Det har en
tid vært sutring over at Aass har gått over til engangs glassflasker uten pant.
«Vi er ikke vant til engangsflasker her i landet, og de fleste synes det er
feil å knuse flaska etter bare én gangs bruk» er en gjenganger, som sist ble
uttrykt på Min Linje i Drammens Tidende. Har vedkommende aldri vært på Polet?
Der har de hatt engangsflasker i mange år. «Nå kommer det til å flyte av
juleøl-flasker i veikanten», er en annen innvending. Tja, det er jo noen griser
som også kaster fra seg hermetikkbokser og syltetøyglass (som heller ikke har
pant) i veikanten. Det sikreste er kanskje å ha pant på absolutt all emballasje
for å oppmuntre folk som har vanskelig for det, til å gjøre en fornuftig
handling. Men vil vi virkelig ha et så gjennomregulert samfunn?
Folk kommer
med innvendingen at det er så mye mer miljøvennlig å bruke panteflasker. Det
føles kanskje slik for mange, men det er en myte. Det å transportere tom
emballasje tilbake for deretter å bruke ganske mye kjemikalier, vann og strøm
for å rengjøre brukte flasker, er ikke spesielt miljøvennlig – dessuten er det
dyrt. Det var dette Vinmonopolet konkluderte med da de sluttet med
gjenbruksflasker. «Bruk og kast», klager noen. Dette er også en myte; engangs
glassflasker kommer ikke i kategorien "bruk og kast" i den forståelse
at de blir restavfall. De kommer i kategorien "bruk og gjenvinn".
Dette er ofte den mest fornuftige håndtering av emballasje; det er slik vi
håndterer papir, selv om det ikke er pant på aviser.
Det finnes imidlertid
trøst for alle som tror at man får betalt for å levere flasker i butikken; det kan
bli pant, også på engangsflasker. Men det skjer ikke før Tomra har utplassert
returautomater som kan knuse flaskene på samme måten som de nå knuser bokser.
Pussig hvor mange som tror at den panten man får tilbake, er en gave fra
produsenten. Det er faktisk penger som man selv har betalt inn, og som man så
får tilbake (uten renter).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar