Dere lyver

Fire folkevalgte i Drammen har hver fått utbetalt 2-300 000 kroner for mye i godtgjørelse. Vi var ikke klar over at vi hadde fått utbetalt for mye sier de, og Kristelig Folkepartis representant vil beholde pengene som han ved en feil har mottatt. Folk som er så sløve at de ikke oppdager at lønningsposen inneholder to hundre tusen kroner mer enn de har krav på – bør de egentlig inneha slike ledende stillinger, eller bør de i stedet få en jobb hvor de ikke har ansvar for noe som helst. Man må jo lure på hvordan de forvalter kommunens midler når de ikke har bedre oversikt over egen økonomi.

Men vi tror ikke at de har vært så dumme, de har tidd stille og håpet på at ingen oppdaget feilen. Jeg kan levende tenke meg hvordan de hadde reagert hvis de hadde fått tohundre tusen for lite i posen. Nå er de imidlertid blitt avslørt, og de burde betale tilbake pengene umiddelbart (slik som vanlige mennesker må). Personlig oppdaget jeg at en annen bank ved en feil hadde overført penger til min konto; de spurte meg ikke engang om jeg ville returnere pengene, de bare forsynte seg med dem. Og folk som mottar noe fra NAV kan jo bare prøve å diskutere hvem som har feil, da oppdager de raskt hvem som har makta. Ekstra morsomt er det at KrF lederen Odd Gusrud nekter å betale tilbake pengene som han har mottatt uberettiget, ikke mye beskjedenhet eller nestekjærlighet der, nei. Er det ikke fra den kanten det klages over at FrP er lettsindig med fellesskapets midler?

    

Odd Gusrud fra det kristelige partiet, som vil beholde pengene han ikke har krav på – han blir nok strammet opp av gruppen etter hvert ;-)

Liv og lære

Det er alltid morsomt å se hvordan politikerne er kvintessensen av «Gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør». De aller fleste har jo for eksempel sett forskjellen på Siv Jensen som formann i FrP og som finansminister. Sist ute i DT er Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet; her argumenterer han sterkt for at bemanningsbransjen ikke skal kunne ha ansatte som bare får lønn når de arbeider, de må være fast ansatt hele tiden. Ikke med et ord nevner han jordbærplukkere som bare får lønn i sesongen, for ikke å snakke om de som høster poteter, korn eller epler; de ville naturligvis også satt pris på å få lønn hele året, ikke bare i de periodene når de arbeider. Nå er ikke dette med ett sett regler for Lundteigen og Co og ett annet sett regler for oss andre noe nytt påfunn fra den kanten. Lundteigen presterte jo i sin tid å argumentere for at vi bare skulle kjøpe norskproduserte varer, som for eksempel kjøleskap; dette gjaldt naturligvis ikke bøndene som skulle kunne fortsette å kjøpe traktorer fra både USA, Tsjekkia og England. Morsomt var det også den gangen Lundteigen sa at ungdommen måtte lære seg å stå opp om morran, hvilket naturligvis fikk en radiostasjon til å ringe ham klokka halv syv en morgen. Kona fikk omsider vekket Per Olaf og trukket en søvndrukken representant for bondestanden til telefonen. Det at representanten vil ha avgiftsfri diesel for seg selv og sine kollegaer, mens han går inn for avgiftsøkninger for oss andre, er så opplagt at det nesten ikke behøver å nevnes.

Vi trenger slike fargeklatter som Per Sandberg og Per Olaf Lundteigen, men fri og bevare oss for å leve i et samfunn hvor de virkelig har politisk makt, da ville det blitt kaos. Politikerne fra enkelte partier har ofte føttene solid plantet i løse lufta. Det er kanskje derfor Lundteigen nå kommer med et forbud mot å ansette personer på midlertidige kontrakter. Jeg venter spent på en bekreftelse fra Senterpartiets representant om at forbudet også skal gjelde landbrukssektoren. Lundteigen uttaler at avlønning kun når man arbeider er med på «å undergrave standarden i norsk arbeidsliv» – og det vil naturligvis ikke bøndene gjøre?

