Tripadvisor

Tripadvisor er til både glede og nytte, men man må naturligvis også tenke selv. Det er alltid en fordel når man bruker Internett.

Sist min hustru og jeg var i Las Vegas leste vi omtalen av Cirque du Soleil. Da var det en dame som var svært misfornøyd; showet var amatørmessig, artistene var dårlige, og det hele var en miserabel opplevelse. Etter en lang rekke med slike negative karakteristikker kom det på slutten frem at damen hadde vært så full at hun var blitt nektet adgang og hadde ikke sett showet i det hele tatt. Vi kjøpte billetter og hadde gleden av en fantastisk forestilling med noen av verdens beste artister.

Hjertesukk

Heldigvis bor jeg på landet og har god plass til alle de søppeldunkene som kommunen leverer til meg. Det er godt at vi ble kvitt de returpunktene som mentalt handikappede mennesker fylte med skrot som skulle vært levert andre steder. Men jeg kan ikke fri meg for å komme med et lite hjertesukk; fordi jeg har kildesortert og kompostert mat- og hageavfall lenge før politikerne og offentlig ansatte bestemte seg for å rote til systemet.

• Før drev korps og foreninger med papirinnsamling og tjente penger på det. Nå har kommunen tatt over og fratatt dem denne lille inntektskilden. Nå må vi betale for å bli kvitt avisene i stedet for at frivillige organisasjoner hentet det gratis.
    
• Den gang kunne vi få noen kroner ved å levere metall til skraphandleren, nå må vi betale kommunen for å bli kvitt det.
     
• Før i tiden var det et lite privat firma som het Reginol. Det tok imot brukt olje og betalte noen slanter for denne, dessuten kunne man kjøpe rimelig reraffinert olje tilbake. Nå må vi betale avgift.
     
• I Oslo sorterer glassmestrene alt glassavfall i forskjellige binger. Tidligere fikk de litt betalt for glasset de leverte inn, nå som kommunen har overtatt må de betale for å levere glasset.
     
• Jeg husker en gang vi kunne levere tomflaskene på polet og få tilbake noen kroner i pant, nå må vi betale.

Det hadde vært fint om vi kunne ta miljøvern på alvor, det er en altfor viktig sak til at vi kan overlate den til politikere og offentlige byråkrater.

Jeg vil forøvrig ønske Odd Myklebust til lykke med ny jobb. I mange år har Myklebust gjort en meget god jobb med å redigere meninger-spalten i Drammens Tidende og la alle sider og meninger få slippe til. Det har min hustru og jeg merket de gangene Myklebust har vært ute og reist, da blir våre innlegg summarisk refusert av navnløse vikarer. Jeg ønsker Myklebust lykke til videre med et spennende prosjekt, men det blir et savn for Drammens Tidende.

NAF og bilavgiftene

I siste utgave av Motor klapper NAF seg nok en gang på ryggen i annerkjennelse over godt arbeid med bilavgiftene. Det bør NAF være forsiktig med. Norge er blant de land som har verdens høyeste bilavgifter, veiavgifter og bensinpriser.

Slutt å bekymre dere over avgiftene, det er likevel ingen som tar dere alvorlige. Konsentrer dere om å lage rutehefter og veibøker og å drive test og servicestasjoner, for det kan dere. Organiser veitjenesten og skaff oss rabatter på campingplasser og hotell. Det er helt bortkastet å bruke tid, energi og papir på å beklage dere over avgiftene. Når NAF snakker om bilavgifter er det ingen som tar organisasjonen alvorlig. Hver gang bilistene pålegges nye avgifter så kommer det noen sinte ledere i Motor, og det er det. Politikerne ignorerer dere og byråkratene ler av dere. Våre myndigheter vet utmerket godt at NAF ikke kommer til å gjøre noe effektivt, uansett hvilke avgifter og byrder som pålegges bilistene. Selvskryt om hvordan NAF har klart å vri avgiftene den ene eller andre veien blar vi raskt forbi.

Gavmildhet

Det er alltid veldig lett å være gavmild med andre menneskers penger. Det er antagelig slik grekerne tenker når de forlanger at EU skal fortsette å overøse dem med milde gaver og lån. Jeg er ikke overbevist om at Angela Dorothea Merkel hadde vist slik sjenerøsitet hvis det hadde vært hennes egne penger hun skulle forære til Hellas. Men slik går det når prestisjen tar overhånd og politikerne har en Sareptas krukke å forsyne seg med, det minner egentlig om hvordan enkelte norske politikere kjøper seg velvilje ved å strø om seg med fellesskapets midler.

Men hvorfor ikke gi pengene til meg i stedet for til Hellas? Jeg liker egentlig ikke å arbeide, så jeg kunne tenke meg å jobbe bare halv tid og pensjonere meg i femogførtiårsalderen. Men jeg ønsker å opprettholde samme forbruket; det forutsetter at noen låner meg fjorten tusen kroner hver måned resten av levetiden. Hvem vil gjøre det? Hvis de ikke vil subsidiere meg på den måten, hvorfor gjør de de for grekerne? Kan det være dobbeltmoral?

Jeg har forøvrig hørt at det er kjekt å ha dobbeltmoral, da har man en i reserve når den første går i stykker.

Hellas

Spania, Irland, Portugal har tatt grep og ryddet opp. Hellas var også i ferd med å stramme inn, men så var de dumme nok til å velge en tullebukk til statsminister. De har gått i samme fellen som folk man ler av i Luksusfellen; i Norge har vi også et godt eksempel med Nedre Eiker. Både Nedre Eiker og Hellas kan tjene som eksempler på hva sosialisme betyr i praksis, de klarer ikke å styre seg. Det er på samme måten som med en alkoholiker, du løser ikke hans problemer med å gi ham vodka og du løser ikke problemene til vanstyrte land og kommuner ved å gi dem mer penger.

Jeg har vært i Hellas flere ganger tidligere, og bare halvparten av stedene tok kort (det gjorde de heller ikke før denne siste krisen); de ville ha kontanter "ellers måtte de betale skatt av salget", var forklaringen. Det er ingen grunn til å ha sympati for grekerne, de har selv satt seg i den økonomiske situasjonen de er i ved å låne penger i stedet for å betale skatter og avgifter. Det er fremdeles et trivelig land å besøke, men like korrupt som de fleste land i Afrika. Det å gi dem tilgang til store lån i euro var opplagt en tabbe, men innbyggerne har selv ansvaret. På samme måte som folk i Norge som tar opp alt for stor kredittkortgjeld.

Farlig mobiltasting

De fleste begynner vel å forstå at det ikke er lurt å tekste mens man kjører, selv om overraskende mange velger å ignorere fornuften og gjøre det likevel. Men det er heller ikke helt risikofritt å tekste mens du går. Det fikk ei jente i Mianyang City i Kina merke på kroppen, da hun plutselig tråkket ned i et avløp. Beinet hennes satt bom fast, og etter at hjelpsomme forbipasserende hadde prøvd å få henne løs i 45 minutter måtte den åpenbart svært flaue jenta ha brannvesenets hjelp. – Vi fikk fjernet gitteret slik at hun kom seg løs raskt etter at vi kom til stedet, sier talsmann for det lokale brannvesenet, Ming Lai.

Noen av oss vil ta dette som et tegn på at det faktisk finnes en Gud. 

-----

Klimagasser og problemer

Natur og ungdom truer med at hvis vi fortsetter å slippe ut klimagasser i det nåværende tempoet, så vil vi få like milde og fine vintre også i fremtiden. Jeg gleder meg allerede.

Navnløse i fengsel

Politiet får sterk kritikk fordi asylsøkere som har kastet passet sitt, eller kommer med falsk pass og nekter å oppgi sitt riktige navn blir satt i fengsel. Hvorfor det? Jeg synes det er helt naturlig at mennesker som ønsker å komme til Norge må fortelle hva de heter. Hvis disse “navnløse asylsøkerne” ikke liker å sitte i fengsel måned etter måned, så er det en enkel utvei for dem. De kan bare fortelle hva de heter.

