vi dette? Det skal ikke utelukkes at politikerne har vikarierende motiver for sin handlemåte. Det er ingen tvil om at det gir en god følelse i hjertet å gi penger til fattige mennesker. Det er også mange nordmenn som har store inntekter og konsulenthonorarer fra det norske hjelpesystemet. Hvis den tredje verden gjennom handel blir velstående, da forsvinner muligheten til å vise hvor snill og god man er; og Kristelig Folkeparti måtte innrømme at en av deres virkelig store flaggsaker, faktisk er en fiasko.

Personlig ønsker jeg kineserne lykke til. Det ser ut som om de klarer den jobben som Norge har mislykkes i. Nemlig å skape en levedyktig fremtid for afrikanerne. At kineserne samtidig tjener mange penger er, som amerikanerne sier det, bare pynten på kaka.


2013-07-15

Skatt og rikinger

Jan Christensen skriver i Drammens Tidende at det norske skattesystemet favoriserer firmaer og rikfolk på bekostning av vanlige lønnsmottakere. Det har han helt rett i, og siden Arbeiderpartiet med et par korte unntak har styrt Norge nesten sammenhengende siden andre verdenskrig, er det tydelig hvem som har skylden for dette. Det har en naturlig forklaring; Ap ønsker at mest mulig penger skal leveres inn til det offentlige, og da lønner det seg naturligvis å beskatte flest mulig, ikke de få rikingene som likevel er gode venner med ledelsen i partiet. Det er ikke sjelden å se Jens Stoltenberg eller Jonas Gahr Støre i kokkelimonke med Stein Erik Hagen og tilsvarende personasjer. Så Christensen har helt rett, hvis vi vanlige folk skal få bedre kår må vi stemme på noen som tenker annerledes, for eksempel Fremskrittspartiet.

2013-07-14

Privatisering gir kvalitet

På det private sykehjemmet i Lier er beboerne fornøyd, her får de det livet de ønsker å leve. Men i krokene surmuler LO; fagforbundet er av en eller annen merkelig grunn livredd for alle former for privatisering. ”Det gir dårlige arbeidsvilkår for de ansatte”, sier Astrid Isene fra organisasjonen. Man kan naturligvis imøtegå dette med at institusjonen er til for beboerne og ikke for de ansatte, men det finnes andre og bedre argumenter. Tror virkelig fagforbundet at beboerne på sykehjemmet hadde vært fornøyd hvis de ansatte gikk og rundt og gremmet seg over dårlige arbeidsforhold? Nei, både beboerne (kundene) og de ansatte er best tjent med private bedrifter. Stadig avsløres det i media hvordan frustrasjoner, intriger og dårlige arbeidsforhold herjer på offentlige arbeidsplasser. Det er bare konkurranse som gir høyere kvalitet, lavere priser og bedre service. Dette skaper igjen bedre forhold for de ansatte; ingen privat bedrift har råd til å ha misfornøyde ansatte, det er bare offentlige byråkratier som kan vakle videre uansett arbeidsvilkår. Se på Drammen sykehus hvordan det går når politikere får lage offentlige monopoler, en privat bedrift som drev på samme måte ville forlengst vært erstattet av dyktigere konkurrenter.

2013-07-13

Skatt skaper allergi

SV mener at eiendomsskatt fremkaller allergiske reaksjoner og vil derfor døpe den om. Shahriyar Boluri (SV) har helt rett; hver gang skattekåte politikere finner på nye avgifter, så får jeg kløe. Kanskje vi kan kamuflere begrepet ved å omdøpe det til solidaritetsavgift, eller kanskje luksusavgift. Det var jo svært vellykket da Ap innførte luksusavgift på bil, og folk som er rike nok til å eie sin egen bolig bør jo i solidaritetens navn betale mer penger til fellesskapet.

