Endelig

Aps Torgeir Micaelsen står frem i DT med en lang liste krav som de blåblå skal gjennomføre. Nå som det er kommet en ny regjering, kan han endelig få nye investeringer til sykehusene, bedre skolehelsetjeneste, skikkelig eldreomsorg, flere studieplasser, anstendig veiutbygging, bedre politi, dobbeltspor og ringeriksbane for NSB og så videre. I åtte år har Micaelsen og vi andre levd i mørke med en handlingslammet regjering, men nå skal det skje. Jeg forstår godt at han er forventningsfull og har tro på at med en ny regjering skal endelig tingene bli gjennomført. 

Michaelsen er spesielt interessert i at det nå skjer noe fra sentralt hold for Buskerud. Det er ikke rart, tidligere hadde vi Jagland til å representere vårt område, men det var jo ikke særskilt vellykket. Jeg ser at den godeste Torgeir Micaelsen omhyggelig har unngått å ramse opp noen av sine tidligere hjertesaker: Avgifter på e-bøker, mer byråkrati, høyere skatter og avgifter og underregulering av pensjoner for eldre mennesker; jeg regner med at det betyr at han har lagt dem på hylla. I Norge har vi allerede et offentlig apparat som er stort nok til å betjene et samfunn på 40 millioner mennesker, ikke bare 5 millioner; det er ikke flere papirflyttere vi trenger.

Det er også litt morsomt å observere at stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen har sluttet med sin offentlige hyllest av den tidligere Ap ordføreren Rolf Bergersen i Nedre Eiker. Den siste tiden er det avslørt hvordan Nedre Eiker Arbeiderparti har kjørt kommunen konkurs. Vel, jeg har aldri påstått at Torgeir Micaelsen er særlig fremsynt, men det er jo fint hvis han nå har tatt selvkritikk og innsett at det han tidligere sto for førte til ulykke. 

Korntrygd og avlingsskadetrygd.

NTB melder at kornbøndene nord for Dovre taper penger på dårlig vær i Trøndelag. Det er enda bra de kan få avlingsskadetrygd.

I fjor ble det fantastisk gode avlinger på grunn av den fine sommeren. Da betalte staten ut rekordstore korntrygder.

Ikke rart at bøndene protesterer mot å gå inn i EU.

Offentlig ansatte arbeider veldig hardt - men med hva?

Offentlig ansatte her i Norge arbeider hardt, har lange arbeidsdager og ofte en frustrerende arbeidssituasjon. Derfor blir de gjerne irritert når Fremskrittspartiets politikere og andre i samfunnet harselerer over den jobben de gjør.

Mange av oss vil likevel, selv om vi utsetter oss for de offentlig ansattes vrede, fundere på hva innholdet er i den jobben de utfører. Det er flere ganger påpekt at Norge har en administrasjon som er stor nok til å styre 25 millioner mennesker.

Jeg har en nabo. En morgen oppdaget han et stort hull i hagen sin og etter frokost tok han frem spade og krafse og begynte  å fylle igjen hullet. Da dagen var omme kunne han til slutt jevne ut jorden, hullet var fylt. Men så, bak seg så han et nytt stort hull. Det var der han hadde tatt jorden i fra for å fylle det første hullet. Så neste dag var det på'n igjen. Hullet skulle fylles og et nytt hull åpenbarte seg der han gravde opp jord for å fylle med. Uansett hvor raskt eller lenge han jobbet med å flytte jord og leire fra et nytt hull for å fylle det gamle, ble han aldri ferdig. Slik er det også med de offentlige ansattes arbeide her i landet, så lenge de ikke stiller spørsmål ved hvordan de arbeider, hjelper det ikke om de arbeider hardere, lengre, eller mer effektivt, resultatet uteblir.