Odd Myklebust går av som redaktør i Drammens Tidende

Farvel, vi kommer til å savne deg. I mange år har Odd Myklebust gjort en meget god jobb med å redigere meninger-spalten i Drammens Tidende og la alle sider og meninger få slippe til. Det har min hustru og jeg merket de gangene Myklebust har vært ute og reist, da blir våre innlegg summarisk refusert. Jeg ønsker Myklebust lykke til videre med en spennende jobb, men det blir et stort savn for Drammens Tidende.

Dere lyver

Fire folkevalgte i Drammen har hver fått utbetalt 2-300 000 kroner for mye i godtgjørelse. Vi var ikke klar over at vi hadde fått utbetalt for mye sier de, og Kristelig Folkepartis representant vil beholde pengene som han ved en feil har mottatt. Folk som er så sløve at de ikke oppdager at lønningsposen inneholder to hundre tusen kroner mer enn de har krav på – bør de egentlig inneha slike ledende stillinger, eller bør de i stedet få en jobb hvor de ikke har ansvar for noe som helst. Man må jo lure på hvordan de forvalter kommunens midler når de ikke har bedre oversikt over egen økonomi.

Men vi tror ikke at de har vært så dumme, de har tidd stille og håpet på at ingen oppdaget feilen. Jeg kan levende tenke meg hvordan de hadde reagert hvis de hadde fått tohundre tusen for lite i posen. Nå er de imidlertid blitt avslørt, og de burde betale tilbake pengene umiddelbart (slik som vanlige mennesker må). Personlig oppdaget jeg at en annen bank ved en feil hadde overført penger til min konto; de spurte meg ikke engang om jeg ville returnere pengene, de bare forsynte seg med dem. Og folk som mottar noe fra NAV kan jo bare prøve å diskutere hvem som har feil, da oppdager de raskt hvem som har makta. Ekstra morsomt er det at KrF lederen Odd Gusrud nekter å betale tilbake pengene som han har mottatt uberettiget, ikke mye beskjedenhet eller nestekjærlighet der, nei. Er det ikke fra den kanten det klages over at FrP er lettsindig med fellesskapets midler?

    

Odd Gusrud fra det kristelige partiet, som vil beholde pengene han ikke har krav på – han blir nok strammet opp av gruppen etter hvert ;-)

Liv og lære

Det er alltid morsomt å se hvordan politikerne er kvintessensen av «Gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør». De aller fleste har jo for eksempel sett forskjellen på Siv Jensen som formann i FrP og som finansminister. Sist ute i DT er Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet; her argumenterer han sterkt for at bemanningsbransjen ikke skal kunne ha ansatte som bare får lønn når de arbeider, de må være fast ansatt hele tiden. Ikke med et ord nevner han jordbærplukkere som bare får lønn i sesongen, for ikke å snakke om de som høster poteter, korn eller epler; de ville naturligvis også satt pris på å få lønn hele året, ikke bare i de periodene når de arbeider. Nå er ikke dette med ett sett regler for Lundteigen og Co og ett annet sett regler for oss andre noe nytt påfunn fra den kanten. Lundteigen presterte jo i sin tid å argumentere for at vi bare skulle kjøpe norskproduserte varer, som for eksempel kjøleskap; dette gjaldt naturligvis ikke bøndene som skulle kunne fortsette å kjøpe traktorer fra både USA, Tsjekkia og England. Morsomt var det også den gangen Lundteigen sa at ungdommen måtte lære seg å stå opp om morran, hvilket naturligvis fikk en radiostasjon til å ringe ham klokka halv syv en morgen. Kona fikk omsider vekket Per Olaf og trukket en søvndrukken representant for bondestanden til telefonen. Det at representanten vil ha avgiftsfri diesel for seg selv og sine kollegaer, mens han går inn for avgiftsøkninger for oss andre, er så opplagt at det nesten ikke behøver å nevnes.

Vi trenger slike fargeklatter som Per Sandberg og Per Olaf Lundteigen, men fri og bevare oss for å leve i et samfunn hvor de virkelig har politisk makt, da ville det blitt kaos. Politikerne fra enkelte partier har ofte føttene solid plantet i løse lufta. Det er kanskje derfor Lundteigen nå kommer med et forbud mot å ansette personer på midlertidige kontrakter. Jeg venter spent på en bekreftelse fra Senterpartiets representant om at forbudet også skal gjelde landbrukssektoren. Lundteigen uttaler at avlønning kun når man arbeider er med på «å undergrave standarden i norsk arbeidsliv» – og det vil naturligvis ikke bøndene gjøre?

Overnaturlige vesener

Jeg har fått mange interessante svar på mine to innlegg om tro på Gud og eventyrbøker, både privat og i Drammens Tidende. Noen av kommentarene har vært så forvirrende at de til fulle har bekreftet min mening om folk som tror på overnaturlige vesener; enten de kalles guder, ånder eller utenomjordiske skapninger. Flere har spurt meg om mer informasjon om bøkene som danner bakgrunnen for disse mytene. Jeg finner både Bibelen, Koranen, Edda og Iliaden fascinerende lesning og god underholdning. På http://verdenogvi.blogspot.no/2015/05/eventyrbker-som-folk-tror-pa.html er disse temaene behandlet mer utførlig.

Jeg vil takke pensjonert prest Jon Mamen for hans ryddige og klare beskrivelse av forskjellen på hans tro og min tro (eller mangel på sådan). Det bekrefter forsåvidt min mening om prester som velutdannede og ressurssterke personer; dette i motsetning til predikanter som i stor grad er en gruppe sjarlataner som utnytter naive menneskers godtroenhet. Prester har en krevende utdannelse og erfaring i et yrke hvor man må møte og hjelpe mennesker i forskjellige livssituasjoner. Litt fascinerende er det at endel prester har mistet sin gudstro, men fortsetter i yrket. Det er jo rimelig at en ikke kaster vrak på lang utdannelse og mange års erfaring selv om man ikke lenger tror på Gud, men fortsetter å lede gudstjenester, bryllup, begravelser og så videre. Det bekrefter igjen statistikken som viser at dess høyere utdannelse man har, dess mindre lar man seg forlede til å tro på overnaturlige vesener.  Vi ingeniører ser ut til å være en av de mest jordnære gruppene; riktignok tjener vi gode penger på å lage de tekniske finessene i filmer om vampyrer, hekser og fortellinger fra bibelen, men vi tror ikke på dem.

Litt morsomt var innlegget fra Kristin Auvi-Lyngar som fortalte at hun digget Buddha; hun nevnte forøvrig at hun burde spurt meg om råd for lenge siden, og det har hun naturligvis rett i. Da kunne jeg for eksempel fortalt at Buddha ikke er noen egentlig gud, men var et enestående menneske som levde ca. 400 år før Kristus (fvt – før vår tidsregning, som det heter i vårt sekulære samfunn). Arne Pedersen synes det er trist at jeg ikke finner en mening med livet. Joda jeg gjør det, men jeg lever ikke i et oppdiktet Guds bilde. Jeg gleder meg over livet og stoler på mine egne evner og ikke en mystisk kraft som skal ordne opp. Det å støtte seg til en Gud, ser jeg på som å støtte seg til en vegg som ikke finnes. Går man rundt og tror at «det må da finnes noe mer der ute» så bare lurer man seg selv, men som kjent er det der mennesket oppviser den største oppfinnsomhet. Tro på en overnaturlig kraft kan naturligvis også være et svar hvis man har et trist liv og ønsker å trøste seg selv med at det er noen som styrer og at alt blir bedre etter døden.