2013-07-12

Prisen på et menneskeliv

Prioriteringsrådet for helsevesenet mener at en pasient ikke skal koste mer enn ca. en halv million kroner i året. Rådet ble nedsatt av de rødgrønne fordi vi har begrensede ressurser og derfor må prioritere sterkt. Når man ser at Martin Kolberg har sørget for seks millioner kroner hvert år til sitt barnebarn, så bør det stilles spørsmålstegn ved hvordan reglene utformes. Er det et generelt unntak for venner og slektninger av Arbeiderpartiet og SV (slik vi har sett endel tilfeller i det siste), eller er det slik at det er et regelverk for politikere og et annet for oss vanlige mennesker; slik det er med pensjonslovgivningen, hvor politikerne har gitt seg selv et indeksjustert pensjonssystem som langt overgår hva andre kan drømme om. Lier kommune sliter jo for tiden med økonomiske vanskeligheter og må begrense både hjemmehjelp og sykehjemsplasser. Det er klart at en utgift på seks millioner kroner i året til én person fører til at det må strammes inn på andre områder. Når Kolberg likevel forsyner seg så grådig av felleskassa, så må man tenke på Arbeiderpartiets gamle slagord: «Alle er like, men noen er likere enn andre».

2013-07-10

Kunsten å skape misfornøyde kunder

Maxbo har bombardert oss med informasjon om sine maximale dager – fra onsdag til lørdag skulle det være flotte tilbud i jernvarebutikken. Egne annonseblader og helsider i avisene forteller oss om enestående muligheter hvis vi bare besøker butikkene. Dum som jeg var, reiste jeg til Maxbo i Lier for å kjøpe en av disse tingene; over tusen kroner i avslag, vel verdt å ta med seg. Kvart over ti på morgenen var jeg i butikken og lette etter produktet, men fant ingenting. Jeg fikk til slutt kontakt med to jenter i informasjonen og spurte hvor den var plassert. ”Nei, den forsvant allerede klokka ti”, svarte en av dem. ”Allerede etter tre timer, hvor mange eksemplarer hadde dere – fire?” spurte jeg. Men de bare flirte. Takk for meg Maxbo, jeg reiser til Bauhaus neste gang, i stedet for å la meg lure på det viset.  

2013-07-09

Dårligere pensjon – for folk flest

Nå må de som er unge jobbe til de blir nesten 80 for å få samme pensjon som man hadde tidligere. De rødgrønne politikerne har målbevisst svekket pensjonen for folk flest. Hvert år blir pensjonen underregulert i forhold til prisstigningen, pensjonister som bor sammen får redusert pensjonen sin, beløpet blir redusert med levealderjustering og eldre arbeidsløse blir tvunget til å ta ut i pensjon i stedet for å gå på dagpenger til de blir 67 år. Torgeir Micaelsen fra Arbeiderpartiet forsvarer dette ved å si at folk lever lenger og vi må redde pensjonen for fremtidige generasjoner. Dette påstår han til tross for at pensjonen er noe hver enkelt selv faktisk har betalt inn, og Statens pensjonsfond er verdens største. Ingen andre land har slike muligheter som Norge, likevel reduserer de ikke opparbeidede pensjoner. Carl I. Hagen vil gå til sak for å fjerne denne urettferdigheten, vi kan bare ønske ham lykke til. 

Vi får glede oss over at politikernes pensjon er like god som før; Torgeir Micaelsen opparbeider seg full pensjon etter 12 år på Stortinget, han har én periode igjen, så når han er snøtt 40 år gammel har han sikret seg en inflasjonsregulert generøs pensjon som vi andre bare kan drømme om. Det er i slike stunder at jeg angrer på at jeg ikke tok imot tilbudet jeg fikk for noen år siden om å bli profesjonell politiker. Men jeg takket nei, fordi jeg fant at jeg manglet de tre vesentligste kvalifikasjonene; smålighet, grådighet og en ubendig trang til å detaljbestemme over andre mennesker.

2013-07-08

Nå er det OL igjen - det kan bli tidenes spleiselag.