Min nabo ble etterhvert så utslitt av å spa jorden frem og tilbake at han leide et arbeidslag med gravemaskiner til å gjøre jobben. Det hjalp imidlertid ikke, de fylte det ene hullet med jord som de tok i fra det andre, så fylte de det andre med jord som de tok i fra det tredje osv osv i måned etter måned. Jeg lente meg til slutt over gjerdet og foreslo at de skulle få tak i noe jord fra et annet sted, kanskje det var noen som hadde litt for mye jord som de gjerne ville bli kvitt. Straks kom det stedlige verneombud og ba meg slutte med slik utidig innblanding. Nå var det sysselsatt 14 personer med å flytte jord rundt i haven, og hvis man hentet jord så ville jobben ta slutt og dette ville være i strid med sysselsettingspolitikken. Det ble nedsatt en komité for å finne ut hvordan man kunne flytte jorden mer effektivt, det ble kjøpt inn nye maskiner og leid inn konsulenter, men stadig så dukket det opp et nytt hull for hvert man fylte. De enkelte arbeidslag opprettet etter hvert sine fagforeninger, streikekassen ble fylt og forhandlingsutvalg etablert.

Synes du dette høres rart ut? Tja, se på norsk sykehusdrift, offentlige vikarbyråer og arbeidskontorer, skoler, rettsvesen og snøbrøytingen i Oslo om vinteren. Det er ikke grenser for hvor mye arbeide og energi man forgjeves kan bruke opp når man er mer interessert i prosessen enn i resultatet.

Hva skjedde så med min nabo, eller skattebetaleren som han også er kjent som, jo han lurte seg til å få noen til å fylle opp hullet i svarte, svarte natten.

Etter at alle graverne og maskinene og arbeidet er forsvunnet, har han fortalt at hvis han skulle bli syk vil han likegodt kjøpe seg ut av sykehuskøen først som sist på et privat hospital. 

Gud vil redde meg

Det var engang en mann.

En mann?

Denne mannen bodde i et hus, og det ble en kraftig flom, voldsom og ødeleggende. Elven flommet over og strømmet inn i første-etasjen. Da kom det en båt som skulle redde ham, men han sa: «Nei, nei, dra videre; Gud vil redde meg». Men elven steg og snart var andre etasje oversvømmet. Det kom en ny redningsbåt, men han sa: «Bare reis; Gud vil redde meg.» Så steg vannet videre, og han måtte klatre opp på taket; da kom et helikopter, men har var fast i sin tro: «Fly avgårde og redd de andre». Og helikopteret forsvant.

Da flommet hele huset over, feide mannen overende, og han druknet. Det neste han ser, er Gud i himmelen og han sier: «Jeg har jo vært troende hele livet, hvorfor reddet du meg ikke?» Gud rister på hodet og sier: «Pussig, jeg kan ikke forstå hva som gikk galt, jeg sendte to båter og et helikopter etter deg.»

Samer og privilegier

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith hadde en lengre kronikk i Aftenposten hvor han argumenterer for at samene må ha særrettigheter i forhold til norsk lov. Målet er på alle måter å hindre en folkeavstemning om loven i Finnmark. Hans meninger er naturlig nok farget av hans rolle i Samerettsutvalget, men hans artikkel bygger på en grunnleggende misforståelse. 

Samer er faktisk ikke Norges urbefolkning. Betegnelsen urbefolkning benyttes om den opprinnelige befolkningen i et land, slik som indianerne i Amerika, aboriginalene i Australia eller eskimoene på Grønnland. Samene kom hit til landet omtrent ved Kristi fødsel, da hadde Norge alt vært befolket av nordmenn i over syv tusen år. Samene må derfor betegnes som en av våre tidligste innvandringsgrupper. Men i motsetning til hva mange tror så kom de ikke først, det er ikke nok å kle seg i kostymer og bo i telt for å kalle seg urbefolkning

Bank for næringsdrivende

Dine Penger gjør en god jobb med å vise hvilken bank som gir de beste betingelsene. Privat har jeg i mange år vært meget fornøyd med Skandiabanken som både har god service (raske svar på forespørsler) og konkurransedyktige betingelser. Problemet er at Skandiabanken ikke dekker bedrifter - uansett hvor små de er. For mange år siden benyttet mitt lille firma seg av DnB, men etter hvert ble vi lei av de høye gebyrene og den dårlige servicen, og gikk over til Postbanken. Deretter kjøpte DnB Postbanken; etter ett år hadde gebyrene vokst seg skyhøye og serviceinnstillingen forsvant som dugg for solen, så vi gikk over til GjensidigeNor. Her var vi meget fornøyde; både med Internettløsning, lave gebyrer og effektiv support. Men så kjøper fordundre meg DnB også GjensidigeNor og etter ett halvår begynte jeg å observere at gebyrene økte og serviceinnstillingen endret seg til DnB-nivå. 