Bybane

Nedre Eikers ordfører, Bent Inge Bye, vil ha bybane; uansett hvor ulønnsom den blir. Det går ikke an å tenke kroner og ører, sier han. Nedre Eiker har dessverre hatt en lang rekke arbeiderpartiordførere som ikke har tenkt på kroner og ører. Dette har ført til at kommunen er satt under administrasjon på ROBEK-lista. Ordførerens kommentar viser at han ikke har lært, men fremdeles har føttene solid plantet i løse lufta.

Som ingeniør med budsjettansvar vet jeg at det nettopp er kroner og ører man må ta hensyn til, ellers går prosjektet nedenom. Hellas har, i likhet med Nedre Eiker, erfart dette og er i praksis konkurs. Det hjelper ikke å skjelle ut Høyre for å være kommersielle. Det hjelper ikke å si opp dem som gjør jobben i kommunen når papirflytterne og møtegjengerne fortsetter som før. Det hjelper ikke å starte nye kostbare prosjekter. Det må rett og slett bedre ledelse til. Etter femti års med arbeiderpartistyre, så trenger Nedre Eiker trenger et kommunestyre med økonomisk sans.

Myter, opprinnelse, samer og urbefolkning

Når kom egentlig samene til Norge? Aschehougs konversasjonsleksikon forteller at samene kom til Norge for to tusen år siden. Gyldendals store norske leksikon skriver at de første samiske bosetningene er fra rundt Kristi fødsel. Aschehougs norgeshistorie har samme informasjon; Samene bosatte seg i Norge fra 1000 f Kr og til omtrent år 0. Cappelens norgeshistorie, tilsvarende; I løpet av fem hundre år før Kristi fødsel. Når samene selv presenterer seg i internasjonale medier, som for eksempel Encarta, så forteller de at de bosatte seg i Norge hundre år før Kristi fødsel.

Som vi ser er det noe uenighet når det gjelder det nøyaktige årstall da den første samen krysset grensen til Norge. Men siden Norge beviselig har vært befolket i mer enn ni tusen år, så skal det ganske stor fantasi til for å hevde at samene er Norges opprinnelige urbefolkning. Det er nærliggende å tro at denne livlige fantasi har en viss sammenheng med de store offentlige overføringer som årlig gjøres til denne gruppen.

Hvem befolket Norge før samene kom til landet? Det er jo ganske nærliggende å betegne dem nordmenn.

Privat eller statlig eierskap

En av de store forskjellene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk er hvorvidt man er villig til å slippe til private aktører, eller om alt skal drives av ”det offentlige”.

Staten tar milliardutbytte i Statoil, tross sterke protester fra de ansatte. Staten nedbemanner og setter prosjekter på vent, samtidig som de betaler ut utbytte. Det offentlige er den grådigste aksjonæren, sier representanter for de ansatte i Statoil. Det samme ser man forøvrig i kommuner som eier kraftselskaper. Investeringer i mer effektive kraftverk har stått på vent i mange år, fordi kommunene i stedet overfører store beløp til kommunekassa. Norge kunne produsert nesten tredve prosent mer energi fra de eksisterende kraftverkene bare ved å oppgradere dem, men i stedet kjøper vi kullkraft fra Europa. Man behøver ikke gå lengre enn til Sverige for å se at private sykehjem fungerer aldeles utmerket, og man kan se til England for å oppdage hvordan et ineffektivt, byråkratisk og dyrt offentlig jernbanesystem ble erstattet av effektive, rimelige og konkurransedyktige private løsninger. Det er veldig få, unntatt troende kommunister, som ikke ser at private driver dagligvarebutikker, rørleggerfirmaer og frisørsalonger bedre og rimeligere enn det offentlige kunne ha gjort.

De fleste vil innse at man ikke kan kontrollere seg selv, da støter man på det kjente ”bukken og havresekken” problemet. Når det offentlige både skal eie, drive og kontrollere virksomheten går det ofte galt. Det er dessverre et skremmende stort antall tilfeller hvor det viser seg at ”det offentlige” ikke kontrollerer sine egne bedrifter, virksomheter og etater. Dette er gjerne årsaken til de mange skandaler man har i offentlig virksomhet; et typisk eksempel er den kjente vannverkssjefen på Romerike. Enhver privat bedrift som hadde drevet på dette viset ville blitt stoppet temmelig raskt, men fordi det var en kommunal bedrift så ble revisor overstyrt, og det ble ikke ryddet opp før avisene gransket saken. Det ble avslørt at Oslo kommune hadde gitt ”sin egen” bedrift, Oslo Sporveier, millioner av kroner i ulovlig støtte, slik at den kunne utkonkurrere det private alternativet. Når en privat bedrift gjør en feil, kan man henvende seg til Forbrukerrådet og få hjelp og veiledning. Når en offentlig bedrift gjør en feil, toer de sine hender – Forbrukerrådet kan ikke hjelpe. Private må tenke fremover, ofte flere generasjoner; for politikerne skal alt skje «her og nå», de kan ikke tenke lengre enn til Dagsrevyen og NRK’s debattprogram.

Konklusjonen blir entydig, det er best for bedriften, kundene og de ansatte at virksomhetene eies av private og at reglene blir kontrollert av det offentlige. 

Stort fokus

Utdanningsforbundet liker ikke FrP, muligens fordi høyresiden ønsker å stille krav, også til lærerne. I den vanlige tiraden med sutring og utskjelling av FrP, skriver Thorbjørn Formo blant annet: «vi har et stort fokus, både under vår utdannelse og under utførelse av vår profesjon». Her har nok Formo avslørt problemet, stort fokus betyr at målet blir utflytende og uskarpt. Dess større fokus man har, dess mer uklart blir målet; det vet enhver liten gutt som har prøvd seg med brennglass. Thorbjørn Formo er muligens så opptatt med undervisningsbyråkrati at han ikke har tid til å undervise i norsk, hans sleivete og unøyaktige innlegg i DT tyder på at skolen antagelig trenger litt mer styring fra politikerne.

NRK og objektivitet

Det reises med jevne mellomrom spørsmål om man kan stole på NRK, eller om reportasjene er venstrevridde. I disse tider hvor annenhver norsk husstand har tilgang til andre kanaler er dette egentlig lett å bekrefte.

De store selskapene CNN og BBC har for eksempel en reportasje fra Midtøsten. De forteller at i dag har palestinerne gjort et skadeverk, og israelerne har gjort et annet skadeverk. I dagsrevyen om kvelden forteller så NRK om hvilke skadeverk israelerne har gjort. Hva palestinerne har gjort blir enten helt utelatt, eller nevnt i en bisetning. Derved kan NRK lett gi et helt feil inntrykk, uten å si et usant ord.

Vår offisielle kringkastingsstasjon er et lysende eksempel på at man ikke snakker sant fordi om man ikke lyver. Dette bør man ha i tankene, NRK har en rekke slike triks for å fremstille fakta på sin egen måte.

Fra en trofast Fremskrittsparti-velger

Jeg har støttet FrP helt siden Anders Lange kom ut av hundehuset, både med avisinnlegg og stemme ved samtlige valg. Som de fleste av tilhengerne var jeg både stolt og glad da FrP fikk så fremtredende roller i Regjeringen. Noen av oss var imidlertid, i likhet med Christian Tybring-Gjedde, noe usikre på hvordan det skulle gå med sosialistisk flertall i Stortinget; bestående av Ap, SV, Sp, KrF, Venstre og De Grønne. Sett i ettertid er det lett å innse at Høyre og FrP ikke burde ha dannet regjering, men i regjeringsforhandlingene var det tydeligvis ikke lett å forutse at KrF og Venstre kom til å være så vrangvillige og ha et så sterkt markeringsbehov at det ødela ethvert samarbeid. Nå er det naturligvis for sent å angre, men hvis Høyre og FrP ikke hadde vært så fatalt ivrige etter å gripe makten, nærmest for enhver pris, ville man sett hvordan de sosialistiske partiene hadde fortsatt å visne, og det ville blitt et pent flertall alene for de to borgerlige partiene ved neste valg. Nå skjer dessverre det motsatte, og Jonas Gahr Støre kan sitte i ro og konsentrere seg om å se statsmannsaktig ut.