Vinter-OL på Lillehammer var en suksess som kostet 12 milliarder kroner, hovedsakelig betalt av Staten (det vil si skattebetalerne). OL i Oslo vil bli mer enn dobbelt så dyrt, og finansieringen er foreløpig usikker. Nå har vi i Norge muligheten for å gjennomføre tidenes spleiselag; den fornuftige løsningen er naturligvis at Staten, Idretten og Oslo kommune betaler en tredjedel hver. Idretten og kommunen vil naturligvis at skattebetalerne skal betale hele selskapet, og har derfor lagt opp til en fantastisk fest. Det er lett å være gavmild når man bruker andre folks penger, og olympiadeplanene blir sikkert mer edruelige hvis partene selv også må bidra med noe. På engelsk har man et godt uttrykk: «Put your money where your mouth is»; det betyr at man må satse med egne penger, og ikke bare komme med store ord. Så hvis Oslo kommune og toppene i Idretts-Norge er overbevist om at OL er et godt prosjekt, så vil de naturligvis bidra med hver sin tredjedel – og så kan Staten bidra med den siste tredjedelen til festen i 2022.

2013-07-07

Skattebetalere er mennesker de også

Hvis du mottar en konvolutt fra et selskap som kaller seg «Ligningskontoret», så ikke sprett konvolutten. Dette kontoret prøver hvert eneste år på samme tid av året å lure uskyldige nordmenn for millioner av kroner. Brevet du mottar påstår at du skylder dem penger; penger som skal brukes til – etter deres mening – ditt beste. Dette er ikke sant! Pengene brukes til å subsidiere bønder, operagjengere i Oslo og et enormt ineffektivt byråkrati. Dine surt ervervede penger blir lurt fra deg for så å bli spredd utover som milde gaver. Denne organisasjonen påstår at de tar penger fra din lønn og sparer dem for deg til du blir eldre. Dette er heller ikke sant! Tilsvarende pyramideselskaper som T5PC, World Games, Green Planet og salg av klimakvoter har lang erfaring i slik svindel. Disse har lurt uskyldige nordmenn for milliarder av kroner. Nå er du advart, ikke bli en av dem.

2013-07-06

Holdningssensur i mediene

I likhet med mange andre kommentatorer ironiserer journalist Arild R. Hansen over høyreorienterte debattanter som ikke får slippe til i mediene. Selv om jeg tilhører høyresiden, og har problemer med å få inn artikler som ikke er PK (politisk korrekte) misliker jeg sterkt at synserne plasserer meg i samme boksen som Breivik, Fjordmann, Vigrid og så videre. Jeg kan levende tenke meg hvordan Hansen, Stanghelle, Aarebråt eller Åmås ville reagere hvis man putter dem i samme boks som Norsk Kommunistisk Parti, AKP (m-l) eller partiet Rødt. Jeg skal beskrive hvordan Norges ledende avis Aftenposten behandler leserinnlegg etter at de fikk en sjefsredaktør som er kommunist.

Ledende Fremskrittspartifolk som Siv Jensen eller Per Sandberg får inn ett innlegg om en kontroversiell sak. De neste ukene flommer avisen over av innlegg fra kjente kulturpersoner som sabler ned FrP’s meninger. Innlegg som forsvarer FrP blir automatisk refusert, derved ser det ut som om ingen andre har partiets standpunkter. Journalistene kan så lene seg tilbake og si: ”Se hvordan debattørene slakter Fremskrittspartiet”. Rett som det er kommer det innlegg hvor FrP blir koplet til ”brune meninger”, NS eller nynazistiske bevegelser. Slike innlegg om Høyre eller Ap ville automatisk bli refusert, men det ser ut til at negative meninger om Fremskrittspartiet ukritisk får plass. Enda verre – ethvert innlegg som forsvarer FrP blir refusert, slik at det skal se ut som om det bare er FrP-ledelsen som forsvarer partiets standpunkter.


Norske journalister kan gjerne fortsette å påstå at de behandler alle likt, men særlig troverdig er det ikke.