Er det ikke på tide at Dine Penger gir en oversikt over bankenes priser og tilbud for SMB (små og mellomstore bedrifter)? De fleste ledere av slike bedrifter leser jo Dine Penger (vel så ofte som Kapital). Det vil også være nyttig for leseren å få en omtale av nettbankløsning, gebyr for betaling til utlandet og pris på VISA-kort og tilsvarende tjenester. En slik oversikt vil forhåpentligvis føre til større konkurranse og bedre betingelser bankene imellom.

Parkomanene slår til igjen

En mann parkerer foran sin egen garasje. Han får bot og protesterer. Trafikksjefens etat har tapt saken, helt opp til Høyesterett. Disse ualminnelig firkantede byråkratene gir seg imidlertid ikke med dette. De går nå på regjeringen (Vegdirektoratet) og vil ha et forbud i loven mot å parkere utenfor sin egen garasje. Mon tro hva disse nidkjære parkomanene deretter vil gjøre, er Gud neste? Eller mener muligens parkeringskontoret at det står over Gud.

Dyr mat i Norge

Vi har svært dyr mat i Norge, men det er ikke er bøndenes skyld. Det er bøndenes organisasjoner som stikker av med fortjenesten; Tine, Nortura (Gilde/Prior) og Bama/Gartnerhallen. Disse samvirkene som gjennom politisk makt nærmest har monopol, er bygd opp til store, ineffektive og svært dyre byråkratier. Hvis man øker prisen på ribba med 50 kroner så får kanskje grisebonden 5 av disse kronene, resten forsvinner i byråkratiet til grossistene – som eies av bøndene selv. 

Stem med føttene

Gjør som oss andre og dra til Svinesund. En av de fornuftige ting våre politikere har gjort var å lage Oslofjordtunellen, slik at også vi fra Nedre Buskerud kan ha mulighet til å handle rimelig mat i Sverige. Man skal ikke gå langt mellom reolene på Nordby for å se at man i utlandet har et helt annet tilbud, både når det gjelder utvalg og priser, enn det vi blir avspist med her i landet.

Det er forøvrig ikke bare prisene som er begredelige her i landet, både vareutvalget og kvaliteten ligger langt etter hva man får i en butikk på kontinentet. En vanlig matvarebutikk i Polen eller Litauen har et mye større utvalg av produkter enn det man får i Norge.

Hvis bøndene ønsker høyere pris for sine varer, bør de avvikle sine egne grossist-monopoler. Men det virker dessverre som om de er fanget i et uforanderlig system. Det er bare synd at vi forbrukere er gisler i det samme systemet.

Det hjelper

I årevis har Jens Stoltenberg reist verden rundt i privatfly og besøkt klimakonferanser. Sist jul hadde vi mellom fem og ti plussgrader og hele juli har vært fantastisk. 

Det ser dermed ut som om vi endelig får resultater fra den lenge lovede globale oppvarmingen. Hvis det nå bare fortsetter slik, så blir det etter hvert levelig her i Norge også.

Sprøyterom og norsk lov

Stortinget går nå inn for at man straffefritt kan ruse seg på heroin i offentlig finansierte sprøyterom. Bruk av narkotika er faktisk forbudt i følge norsk lov. Jeg funderer på hvilke andre forbrytelser politikerne vil hjelpe til med å gjennomføre. Voldtekter foregår for eksempel ofte i parker og bakgater under kummerlige forhold. Kanskje vår regjering i neste omgang kan vedta at det bygges offentlige voldtektsrom med passende brisker. Her kan forbrytelsen foregå i oppvarmede lokaler og med vesentlig mindre skader for offeret. Da vil man kanskje kunne ha helsepersonell tilgjengelig slik at offeret kan lappes sammen til neste gang og en sosionom som kan intervjue gjerningsmannen for å finne ut hvorfor samfunnet har fått ham til å gjøre slik overgrep. I likhet med de offentlige sprøyterommene må naturligvis også voldtektsrommene være forbudt område for onkel politi, de har sikkert mye annet å gjøre. 

Etter at regjeringen har gjennomført denne ordningen kan de fortsette med amnesti for fyllekjørere, skattesnytere og så videre. Butikk- og innbrudstyver har jo i mange år kunnet utøve sin virksomhet uten konsekvenser, så det er jo naturlig at regjeringen overlater flere og flere ulovlige virksomheter til selvjustisen. Dette vil jo også ha den, for justisministeren, behagelige bieffekt at våre overfylte fengsler etter hvert blir tømt og at de plagsomme fengslingskøene forsvinner.  

Del godene

• Tove Strand Gerhardsen mener at eldre mennesker bør fjerne seg fra arbeidsmarkedet slik at ungdommen får plass istedet.
    
• Bertholdt Grünfeldt synes vi skal slutte å sykehusbehandle mennesker som er så svake at de likevel dør om en kort stund.
    
• AUF vil konfiskere oppsparte penger til fordel for dem som ikke har så mye.

Det er et slikt samfunn vi får når man konsentrerer seg om å dele godene fremfor å skape dem.

Dyr bensin i Norge

I siste nummer av Dine Penger er det en liten artikkel som filosoferer over at vi (selv om vi har verdens høyeste bensinpriser) faktisk har råbillig bensin fordi vi har så høy inntekt. Dette er samme argument som Sp og bondeorganisasjonene bruker for å forsvare de ekstremt høye matvareprisene vi har. Det er en meningsløs problemstilling. La oss ta et brød som koster femten kroner; Kjell Inge Røkke tjener svært godt, skal han derfor betale tjuefem kroner for det samme brødet, mens jeg som tjener under gjennomsnittet får kjøpt det for ti? Dette viser hvor oppkonstruert argumentasjonen er. En helt annen sak er at det ikke bare er prisene som er begredelige her i landet, både vareutvalget og kvaliteten ligger langt etter hva man får i en butikk på kontinentet. En vanlig matvarebutikk i Polen eller Litauen har et mye større utvalg av produkter enn det man får i Norge. Det er også interessant at prisen på norsk fisk er lavere i Japan enn i Norge, og flyfrakten gjør at de får ferskere laks og ørret enn det vi får i butikken. Japan er ikke noe lavkostland, så hvor blir det av argumentet om kjøpekraft i denne sammenhengen?

Karikaturer

Jeg har mange ganger gledet meg over Tor Kvarv’s fantastiske karikaturer. De pleier å treffe midt i den politiske blinken. Han presterte imidlertid å plassert Ola Nordmann midt i en haug oljepenger, og det er jo egentlig ikke riktig. Den som nyter godt av alle oljepengene er jo staten, så det riktigste hadde vel vært å plassere Jagland, Stoltenberg eller Bondevik.

Når Jagland fortalte at: ”Vi bader i penger”, så var det offentlig virksomhet han tenkte på, ikke den private Ola Nordmann. Ola må nøye seg med ti-femten år gamle biler, de eldste i Europa, nesten som hos Castro’s Cuba. Herr Nordmann må stå med lua i handa for å få plass i sykehuskøer, et system som er ukjent i fattigere land. Når tre fjerdeparter av alle pengene i dette landet skal gå gjennom det offentlige, må vi konstatere at vi har privat fattigdom og en enorm offentlig overflod i Norge. Jeg håper derfor at neste gang Kvarv skal illustrere oljerikdommene så plasserer han rett mann oppi pengebadet, det er dessverre ikke Ola Nordmann.

Salting skaper ulykker

Igjen er den årvisse debatten om salting i gang. Egentlig er det litt rart at det i denne saken er to parter som kjemper mot hverandre, både Vegdirektoratet og bilistene burde jo ha sammenfallende ønsker om sikrere veier, men slik er det ikke. Bilistene, NAF og de lokale vegkontorene er på den ene siden og Vegdirektoratet på den andre. For å forsvare den massive saltingen vi bedriver her i Norge, publiserer Vegdirektoratet undersøkelser som viser at det er færre ulykker på saltede veier enn på andre veier. Hvis man imidlertid undersøker materialet som ligger til grunn for denne påstanden, vil man se at her er det med stor eleganse løyet med statistikk for å få frem det resultatet som direktoratet ønsker.