Det er naturligvis lett å legge skylden på de to markeringspartiene KrF og Venstre, men dessverre; Fremskrittspartiet har utført et svært dårlig politisk håndverk helt siden valget. Det begynte med bompengene og årsavgiften for bil, der kunne Regjeringen umiddelbart avviklet ordningene; dette hadde vært både politisk og økonomisk mulig, men den ville altså ha inntektene. Deretter kommer den ene saken etter den andre som blir behandlet klønete og med særdeles negativ omtale i media. Plastposeavgiften, legenes reservasjonsrett, tiggerforbudet, søndagshandel, tollavgiftene (tollfritt beløp / moms-fri netthandel), importvernet (ostetollen) og KRLE-faget for å nevne noen. Naturligvis er det de to mellompartiene som har skylden for dette rotet, men det er ingen unnskyldning. Det er Høyre og FrP som sitter i regjeringen og har ansvaret. Nå går Finansdepartementet ut med at pensjonene fremdeles skal underreguleres i forhold til prisstigningen. FrP stemte mot i Stortinget, men ministeren som har kommet med dette er Siv Jensen som kommer fra .....

Ærlig talt, dette er ikke bra.

Revidert statsbudsjett kom med økning av el-avgiften, på samme dag som Aftenposten meldte at Oljefondet i 2015 blir 1 000 milliarder kroner høyere enn ventet. Høyre og FrP i regjering er nesten like grådige som de RødGrønne, borte er ånden fra Anders Lange og Carl I. Hagen; nå er mantraet: «Hvor mye penger kan vi kanalisere inn til staten og likevel beholde makten.» Det hadde vært fint om jeg kunne stemme på FrP som det beste partiet. Dessverre, årsaken til at jeg fortsetter min støtte, er at det er det minst dårlige.

Vi er naturligvis takknemlige fordi dere har fjernet tåpelige forbud mot Segway og personlige nummerskilt; men ærlig talt, dette er småtterier i forhold til hva dere kunne ha gjort.
 
...
 
Og deretter kom flypassasjeravgiften, det er til å gråte av.

Eventyrbøker som folk tror på

Til alle tider har mennesket fortalt historier. De ble overlevert fra far til sønn og fra de eldste i flokken til de yngre.  Etter hvert som man lærte å skrive, ble fortellingene skrevet ned, og så ble de trykket. De første nedtegnelsene er flere tusen år gamle; nå i dag florerer det av alle typer historier, fakta, myter og fiksjoner på Internett. Når fortellingene blir lange, ofte til tykke bøker, blir det gjerne en fascinerende blanding av historie, dikting, retningslinjer for høvisk adferd og oppskrifter for å lage en bedre middag.

Gamle guder og fortellinger

Av slike bøker har vi Edda som beskriver de gamle nordiske gudene. På meg virker den ikke så fremmed som de religioner vi har fått fra Midtøsten, hvor helvete er et varmt sted; i den gamle norrøne gudelæren var helvete et isøde – etter å ha frosset meg gjennom mange norske vintre, finner jeg historiene om Hel og Valhall mer sannsynlig. Det virker også ganske meningsløst at vi her i Norge forbyr gamle mennesker på sykehjem å få bacon til egget og ribbe til jul fordi en liten gruppe insisterer på at maten skal lages etter regler som var gyldige i ørkenen for over femhundre år siden.

Så har vi Bibelen som er delt opp i to testamenter; det gamle er jødenes ledesnor (benevnt Toraen, som også inneholder de hellige skrifter). Det nye testamentet er kristendommens grunnstein. Egentlig danner hele bibelen grunnlaget for kristendommen, men mange kristne mener at det gamle testamentet inneholder mye vold, sex og annet de ikke liker å snakke om, dessuten er de svært mistenksomme overfor jøder. Dette har naturligvis ført til en oppblomstring av hundrevis forskjellige kristne sekter (i tillegg til katolikker og protestanter), som alle er rykende uenige om hvilke setninger i bibelen man skal ta bokstavelig, hvilke som skal forstås i overført betydning, og hvilke som er fortellinger. Tilsvarende ser vi hvordan Asbjørnsen og Moe, som er synonymet for norske folkeeventyr, livet på landet og nordisk mytologi, måtte legge bort mange historier med seksuelt innhold. Videre har vi Koranen som gir instruksjoner om hvordan et nomadesamfunn skulle leve i ørkenen uten kjøleskap eller fryseboks; hvorfor mange mennesker insisterer på å følge de samme reglene i et moderne samfunn er en gåte.

Den greske forfatteren Homer skrev de klassiske eposene Iliaden og Odysseen; disse bøkene er et herlig brygg av historiske fakta om erobringen av Troja og hjemreisen etter seieren – godt blandet sammen med en solid porsjon gudelære og heltedyrkelse. Heltedyrkelse er forøvrig noe som går igjen i alle disse eventyrbøkene, især troen på en rettferdig helt som kjemper og vinner over onde makter og hjelper de undertrykte; nøyaktig slik det går i hundrevis av cowboy-romaner fra det ville vesten og i fortellinger fra Japan om samuraier. Den snilleste gudstroen finner man muligens i buddhismen. Der er det en samling hellige skrifter som forteller hvordan man skal oppføre seg, utføre husholdningen og oppnå nirvana som er en tilstand av ro, harmoni og fred. Dessverre har det også i denne religionen vokst opp en voldelig gruppe som hittil har drept over tohundre muslimer. Men dette er naturligvis bare småtterier i forhold til dem som er drept i kristendommens navn.

Eventyr i dagens samfunn

Det er interessant å observere hvor forskjellig troende mennesker tar disse eventyrbøkene; enkelte insisterer på å tro på hvert eneste ord, mens andre har en mer pragmatisk holdning og tror på en Gud som har skapt verden eller en ånd som svever over jorden, men som ikke tar resten av historiene så veldig bokstavelig. De fleste tilpasser nok troen til egen hverdag og egne ønsker og behov; slik som når man ser at Jesus i den vestlige verden konsekvent blir avbildet som en høyreist, mager arier med langt, flagrende blondt hår. Han var jo jøde og palestiner; derfor hadde han antagelig et litt rundt ansikt og kort krøllet mørkt hår. Figurer og bilder må man nok tilskrive kunstnernes forretningssans, de visste hva kundene ønsket og laget tilsvarende bilder.

Jeg tror gjerne at det eksisterte en profet ved navn Jesus, historikerne mener at ifølge de astronomiske fenomener og historiske hendelser som er beskrevet i bibelen, så ble han født omtrent fire år før «Kristi fødsel». Men at Jesus skulle være sønnen til en usynlig fabelfigur som sitter oppe i skyene og styrer og bestemmer; nei dessverre, det tror jeg rett og slett ikke på. Det virker også tvilsomt at man på den tiden brukte kunstig inseminasjon slik at han ble født av en kvinne som aldri hadde hatt sex. Betegnelsen jomfru ble sannsynligvis brukt generelt om en ung kvinne. Her i Norge hadde vi begrepet koldjomfru, som gjerne kunne bli brukt om en kvinne som hadde vært gift i mange år.

Snorre

Snorre Sturlason var en enestående islandsk forfatter og høvding og skrev Den yngre Edda, naturligvis basert på gamle fortellinger (på samme måten som Asbjørnsen og Moe samlet sine eventyr). Sannsynligvis var det også Snorre som skrev Egils saga som er en fortelling om den islandske helten, berserken og asosiale Egil Skallagrimsson. Dette er en meget god historiebok og ættesaga, samtidig som den beskriver de nordiske guders innvirkning på hverdagslivet. I Norge er Snorre best kjent for Snorres kongesagaer; også kalt Heimskringla fordi den begynner med ordene Kringla heimsins (verdens omkrets eller jordskiva). Denne boka er i hovedsak en ren historiebok og det meste som er skrevet er bekreftet gjennom andre kilder. Men naturligvis, det trekkes inn norrøne guder og heltesagn. De gamle gudene er imidlertid bedre beskrevet i Den eldre Edda. Denne boken er en samling dikt og dokumenter skrevet ned av forskjellige forfattere, man regner med at fortellingen i hovedsak stammer fra Norge (i muntlig form) og ble med over til Island hvor de ble samlet i bokform. Norrøn er forøvrig betegnelse på en kultur og ikke området Norden som mange tror. Det norrøne oppsto i Norge og ble med over til Island; delvis også til Sverige, Danmark, England og Skottland.

Av navnet «Jorden» for å beskrive Norden; ser man at de i likhet med alle andre kulturer så på seg selv som verdens midtpunkt, slik som Kina er kjent som «Midtens rike», «Alle veier fører til Rom» og "Middelhavets stater". Dette kom naturligvis av et meget snevert bilde av verden, og dette bærer også religionene og oppfatningen av Gud (Gudene) preg av.

Hedninger

De fleste kristne mener at Bibelens Gud er den eneste, en treenig Gud og at alle andre religioner tilber en falsk Gud. Dette går forøvrig også igjen i de fleste religioner; med hedning mener de kristne en person som tror på noe annet enn det tror på, på samme måten som muslimene betegner folk med en annen tro som infidel (vantro). Noe som har ført til at Sunni- og Shiamuslimene er i full gang med å ta livet av hverandre, fordi hver av dem mener at de andre er infidel og dermed ikke fullverdige mennesker. Da ser man selvmotsigelsen når Koranen sier at man ikke skal drepe mennesker, og at mennesker må respektere hverandre og være høflige mot hverandre. Det er kun muslimer (henholdsvis da Sunni og Shia) som regnes som mennesker, de andre er infidel og har ikke noen rettigheter og dermed dreper de forskjellige muslimske fraksjoner hverandre med god samvittighet.

I moderne tid har mennesket også tydd til troen på Utenomjordiske vesener (UFO) og flere bøker beskriver hvordan intelligente vesener fra en annen verden (eller klode) i mange tusen år har besøkt Jorden og at det er derfra de forskjellige profeter eller messiaser er kommet. I Norge driftes denne trosbevegelsen av NETI (Norsk organisasjon for studiet av utenomjordisk intelligens).

Gudebildet

Vårherre har naturlig nok forskjellig navn på forskjellige språk; Jahve, Jehova, Gud Fader, Buddha og Allah; men svært mange av sagnene går igjen fra religion til religion. Allah er det arabiske ordet for Gud og ikke noe bokstavelig navn på en særskilt muslimsk gud; det betyr «Den ene sanne Gud». Jøder ser på den kristne Messias (det vil si Jesus Kristus) som en falsk gud ettersom Messias-begrepet kommer fra den hebraiske Bibelen og har særskilt betydning for jøder. Buddha betyr «Den oppvåknede», og er egentlig ingen Gud, men et enestående vesen med stor personlig kraft.

Hvorvidt det er en eller flere guder, engler, djevler og hellige ånder er en evinnelig kilde for diskusjoner, tortur, drap og kriger. Få ting ser ut til å hisse opp mennesket like mye, men de fleste forskere som behandler dette temaet ser ut til å mene at menneskene lever ut sine fordommer, lyster, ønsker og begjær og så bruker religion som en nærliggende unnskyldning.

Den greske filosofen Aristoteles publiserte en bok om metafysikk, vesenet i skapelsen, kraft i bevegelse og kunnskap til kraft; han prøvde å svare på det universelle spørsmålet «Hvorfor er vi her?», uten at han kom til noen bastant konklusjon. Både grekerne og romerne hadde en lang rekke guder som alle hadde sin bestemte oppgave; dette går igjen i polyteisme (troen på flere guder). Gud i hinduismen er ganske interessant fordi den varier med de ulike regioner, sekter og kaster. Den kan være fra monoteistisk (en gud) til polyteistisk (flere guder) og pussig nok til ateistisk (ingen gud).

Mennesket skapte Gud i sitt bilde 
Vår rolle på Jorden er ikke å tilbe Gud, men å skape ham.  

Indisk nevenyttig Gud

Jesus slik han blir avbildet

Jesus slik han antagelig så ut ifølge 2 000 år gamle hodeskaller

Skapelsen

Norske eventyr

Eventyrgrotten

Gud og djevelen i full action

og Sylvester Stallone

###########################################
   

Rio de Janeiros erkebiskop, Orani João Tempesta ber verdenssamfunnet om hjelp for å restaurere byens desidert største landemerke, den nesten 40 meter høye Kristus-statuen.

Det har tydeligvis ikke hjulpet å be til høyere makter.

 
###########################################

 
På kaia her i Drammen var det en gutt som lekte med en ball; og så trådde han feil og havnet på hodet ut i Drammenselva – og der var det kraftig strøm. Heldigvis var det en sprek ungdom like ved, og med et beroligende rop til moren kastet han seg ut i elva og berget gutten.

«La oss takke Gud», sa moren, «det må være han som sørget for at du var her og kunne hjelpe.»

«Tja», svare ungdommen, «men hvorfor dyttet Gud ham ut i elva i første omgang?»

 
###########################################

Skal Burger King se slik ut?

Er virkelig Burger King lik over hele verden? 

Dette er fra Burger King i Bad Bramstedt.

Ikke særlig vakkert, nei. 

Reklame er også informasjon

Mona Kristin Mathisen er irritert på A-magasinet fordi det er så mye reklame. Mona Kristin bor tydeligvis i et elfenbensslott og får dekket alle sine behov uten selv å behøve å gjøre noe, men vi andre trenger informasjon om reiser, verktøy, bolig og alt annet som selges – og dermed må markedsføres. Jeg ønsker ikke et blad som bare er en tynn blekke, for det ville bli resultatet av fr. Mathisens ønske. Det neste resultatet ville naturligvis bli intet magasin i det hele tatt, fordi det er umulig å eksistere uten inntekter.

Impotent løve

I forbindelse med at russen måtte fjerne riksvåpenet fra bussen «Løvebakken», slår det meg at den norske løven er svært impotent i forhold til andre lands løver. Her er et eksempel fra Burg Eltz i Tyskland.

   og så den norske løven – helt kjønnsløs 

Dyrt og dårlig hotell i Tyskland

TRYP Hotel ved Wyndham Bad Bramstedt i Tyskland

Etter en herlig treukers biltur i Tyskland avsluttet vi med et todagers opphold på TRYP by Wyndham Bad Bramstedt, før vi tok Kiel-ferga hjem til Norge. Det ble en trist avslutning på ferien. Dette var definitivt det dyreste hotellet på turen, men fordi de reklamerte med fire stjerner, så booket vi. Men etter at vi hadde sjekket inn, kom den ene skuffelsen etter den andre; frokost var ikke inkludert, Internett virket ikke (og når det virket så kostet det ekstra), ikke kjøleskap eller safe på rommet, alt inventar var oppskrapet og slitt, og stolene på rommet så ut som om de kom fra loppemarkedet. Bare én pute i senga; vi etterlyste en til, men den kom aldri. Baderoms-vasken og dusjen hadde sprekker, gulvteppet var slitt og flekket. På et hjørne i rommet så det ut som om en hund hadde markert sitt revir. Det er naturligvis mulig at TRYP nettopp har overtatt hotellet og skal renovere det, men da burde de sannelig nedjustere prisene sine betraktelig før hotellet er i orden. Parkeringen var håpløs, vi satte bilen på en plass reservert for busser; det gikk fordi dette var en helg, ellers parkerte folk over alt hvor man kunne presse inn en bil – enten det var plass eller ikke. Dette hotellet skulle vært klassifisert som tostjerners og priset tilsvarende. 

Oppsan, slutt på tørkepapir – enda godt det ikke var toalettpapiret som gikk tomt.

Intet kjøleskap, bare et slitt og oppskrapet møblement.

Vel, parkeringen var ihvertfall gratis.

Fire stjerner? De kan umulig ha besøkt hotellet i det hele tatt – muligens var det organisasjonen Wyndham som fikk stjernene.

Derfor tror jeg ikke på Gud

De fleste religiøse mennesker mener at deres Gud er allmektig og har skapt både mennesket og verden. De er imidlertid rykende uenige om hvilken form denne guden har, og hvilke seremonier som skal til for å hylle ham (det er, pussig nok, aldri en kvinne); men alle er hellig overbevist om at det er akkurat deres Gud som er den eneste rette. De fleste mener også at de som tror på en annen variant av guden farer lukt til helvete, selv om vi som er på utsiden ikke ser de store forskjellene mellom den ene eller andre. Men har egentlig Gud, uansett navn eller form, egentlig makt til å gjøre noe som helst?

Jeg lærte på skolen at ikke en spurv faller til jorden uten at det er Guds vilje; det betyr at uansett hva som skjer, så er det «Guds vilje». Det er noe Gud har bestemt at skal skje.

• Tenk deg en uskyldig jente på 12 år.
• Forestill deg at hun blir kidnappet, mishandlet, voldtatt og drept.
• Prøv så å tro at det finnes en allmektig Gud.

I alle kriger, foran alle kamper, ber begge parter om seier for seg selv og død over motstanderen. Har vi noen som helst grunn til å tro at bønnene hjelper; nei. Det beste som er sagt i den forbindelse er at «Gud holder med den siden som har de sterkeste soldatene». Religion har i årtusener blitt brukt som unnskyldning for tortur, pedofili, kriger og alt mulig annet galt som folk har ønsket å gjøre mot sine medmennesker.

Jeg kan godt forstå at mennesker er redde for det ukjente, døden, og derfor ønsker å dikte opp et evig liv. Det er naturligvis også en trøst for fattige mennesker, slaver, eller andre som lider at det kommer et bedre liv senere. Men som ingeniør har jeg lært at når det er noe jeg ikke vet, så hjelper det ikke å dikte opp en forklaring. Det finnes ikke noe tegn på at det eksisterer noen allmektig Gud eller høyere organisme som styrer og bestemmer; det er bare et eventyr. Det at uvitende mennesker søker etter en mening med livet og ønsker at en høyere makt skal styre rettferdig, enten det er en Gud, fremmede vesener i UFOer, eller andre overnaturlige fenomener er naturlig, men at presumptivt intelligente mennesker virkelig kan tro på noe slikt er meg fullstendig uforståelig. Vi mennesker er akkurat som alle andre levende organismer; vi fødes, vokser opp, formerer oss, falmer, visner og dør – mer er det faktisk ikke.

Interessant å se hvem som mener de får hjelp av guder.

Straffes forbrytelser?

Lokalavisen rapporterte nettopp at mannen som kidnappet en jente og dro henne inn på Magasinet ble sluppet fri etter avhør. Dette betyr at han i morgen kan ruse seg på nytt og igjen gå løs på nærmeste offer.

Vanligvis må forbrytere ha femti til hundre ”forhold” bak seg før rettssystemet i det hele tatt tenker på å straffeforfølge gjerningsmennene. Det vil si at hele straffen denne mannen får for å overfalle et annet menneske er ”å bli avhørt av politiet”. Er det virkelig nok? Er det noen i rettssystemet som tenker på ofrene?

Offentlig ansatte

Offentlig ansatte her i Norge arbeider hardt, har lange arbeidsdager og ofte en frustrerende arbeidssituasjon. Derfor blir de gjerne irritert når Fremskrittspartiets politikere og andre i samfunnet harselerer over den jobben de gjør.

Mange av oss vil likevel, selv om vi utsetter oss for de offentlige ansattes vrede, fundere på hva innholdet er i den jobben de utfører. Det er flere ganger påpekt at Norge har en administrasjon som er stor nok til å styre 25 millioner mennesker.

Jeg har en nabo. En morgen oppdaget han et stort hull i hagen sin og etter frokost tok han frem spade og krafse og begynte å fylle igjen hullet. Da dagen var omme kunne han til slutt jevne ut jorden, hullet var fylt. Men så, bak seg så han et nytt stort hull. Det var der han hadde tatt jorden i fra for å fylle det første hullet. Så neste dag var det på'n igjen. Hullet skulle fylles og et nytt hull åpenbarte seg der han gravde opp jord for å fylle med. Uansett hvor raskt eller lenge han jobbet med å flytte jord og leire fra et nytt hull for å fylle det gamle, ble han aldri ferdig. Slik er det også med de offentlige ansattes arbeid her i landet, så lenge de ikke stiller spørsmål ved hvordan de arbeider, hjelper det ikke om de arbeider hardere, lengre, eller mer effektivt, resultatet uteblir.

Min nabo ble etterhvert så utslitt av å spa jorden frem og tilbake at han leide et arbeidslag med gravemaskiner til å gjøre jobben. Det hjalp imidlertid ikke, de fylte det ene hullet med jord som de tok i fra det andre, så fylte de det andre med jord som de tok i fra det tredje osv osv i måned etter måned. Jeg lente meg til slutt over gjerdet og foreslo at de skulle få tak i noe jord fra et annet sted, kanskje det var noen som hadde litt for mye jord som de gjerne ville bli kvitt. Straks kom det stedlige verneombud og ba meg slutte med slik utidig innblanding. Nå var det sysselsatt 14 personer med å flytte jord rundt i haven, og hvis man hentet jord så ville jobben ta slutt og dette ville være i strid med sysselsettingspolitikken. Det ble nedsatt en komité for å finne ut hvordan man kunne flytte jorden mer effektivt, det ble kjøpt inn nye maskiner og leid inn konsulenter, men stadig så dukket det opp et nytt hull for hvert man fylte. De enkelte arbeidslag opprettet etter hvert sine fagforeninger, streikekassen ble fylt og forhandlingsutvalg etablert.

Synes du dette høres rart ut? Tja, se på norsk sykehusdrift, offentlige vikarbyråer og arbeidskontorer, skoler, rettsvesen og snøbrøytingen i Oslo om vinteren. Det er ikke grenser for hvor mye arbeid og energi man forgjeves kan bruke opp når man er mer interessert i prosessen enn i resultatet.
Hva skjedde så med min nabo, eller skattebetaleren som han også er kjent som, jo han lurte seg til å få noen til å fylle opp hullet i svarte, svarte natten.

Etter at alle graverne og maskinene og arbeidet er forsvunnet, har han fortalt at hvis han skulle bli syk vil han likegodt kjøpe seg ut av sykehuskøen først som sist på et privat hospital.

Urbefolkning

Det er en utbredt misforståelse at samer er Norges urbefolkning. Betegnelsen urbefolkning benyttes om den opprinnelige befolkningen i et land, slik som indianerne i Amerika, aboriginalene i Australia eller eskimoene på Grønnland. Samene kom hit til landet omtrent ved Kristi fødsel, da hadde Norge alt vært befolket av nordmenn i over syv tusen år. Samene må derfor betegnes som en av våre tidligste innvandringsgrupper. Hvis alle som kler seg i kostymer og bor i telt skal kalles urbefolkning, så må den betegnelsen også gjelde for enhver speidertropp her i landet.