2013-07-05

Hva er best, bru eller tunnel

Branner og medfølgende stengingen av Oslofjordtunnelen skaper stadig debatt. Men man kan ikke trekke konklusjonen at bruer alltid er bedre enn tunneler på grunn av dette problemet. Se på Strømsåstunnelen eller Bragernestunnelen, de kunne ikke godt vært erstattet med bruer. Grunnen til at det i sin tid ble bru over, i stedet for tunnel under Drammenselva, var handlingslammelse fra daværende ordfører Lise Christoffersens side. Hun snuste på en tunnelløsning, hun ønsket seg en tunnelløsning, og hun snakket om en tunnelløsning. Hun gjorde imidlertid ikke noe konkret eller målrettet for å realisere en tunneløsning. Hadde hun gjort det, så hadde vi sluppet ”betongmonstret” fra 1970 og det massive tomtearealet som brua legger beslag på. Det er ingenting som tilsier at den tunnelen ville hatt slike problemer som Oslofjordtunnelen har.

Trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen kan fortelle at det er vesentlig sikrere og tryggere å kjøre i en tunnel enn å kjøre på landevegen. I tunneler er det ingen kryss, ingen elger og ikke snø, salting eller is. Tunneler må imidlertid konstrueres og bygges riktig, det har dessverre ikke skjedd med Oslofjordtunnelen. Det skulle vært to løp, og stigningen skulle vært tilpasset tyngre lastebiler. Den burde naturligvis heller ikke munne ut i tettbebygd strøk. Norge har råd til å lage ordentlige tunneler (og for så vidt også anstendige veier ellers), men vi gjør det ikke fordi regjeringen i stedet har valgt å salte ned pengene våre i et enormt oljefond i utlandet.

2013-07-04

Sentrumsutvikling i Lierbyen?

Vår nye ordfører forteller at kommunen svært gjerne vil ha flere bedrifter i Lierbyen. Det virker ikke slik. I mange år har Liers politikere lagt ned mye arbeid for å fjerne private forretninger. Det har vært så målbevist at jeg trodde faktisk at det var en ønsket utvikling, men nå forstår jeg at det ”har bare blitt sånn”. På fagspråket heter dette ”management by happening” og er velkjent i bedrifter som har svak ledelse. For tiden er det politisk korrekt å mislike biltrafikk i byer og tettsteder. Dessverre er det fremdeles sammenheng mellom årsak og virkning, og hvis man vil ha et yrende sentrum og en levende landsbygd, så må man akseptere bilen selv om det ikke er PK (politisk korrekt). 

Gjennom lang tid har bilistene fått dårligere og dårligere kår i Lierbyen. Dette har ført til at kundene i stedet reiser til Liertoppen, CC eller Gulskogen, hvor parkeringsplassene er mange og gratis. I Lierbyen er fremkommeligheten for biler år for år blitt redusert, veiene er innsnevret og fortauene lagt i kunstige kurver (som folk naturlig nok overser ved å gå rett over plenen). Parkeringsforholdene er patetiske, og langtidsplassene blir raskt fylt opp av offentlig ansatte. Enkelte politikere har kullsviertro på at et vinmonopol i en eller annen form skal redde ”sentrum”. Ellers takk, når jeg kjøper vin for et par måneder blir det gjerne fire fem Fjoseposer, jeg drar ikke dem med på bussen. Jeg handler heller på Buskerud Storsenter, Liertoppen eller Sandvika. 

Jeg kan ikke tenke meg noen annen ledergruppe enn politikere som kan innbille seg selv at folk vil ta bussen fra for eksempel Sjåstad eller Sylling, handle 5-6 bæreposer med varer, frakte dem på bussen, for så å bære dem noen kilometer fra holdeplassen og hjem. Jeg skal prøve å si det en gang til: Når bilene fjernes fra Lierbyen vil færre folk besøke stedet, dermed blir det lite kunder i butikkene, og dette vil igjen føre til at bedriftene forsvinner – så enkelt er det.