Av de ulykkene som danner grunnlag for denne statistikken viser det seg at en meget stor andel har skjedd i et område innenfor to hundre meter fra saltede strekninger. Dette er ikke det minste rart. Når man kjører fra et saltet område og plutselig kommer over på snø-/isunderlag, vil de fleste innse at her kan det lett skje en ulykke. Et seigt slimete belegg over frontrute og lykteglass gjør ikke saken bedre. Selv om man innser at disse ulykkene ikke ville ha skjedd uten salting, er de plassert i rubrikken "ulykker på ikke saltede strekninger". Ulykker som oppstår der hvor saltede veier går i bru over andre veier, og saltet drypper ned på en usaltet vei som dermed blir såpeglatt er også omhyggelig plassert i gal kategori. Dermed har Vegdirektoratet på en raffinert måte fått den konklusjonen de ønsker. Hvorfor Vegdirektoratet legger slik prestisje i å ha dette forurensende sølet er for de fleste bilister helt uforståelig.

Riks-TV, BBC og NRK

Rikst-TV har funnet plass til en uavhengig kanal, og godt er det. Da har den gruppen av nordmenn som kan følge med på en engelsk nyhetssending mulighet for grundig og objektiv informasjon. Gjennom flere år har jeg fulgt med på CNN, Sky News og BBC i tillegg til våre lokale stasjoner NRK og TV-2; denne sammenligningen faller dessverre ikke ut til fordel for våre norske informasjonskanaler. NRK har lang tradisjon i å bearbeide nyhetene slik at de viser det bilde som journalistene mener er korrekt ut fra sin egen politiske overbevisning. Man kan for eksempel se på BBC og CNN på dagtid og få presentert en reportasje fra Midtøsten. De forteller at i dag har palestinerne gjort et skadeverk, og israelerne har gjort et annet skadeverk. I Dagsrevyen om kvelden forteller så NRK om hvilke skadeverk israelerne har gjort. Hva palestinerne har gjort blir enten helt utelatt, eller nevnt i en bisetning. Derved kan NRK lett gi et helt feil inntrykk, uten å si et usant ord. NRK har en rekke slike triks for å fremstille fakta på sin egen måte. NRK radio praktiserer å presentere nyheter de ikke liker kl 05:00 og 06:00, mens disse nyhetene er utelatt i sendingene 06:30 og 07:00 som mange flere mennesker hører på. Dermed kan de påstå at de har referert alle nyhetene, mens de i virkeligheten har prøvd å unngå at folk flest skal få rede på dem. Vår offisielle kringkastingsstasjon er et lysende eksempel på at man ikke snakker sant fordi om man ikke lyver.

Respekt for autoriteter

Inger Anne Olsen hadde en grundig kommentar om hvordan fattige mennesker dør, mens rike land kjøper seg ut av problemene. Denne gangen gjaldt det ebola, men hun peker på det samme misforhold under svineinfluensen. Folkehelseinstituttet bruker mye energi på å avdramatisere situasjonen. Naturligvis må folk få opplysninger slik at ryktebørsen ikke fører til en befolkning i panikk, men artikkelen i samme avis om Snowden og Ellsberg viser at myndighetene ikke har monopol på sannheten.

Mange av oss minnes Tsjernobyl-ulykken da mange familier i frykt for å bli utsatt for stråledoser nektet barna å leke ute. Strålingsekspertene gikk sterkt ut offentlig i alle media: aviser, radio og fjernsyn og fortalte at strålingen var helt ufarlig, og at folk ikke behøvde være redde for å gå ut. Senere ble det avslørt at de samme ekspertene hadde ringt hjem til sine familier for å holde egne barn hjemme fra skolen og familien innendørs. Man får en berettiget mistanke om at ekspertene og reglene er mer fokusert på å unngå å alarmere folk, enn på å sikre korrekt informasjon.

Blåbær på Rema

Dette er de rødeste blåbærene jeg noensinne har sett.

Arbeidere, innvandrere og forbrukere

Folk som kommer hit for å gjøre en skikkelig jobb bør vi ta godt i mot, for de trenger vi. Derimot er det endel utlendinger som kommer for å selge narkotika eller drive med voldtekt, ran og tyverier; de bør vi kaste ut så raskt som mulig. Det er ingen grunn til å gi dem politisk asyl her i Norge.