Lundteigen og strømprisene

Per Olaf Lundteigen ønsker å gå til krig mot strømprisene. Det mest effektive han da kan gjøre er faktisk å melde seg inn i Fremskrittspartiet. Der finnes som kjent de eneste politikerne som ønsker å redusere avgiftene; det er jo staten som tjener mest på de høye prisene. Dess større oppslutning om FrP, dess større mulighet er det for at også de andre politikerne vil redusere det konfiskatoriske avgiftsnivået vi har her i landet.

Senterpartiet, som går inn for at penger skal tas fra folk flest og overføres til en liten særgruppe, bør han med andre ord holde seg langt unna.

Like priser i hele Norge.

Senterpartiet vil jevne ut bensinprisene mellom by og bygd. Samme pris i Bodø som i Drammen, det er rettferdighet i praksis, hevder de. Det neste prosjektet blir arbeidsgiveravgiften, den varierer jo som kjent fra null til fjorten prosent av lønnen. Det er helt utilbørlig å ha en slik forskjell som er avhengig av hvor man er bosatt. Det samme gjelder boligprisene, det kan nesten betegnes som diskriminering.

Når vil Senterpartiet gå inn for samme arbeidsgiveravgift og boligpriser i hele landet?

Problemene – det er alltid sjefens skyld

Vi ser endel problemer med den innvandringen vi har hatt de siste tyve årene. Politikerne er i kjent stil i ferd med å ro seg bort fra ansvaret. Men det er faktisk politikerne selv som ukritisk har muliggjort disse vanskelighetene. I lang tid har folk fra forskjellige kulturer blitt plassert på tilfeldige steder. Meningsløst har folk måttet sitte og henge på asylmottak i årevis. Dårlige holdninger er skapt ved å unnskylde overgrep med å kalle det uvitenhet om vår kultur. Ufred høstes når politikere går inn og favoriserer enkelte grupper på bekostning av andre.

Man kan vel ikke vente selvkritikk fra politikerne som gjennom mange år har lagt grunnstenen til et voldssamfunn som vi foreløpig bare har sett begynnelsen til. Alle som har åpnet røsten med motforestillinger, er effektivt brakt til taushet med rasiststempel. Man må enten være sosionom eller politiker for ikke å se at dette måtte gå galt.

Rikdom

Politikerne forteller at Norge er et rikt land fordi vi har milliarder av kroner på konto i utlandet. Jeg vil i stedet si at et bedre mål på rikdom er hvordan nasjonen tar vare på de svake i samfunnet.

I Norge dør mennesker i sykehuskøer. De som er så heldige å slippe inn, stues sammen i korridorer og passasjer. Minstepensjonister lider av underernæring og Oslos gater preges av tiggere. Dette er tegn på et fattig samfunn.

En bedrift kan betegnes som rik når den går med stort økonomisk overskudd. Et samfunn er ikke rikt fordi om det har enorme midler som kan plasseres i aksjer i utlandet. Et samfunn er rikt når det tar godt vare på menneskene som bor der.

Sentrum, kjøpesenter og vinmonopol

Jeg har med interesse fulgt med i hvordan kommunen søker å jage kundene vekk fra Drammen sentrum. Kronglete parkering, dårlige trafikkforhold, søppel som flyter og så videre. Nå ser jeg at byråkratene igjen gjør sitt beste for å støtte kjøpesentrene som ligger utenfor Drammen; dette gjør de effektivt ved å insistere på at polet på Strømsø skal være vanskelig tilgjengelig. Vi kunne fått pol i det nye Strømsøsenteret, med parkeringsplasser og mulighet for å trille fjoseposene rett ut i bilen. Men det vil ikke Drammens styrende krefter ha noe av, de har ikke lært noe av etableringen på Bragernes. Der tvang de polet til å etablere seg i en bakgate; det førte til trafikkproblemer, parkeringstrøbbel og store vanskeligheter med vareleveringen. Den samme strategien vil de fortsette med på Strømsø, mot sterke protester fra polet selv. Ellers takk, jeg handler heller på Buskerud Storsenter eller Liertoppen. Så jeg ønsker Drammens politikere lykke til med strategien med å jage kunder vekk fra sentrum. Jeg kunne gjerne tenke meg å handle på Strømsø Senter, men jeg tar signalene fra politikerne og drar i stedet til et sted hvor jeg kan parkere når jeg skal fylle opp vinbeholdningen.

Forvirret? - Nå er det enda et nytt nødnummer!

NTB melder at det skal innføres et nasjonalt legevaktnummer – 116 117. Hvis man blir akutt syk eller skadet, så skal man nå ringe til fastlegen, eller legevakten eller 113-ambulansen. Tilsvarende har politiet fått to forskjellige nummer. Det er sannelig ikke lett for en femåring å holde rede på alle disse forskjellige numrene hvis mamma har snublet og ligger i svime på kjøkkenet mens kokeplata gløder. Det er ikke greit for oss voksne heller.

I motsetning til mange andre land, har vi her i Norge et ineffektivt og lite brukervennlig nødnummersystem. I USA har man for eksempel ett nødnummer - 911 - alle kjenner det, og barna lærer det fra først stund. Mange er reddet fra brann eller hjerteattakk fordi barn på 5 år har klart å slå dette enkle nummeret. På mottakssentralen sitter det profesjonelle folk som er drillet i å ta i mot nødsamtaler, enten det gjelder brann, sykdom, ulykker eller forbrytelser. De kan formidle, rapportere og sette inn hjelp etter behov. Her i Norge har vi seks forskjellige nummer for å oppnå det samme. De hjelpsomme menneskene som betjener disse mottaksapparatene forteller om mange feilringinger; både fra barn og voksne, dette forsinker hjelpen og forringer tjenesten.

Under 22. juli-katastrofen var det hos politiet én politibetjent som fortvilet prøvde å svare på alle nødanropene. Det automatiske systemet rutet mange samtaler videre til andre politidistrikt, hvor betjeningen var uvitende om forløpet. Kritikken bør ikke gå til politiet som gjorde så godt de kunne, men til våre øverste myndigheter som i stedet for å lage et effektivt og veltrent hjelpeapparat, ser det som et mål i seg selv å lage et system som er så byråkratisk og ineffektivt som overhodet mulig.

Det snør i Drammen

Det har som vanlig vært mange klager på brøyting og strøing av Drammens gater. Nå kan imidlertid både innbyggere og politikere puste lettet ut. Det kommer en garanti fra Vegvesenet som sier: ”All snø i Buskerud skal fjernes innen juli”. Dette gjelder uansett snømengde, tid på døgnet eller hvor i fylket snøen faller ned.” Vi hilser med glede denne garantien, bare hold ut noen få måneder til så er både snø og is fjernet.

Vel anvendte penger

Her er en mail jeg nettopp fikk. Det var forøvrig tre like meldinger i innboksen min (og to i spam-mappa) fra argelomontage, roosvanviliet og prosaremis:

###################################

Til: Undisclosed-recipients:

Se etter dine vinnersjanser!

Denne e-posten er en beskjed om at du har vunnet Summen av (1,000.000.00 euro) bare i en e-post lotteriprogrammet avholdt i Amsterdam, The Netherlands.Contact kravet offiseren med å vinne referanser for mer informasjon og krav.

Navn: Dr.Kees Hazes

Telefon: 0031616237220.

Svar på denne e-posten nedenfor:

emailpostcode@aim.com

Dine vinne referanser er gitt nedenfor:

En. Referansenummer: BDX532/72/391/852

2. Batch Number: 47831953/DN

Tre. Ticket Number: NL368/13/487

4. Award Antall: VH81/69/249IHS

Gratulerer!

Med vennlig hilsen,

Mrs.Saskia Rutger

Operations Manager.

###################################

Folk som betaler penger til slike svindlere bør regne det som en utgift for nødvendig voksenopplæring.