Overnaturlige vesener

Jeg har fått mange interessante svar på mine to innlegg om tro på Gud og eventyrbøker, både privat og i Drammens Tidende. Noen av kommentarene har vært så forvirrende at de til fulle har bekreftet min mening om folk som tror på overnaturlige vesener; enten de kalles guder, ånder eller utenomjordiske skapninger. Flere har spurt meg om mer informasjon om bøkene som danner bakgrunnen for disse mytene. Jeg finner både Bibelen, Koranen, Edda og Iliaden fascinerende lesning og god underholdning. På http://verdenogvi.blogspot.no/2015/05/eventyrbker-som-folk-tror-pa.html er disse temaene behandlet mer utførlig.

Jeg vil takke pensjonert prest Jon Mamen for hans ryddige og klare beskrivelse av forskjellen på hans tro og min tro (eller mangel på sådan). Det bekrefter forsåvidt min mening om prester som velutdannede og ressurssterke personer; dette i motsetning til predikanter som i stor grad er en gruppe sjarlataner som utnytter naive menneskers godtroenhet. Prester har en krevende utdannelse og erfaring i et yrke hvor man må møte og hjelpe mennesker i forskjellige livssituasjoner. Litt fascinerende er det at endel prester har mistet sin gudstro, men fortsetter i yrket. Det er jo rimelig at en ikke kaster vrak på lang utdannelse og mange års erfaring selv om man ikke lenger tror på Gud, men fortsetter å lede gudstjenester, bryllup, begravelser og så videre. Det bekrefter igjen statistikken som viser at dess høyere utdannelse man har, dess mindre lar man seg forlede til å tro på overnaturlige vesener.  Vi ingeniører ser ut til å være en av de mest jordnære gruppene; riktignok tjener vi gode penger på å lage de tekniske finessene i filmer om vampyrer, hekser og fortellinger fra bibelen, men vi tror ikke på dem.

Litt morsomt var innlegget fra Kristin Auvi-Lyngar som fortalte at hun digget Buddha; hun nevnte forøvrig at hun burde spurt meg om råd for lenge siden, og det har hun naturligvis rett i. Da kunne jeg for eksempel fortalt at Buddha ikke er noen egentlig gud, men var et enestående menneske som levde ca. 400 år før Kristus (fvt – før vår tidsregning, som det heter i vårt sekulære samfunn). Arne Pedersen synes det er trist at jeg ikke finner en mening med livet. Joda jeg gjør det, men jeg lever ikke i et oppdiktet Guds bilde. Jeg gleder meg over livet og stoler på mine egne evner og ikke en mystisk kraft som skal ordne opp. Det å støtte seg til en Gud, ser jeg på som å støtte seg til en vegg som ikke finnes. Går man rundt og tror at «det må da finnes noe mer der ute» så bare lurer man seg selv, men som kjent er det der mennesket oppviser den største oppfinnsomhet. Tro på en overnaturlig kraft kan naturligvis også være et svar hvis man har et trist liv og ønsker å trøste seg selv med at det er noen som styrer og at alt blir bedre etter døden.

Bybane

Nedre Eikers ordfører, Bent Inge Bye, vil ha bybane; uansett hvor ulønnsom den blir. Det går ikke an å tenke kroner og ører, sier han. Nedre Eiker har dessverre hatt en lang rekke arbeiderpartiordførere som ikke har tenkt på kroner og ører. Dette har ført til at kommunen er satt under administrasjon på ROBEK-lista. Ordførerens kommentar viser at han ikke har lært, men fremdeles har føttene solid plantet i løse lufta.

Som ingeniør med budsjettansvar vet jeg at det nettopp er kroner og ører man må ta hensyn til, ellers går prosjektet nedenom. Hellas har, i likhet med Nedre Eiker, erfart dette og er i praksis konkurs. Det hjelper ikke å skjelle ut Høyre for å være kommersielle. Det hjelper ikke å si opp dem som gjør jobben i kommunen når papirflytterne og møtegjengerne fortsetter som før. Det hjelper ikke å starte nye kostbare prosjekter. Det må rett og slett bedre ledelse til. Etter femti års med arbeiderpartistyre, så trenger Nedre Eiker trenger et kommunestyre med økonomisk sans.