Løsningen på politihestproblemet

Aftenposten hadde en reportasje om politihestenes problem i Oslo. Det blir ganske mye forurensning på gater og fortau. Politiet vil ikke ha pose under halen på hesten fordi det ikke ser tøft nok ut, så det går ikke. Men sist jeg var i Japan så jeg følgende enkle og effektive løsning, den må jo kunne la seg bruke i Oslo også.

Alt går som før hos politiet

Joacim Lund har som sedvanlig en sylskarp kommentar, denne gangen om politiet. Han er ikke overbevist om at politiet har blitt bedre – og i hvert fall ikke på teknologi. Det er helt naturlig at alt går som før, og at vi ikke ser særlig forbedringer av de massive budsjettinnsprøytningene som har skjedd de siste årene. Jeg minner om et intervju av en (anonym) mellomleder i politiet, en stund etter at 22. juli kommisjonen hadde levert sin knusende rapport. Han sa at når det kom slike kritikkbølger, så huket de seg ned, beklaget og ventet til det hele var over og media hadde fått en ny sak å interessere seg for. Deretter fortsatte alt som før.

Parkeringsvaktene og forfølgelse

Det blir skrevet om problemer med parkeringsvaktene i Drammen. Man funderer på om de faktisk har forfulgt folk rundt på forskjellige steder i byen.

Det kan godt hende at denne observasjon er riktig. For en tid siden hadde jeg et par innlegg om parkomanene i Drammen. En tid senere fikk jeg rede på at nummer og beskrivelse av min bil sirkulerte blant trafikkbetjentene med beskjeden: "Hold utkikk etter denne."

Jeg vil derfor anbefale enhver som skriver om parkeringsforholdene i Drammen å gjøre det anonymt. Ellers vil de risikere sterk og vedvarende interesse fra alle dem som konkurrerer i å skrive ut lapper i området.

Sykehusinfeksjoner

For over hundre år siden leverte Louis Pasteur bevis på at det fantes bakterier og gjærsopper som spredde sykdommer. Han kjempet en tapper kamp mot datidens leger som hevdet at det ikke fantes slike dyr som var for små til å kunne sees. Da Pasteurs datter så skulle på sykehus for å føde, krevde han desinfeksjon av utstyr og vask av hendene til dem som skulle ta imot barnet. For at sykehuset skulle gå med på dette ble han tvunget til å underskrive en erklæring som sa at teorien om disse bakteriene bare var noe tull. Han gikk gjennom denne ydmykelsen, og både mor og barn kom fra sykehusoppholdet uten skade.

Nå opplyser media oss om at infeksjonene florerer på norske sykehus nettopp fordi man ikke tar rensligheten alvorlig. Dette er en innstilling som brer seg fra legene og nedover via sykepleierne og til hjelpepleierne som steller pasientene. Er vi virkelig ikke kommet lengre i dag enn at vi må kjempe mot de samme fordommer som Pasteur slet med i forrige århundre?

Manglende rutiner

Igjen har det skjedd «uønskede hendelser» på Drammen sykehus, denne gangen på fødeavdelingen. Ved noen anledninger har jeg selv hatt anledning til å observere pasientbehandlingen, og som gammel industrimann blir jeg skremt når jeg ser hvor mangelfulle rutinene er ved norske sykehus. Man skulle tro at på et slikt stort sykehus har man rutiner for å motta pasienter. Men det virket faktisk ikke slik, hver gang det kom en ny pasient inn, løp leger og pleiere rundt og prøvde å finne et ledig rom. Flere ganger så jeg at de var i ferd med å skyve en sykehusseng inn på et rom, men så oppdaget de plutselig at rommet allerede var okkupert. Ofte ble nyinnlagte pasienter etterlatt på gangen mens pleieren prøvde å finne et sted å plassere sengen. Det virket ikke som om sykehuset hadde noen klare rutiner, men hver gang det kom inn en ny pasient, så måtte man tenke; hva gjør vi nå, skal vi plassere ham her eller der, skal vi kanskje ta de prøvene eller nei, kanskje vi heller skal ta noen andre prøver.