De som lar seg lure av dette tullet fortjener ikke å bli reddet av noen forsikring. Det er sannsynligvis best at de ikke håndterer penger i det hele tatt, men får utlevert lønna i form av matkuponger.

Norsk mat er verdens dyreste

Av en liter melk som koster femten kroner, går seks kroner til melkebonden, fire kroner til meieribruket, tre kroner til Staten og to kroner til butikken. Det vi ikke hører i debatten er at grossistene på jordbruksprodukter er bøndenes egne organisasjoner, og at Staten i tillegg bruker av momsen til å gi bøndene solide subsidier.

Av denne rekordprisen på femten kroner, forsyner bøndene og bøndenes organisasjoner seg med nesten hele beløpet. Det er ikke det minste rart at bondeorganisasjonene bruker voldsomme midler for å bekjempe enhver form for konkurranse. Det er ingen andre bransjer som kan beregne seg en slik avanse på sine produkter.

Tenk på dette:

• Hvis kvaliteten på norske landbruksprodukter er så god, hvorfor er da bøndene så livredd for konkurranse?
    
• Hvis prisene virkelig er riktige, hvorfor behøver man å forby nordmenn å ta med seg mer enn helt minimale kvoter fra utlandet?
    
• Hvis organiseringen av Norges jordbruk er fornuftig, hvorfor behøver da landbrukets organisasjoner å bruke millionbeløp til reklame for å forsvare subsidiesystemet?
    
• Hvis norske produkter kan hevde seg, hvorfor er det forbudt å importere fra andre land inntil den siste, tørre, skrukkete norske potet er solgt?
    
• Hvis norske poteter var gode, hvorfor er det da en storm av protester fra fortvilte norske kunder hver eneste vår?
    
• Hvis overføringssystemet fra statskassen til bøndene skaper et sunt næringsliv, hvorfor dumpes da norske landbruksprodukter i utlandet, til en brøkdel av de priser norske forbrukere må betale?

Fint med ny valp

Jeg gikk en tur i Engene, her har en hundeeier omhyggelig plukket møkka opp i en liten svart pose, knyttet den godt igjen og kastet den i nærmeste portåpning.

Nordmenn i Spania - innvandrere i Norge

Fremskrittspartiet stiller krav til innvandrerne og ønsker at de skal tilpasse seg Norge i stedet for at vi må tilpasse oss dem. Dette har fått endel Politisk Korrekte personasjer til å sammenligne innvandrere i Norge med nordmenn som bor i Spania.

Det de omhyggelig overser er imidlertid at nordmenn i Spania:

• ikke begår massevoldtekter og gjengkriminalitet
• ikke forlanger å få penger fra sosialbudsjettet
• ikke forlanger gratis omskjæring på offentlige sykehus
• ikke forventer advokathjelp betalt av det offentlige
• ikke forlanger språkkurs finansiert av skattebetalernes penger
• ikke forventer returbillett og gaver for å reise hjem igjen
• ikke driver med narkotikasmugling
• ikke tar det som en selvfølge at de fortsatt skal kunne bo i landet etter å ha begått forbrytelser
• ikke driver med æresdrap eller omskjæring av kvinner

Helsevesen koster – mye penger

Etter mitt innlegg i Aftenposten hvor jeg fortalte om den gode behandlingen man får på sykehus i USA, har jeg fått mange tilbakemeldinger fra folk som sier at sykehusene i USA er svært dyre. Men de er faktisk ikke dyrere enn her i Norge. Helsevesenet i USA bruker omtrent samme beløp per innbygger som vi gjør her hjemme, det samme gjør forøvrig også Tyskland. Forskjellen er at i disse landene blir man behandlet som kunder, dermed får man vesentlig mer ut av helsekronene. En kollega av meg måtte på sykehus i Tyskland; de hadde rutiner for innleggelse og rutiner for undersøkelse. Det var som å sette bilen inn på verksted.

Her i Norge satt jeg en gang og ventet i fire timer mens min kone var på akuttmottaket. Da hadde jeg anledning til å observere rutinene på denne travle arbeidsplassen. Man skulle tro at et stort sykehus har rutiner for å motta pasienter, men det virket faktisk ikke slik. Hver gang det kom inn en ny pasient, løp leger og pleiere rundt og prøvde å finne et ledig rom. Flere ganger så jeg at de var i ferd med å skyve en sykehusseng inn på et rom, men så oppdaget de at rommet var okkupert allerede. Ofte ble nyinnlagte pasienter etterlatt på gangen – det er vel det som kalles korridorpasienter. Som gammel produksjonsmann satt jeg der og ble mer og mer deprimert over ineffektiviteten, sløsingen med ressurser og den nedverdigende behandlingen av pasienter som sykehuset viste. Det virket ikke som om sykehuset hadde noen klare rutiner, men hver gang det kom inn en ny pasient, så måtte man tenke; hva gjør vi nå, skal vi plassere ham her eller der, skal vi kanskje ta de prøvene eller nei, kanskje vi heller skal ta noen andre prøver. Man kan bli skremt av hvor dårlig vi tar vare på syke mennesker.

Vis solidaritet

Mer solidaritet i idretten! La ikke bare enerne gå først over mål, la ikke de raske løpe forbi de langsomme! Det er urettferdig at bare de sterkeste vinner. Fjern målene fra fotballplassen. La alle 22 spillerne sende ballen frem og tilbake mellom hverandre, da vil ikke et lag lide nederlag. Idretten skaper tapere med sin idealdyrking. Vinnerne har millionlønninger mens den vanlige idrettsutøver knapt tjener inn utgiftene.

I Norge har vi en ekstrem dyrking av idrett og idrettsstjerner. Dette skaper vinnere, men også tapere. De fleste vil innse at dette er sunt for idrettssamfunnet og er årsaken til at Norge hevder seg i verdensklasse.

I næringslivet lar vi imidlertid middelmådigheten råde, og prøver både med spydigheter og konfiskatorisk skattlegging å stoppe enerne. Dette har igjen ført til at våre bedrifter er amatørmessig ledet og samfunnet styres ineffektivt. Boken ”Made in Norway” av Kjell Habert og Arild Lillebø viser til fulle hvor dilettantiske nordmenn er i bedriftsledelse.

Politiet og forbrytere

Det er en lang rekke eksempler hvor vi ser forskjellen på samfunnets reaksjoner når det gjelder heltidsforbrytere og vanlige mennesker som kommer i skade for å bryte veitrafikkloven. Mange lurer naturligvis på hvorfor politiet bruker sine ressurser på å ta folk som kanskje kjører ti kilometer for fort i radarkontroll, og så gir kroniske kriminelle med 70 straffesaker kvantumsrabatt. For å forstå dette, må vi se på hvordan norske myndigheter tenker og fungerer.

Det offentlige system i Norge har vist seg å være et bunnløst svelg som krever stadig mer ressurser. Dette fører igjen til at politikerne er på en desperat jakt etter flere penger. Problemet er at fengsling av volds- og innbruddsforbrytere ikke skaper noe inntekter til det offentlige, tvert imot. Disse personene har ikke midler eller vilje til å betale bøter, og fengselsplasser er som kjent meget dyrt etter den norske metoden; kun en fange pr. rom osv.

I motsetning til forbryterne bidrar folk som har bil og blir tatt for å bryte veitrafikkloven med store summer til det offentlige hvert år. Det er åpenbart hvor det lønner seg å sette inn ressurser. Hvis myndigheter skulle gjøre noe med all den meningsløse volden som skjer i våre gater, pådrar de seg utgifter. Fartskontroller og parkometervakter gir inntekter. Derfor er det helt naturlig at påtalemyndighetene handler som de gjør, de tar rett og slett signalene fra våre øverste politiske myndigheter som er at: det offentlige trenger mer penger.