2013-07-03

Private bedrifter uønsket i Lier

Arbeiderpartiets representant i kommunestyret bruker ordet «ruke» om private bedrifter. SV’s representant i formannskapet omtaler private aktører som «rottegift». Det er synd at Sovjetsamveldet har kollapset, AP’s og SV’s tilhengere ville tydeligvis føle seg bedre hjemme i et system hvor private bedrifter ikke eksisterer. For noen år siden kunne de flyttet til Albania, det siste landet i Europa som tviholdt på de sosialistiske systemer, men nå er også det gått over til markedsverdier. Resultatet er at det fattige landet bygger mer motorveier enn Norge. Jeg foreslår derfor at Arbeiderpartiets Petter Dreier og SV’s Runar Gravdal flytter til Cuba, der finnes det fremdeles noen av de verdiene som disse representantene ser opp til. Men de bør forte seg, nå som Fidel har sluppet taket er friheten på full fart inn i også dette landet. Prøv Nord-Korea, der er det fremdeles en leder etter ditt hjerte.

Ordføreren klubbet disse uttalelsene – ikke gjør det. La disse representantene få fremføre sine fordommer og vrangforestillinger, helst i full offentlighet. Dere som handler på Rema, Rimi eller Kiwi i Lier; vit det at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreforbund ser på slike private bedrifter som noe forferdelig styggedom som bør vekk fra kommunen. For jeg regner med at disse representantene er såpass konsekvente at de også vil skjerme alle Liers innbyggerne mot private bedrifter og helst innføre kollektivbruk. La deres hat mot private bedrifter vises, slik at vi vet hva vi har å stemme på.


2013-07-02

Postombæring er sløsing med ressurser

Jeg har akkurat vært og besøkt postkassa. Der var det 4 reklameblader som jeg la i papirinnsamlingsbeholderen som står rett ved siden av. I går var det 3 og i forgårs 5 reklameblekker, de gikk alle rett i beholderen for papiravfall. Posten kommer og besøker postkassa seks dager i uken – hvorfor det? Det er jo stort sett bare reklame de leverer likevel. I løpet av de siste ti årene har nesten all min korrespondanse gått over til å være e-post. For viktige brev fra banker, myndigheter og forsikringsselskaper har Posten opprettet en egen Internettside; Digipost. Hvorfor i all verden insisterer Senterpartiet på at posten skal leveres hver eneste bidige dag; tre dager i uken burde være mer enn nok. Posten ber om å få slippe postombæring på lørdager, men ikke engang det vil Senterpartiets samferdselsministre (enten de heter Liv Signe Navarsete eller Magnhild Meltveit Kleppa) gå med på. De insisterer på at tingene skal gjøres så dyrt, byråkratisk og inneffektivt som mulig. Norge kunne spare noen milliarder hvis Samferdselsdepartementet ville innrømme at Internett er kommet til Norge og at nesten all kommunikasjon nå går via e-post, Skype eller Facebook.

2013-07-01

Klimakvoter og lureri

Kjøp av klimakvoter blir obligatorisk. Ny lovpålagt avgift, stråler Stoltenberg, han er misfornøyd med at folk faktisk ikke har kjøpt disse klimakvotene som han i flere år har reklamert for. Jeg har også fått tilbud om å kjøpe klimakvoter når jeg er ute og flyr. Denne innbydelsen ligner veldig mye på den jeg fikk for noen år siden om å bli medlem av ”The 5 Percent Community”. Det er samme blomstrende argumentasjon, samme mangel på faktisk informasjon og samme fravær av opplysninger om hvor det blir av pengene man betaler inn. Jeg lurer på om det kan være de samme personene som er bak?


Det er jo ofte de samme smartingene som starter opp nye pyramider, og ofte bytter de adresselister seg i mellom; både World Games, Eurosmart og thinkSEVEN henvender seg til de samme naive ofrene. T5PC, ACM, WGI, og nå altså klimakvoter. Er det ingen ende på hvor mye penger nordmenn skal forære smarte luringer med ”6,0” i muntlig. Når man tenker på hvilke enorme summer som kanaliseres fra vanlige mennesker og inn i statskassa, så er vi den gruppen i samfunnet som virkelig kan ha god samvittighet og vite at vi har allerede betalt for oss.