Nylig ble det offentliggjort at bruk av sjekklister under operasjoner hindret et stort antall komplikasjoner, feil og problemer. Dette er et enkelt og virksomt hjelpemiddel som har vært i bruk i alle andre former for industri i mange år. Bedre rutiner, sjekklister og respekt for pasientene ville fjerne svært mange av de unødvendige problemene norsk sykehusvesen sliter med. Både i Tyskland og USA bruker man like mye penger per pasient som her i Norge, men der fungerer systemet; pasientene blir behandlet på samme måte som en bil blir behandlet på et profesjonelt verksted. Mye av problemet her i Norge er naturligvis at legene ser på seg selv som helter som kjemper på barrikadene for å redde menneskeliv. Mens de egentlig er serviceteknikere som jobber på et verksted for å reparere kropper.  

Matvarer til besvær

Aftenposten harselerer over Listhaugs kamp for svinekjøtt på offentlige institusjoner. Det er naturligvis lett å gjøre i en sak som i utgangspunktet høres ut som en bagatell. Men spørsmålet er faktisk: Skal et bitte lite mindretall som er opphengt i matregler som var gyldige for tusen år siden kunne fjerne juleribba fra sykehjemmet? Det er omtrent like mange vegetarianere som muslimer her i Norge, vil Aftenposten argumentere like sterkt for at den gruppens regler om mat skal gjelde for alle som har opphold på en offentlig institusjon? Nå kan sikkert både barnehager, fengsel, sykehus og sykehjem klare seg uten å servere svinekjøtt, men er det virkelig noe vi ønsker? Personlig vil jeg se det som et savn om jeg, når jeg engang havner på en institusjon, ikke kan få hverken bacon, pølse, ribbe, schnitzel, skinkesteik, skinke, komle, koteletter, svinemedaljonger eller noen andre av de mange rettene som har lange tradisjoner her i landet. Ene og alene fordi det støter verdisynet til en liten gruppe.

Hilsen en som med glede spiser juleribbe

Intellektuelle og diktatorer.

En kilde til stadig forundring er hvordan forfattere og andre kunstnere omfavner de verste diktatorer verden har sett. Det første en diktator gjør når han kommer til makten er å strupe all ytringsfrihet i landet. Den ytringsfrihet som vi forfattere er så fullstendig avhengig av, hvordan kan vi ha noe annet enn et ønske om at slike regimer blir styret så raskt som overhodet mulig. Slik er det imidlertid ikke, sosialistiske regimer kjennetegnes ved at annerledes tenkende blir fengslet, torturert og omskoler. Under Saddams styre fikk folk som sa noe galt om styret, revet tungen ut. Hvorfor jubler ikke hele kultureliten over at dette terrorveldet er styrtet? Det sted i verden som har best ytringsfrihet er USA, flaggbrenningen til Jespersen eller tullpratet til Kjuus ville aldri ført til noen rettslig aksjon i det landet som nå får så mye pepper.

At SV, som ble startet av gamle nasjonalsosialister går til angrep på USA er forståelig. Men at forfattere, billedkunstnere, artister og intellektuelle har kommet med støtteerklæringer, gått i fakkeltog, deltatt i heftige debatter til hjelp for Pol-pot, Milosevitch, Mao Tse Tung, og dess like er totalt ubegripelig; forstår de virkelig ikke at hvis de selv hadde vært innbyggere i land styrt av slike despoter som de støtter, så ville de raskt blitt fengslet og omskolert hvis de kom med slike uttalelser som vi anser som en menneskerett? Den eneste diktatoren som jeg i farten kan huske at de ikke har støttet, er Idi Amin. Enda godt ikke USA fant på å terminere hans terrorregime, for da ville man med sikkerhet fått den kjente tiraden fra Arne Næss, Dag Solstad, Lars Gule, Kåre Willoch, Gunnar Stålset,  og andre som av en eller annen masochistisk grunn i tale og handling gir sin støtte til enhver innskrenkning i tale- og trykkefriheten.

Jeg skulle ønske at en av alle disse såkalte intellektuelle kunne stige ned fra sin pidestall og fortelle meg hva de mener er så fascinerende med et diktatur, siden de bekjemper ethvert forsøk på å fjerne det.