Myter, opprinnelse, samer og urbefolkning

Når kom egentlig samene til Norge? Aschehougs konversasjonsleksikon forteller at samene kom til Norge for to tusen år siden. Gyldendals store norske leksikon skriver at de første samiske bosetningene er fra rundt Kristi fødsel. Aschehougs norgeshistorie har samme informasjon; Samene bosatte seg i Norge fra 1000 f Kr og til omtrent år 0. Cappelens norgeshistorie, tilsvarende; I løpet av fem hundre år før Kristi fødsel. Når samene selv presenterer seg i internasjonale medier, som for eksempel Encarta, så forteller de at de bosatte seg i Norge hundre år før Kristi fødsel.

Som vi ser er det noe uenighet når det gjelder det nøyaktige årstall da den første samen krysset grensen til Norge. Men siden Norge beviselig har vært befolket i mer enn ni tusen år, så skal det ganske stor fantasi til for å hevde at samene er Norges opprinnelige urbefolkning. Det er nærliggende å tro at denne livlige fantasi har en viss sammenheng med de store offentlige overføringer som årlig gjøres til denne gruppen.

Hvem befolket Norge før samene kom til landet? Det er jo ganske nærliggende å betegne dem nordmenn.

Privat eller statlig eierskap

En av de store forskjellene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk er hvorvidt man er villig til å slippe til private aktører, eller om alt skal drives av ”det offentlige”.

Staten tar milliardutbytte i Statoil, tross sterke protester fra de ansatte. Staten nedbemanner og setter prosjekter på vent, samtidig som de betaler ut utbytte. Det offentlige er den grådigste aksjonæren, sier representanter for de ansatte i Statoil. Det samme ser man forøvrig i kommuner som eier kraftselskaper. Investeringer i mer effektive kraftverk har stått på vent i mange år, fordi kommunene i stedet overfører store beløp til kommunekassa. Norge kunne produsert nesten tredve prosent mer energi fra de eksisterende kraftverkene bare ved å oppgradere dem, men i stedet kjøper vi kullkraft fra Europa. Man behøver ikke gå lengre enn til Sverige for å se at private sykehjem fungerer aldeles utmerket, og man kan se til England for å oppdage hvordan et ineffektivt, byråkratisk og dyrt offentlig jernbanesystem ble erstattet av effektive, rimelige og konkurransedyktige private løsninger. Det er veldig få, unntatt troende kommunister, som ikke ser at private driver dagligvarebutikker, rørleggerfirmaer og frisørsalonger bedre og rimeligere enn det offentlige kunne ha gjort.

De fleste vil innse at man ikke kan kontrollere seg selv, da støter man på det kjente ”bukken og havresekken” problemet. Når det offentlige både skal eie, drive og kontrollere virksomheten går det ofte galt. Det er dessverre et skremmende stort antall tilfeller hvor det viser seg at ”det offentlige” ikke kontrollerer sine egne bedrifter, virksomheter og etater. Dette er gjerne årsaken til de mange skandaler man har i offentlig virksomhet; et typisk eksempel er den kjente vannverkssjefen på Romerike. Enhver privat bedrift som hadde drevet på dette viset ville blitt stoppet temmelig raskt, men fordi det var en kommunal bedrift så ble revisor overstyrt, og det ble ikke ryddet opp før avisene gransket saken. Det ble avslørt at Oslo kommune hadde gitt ”sin egen” bedrift, Oslo Sporveier, millioner av kroner i ulovlig støtte, slik at den kunne utkonkurrere det private alternativet. Når en privat bedrift gjør en feil, kan man henvende seg til Forbrukerrådet og få hjelp og veiledning. Når en offentlig bedrift gjør en feil, toer de sine hender – Forbrukerrådet kan ikke hjelpe. Private må tenke fremover, ofte flere generasjoner; for politikerne skal alt skje «her og nå», de kan ikke tenke lengre enn til Dagsrevyen og NRK’s debattprogram.

Konklusjonen blir entydig, det er best for bedriften, kundene og de ansatte at virksomhetene eies av private og at reglene blir kontrollert av det offentlige.