For ti tusen
år siden var hele Skandinavia dekket av isbre. Etterhvert begynte den å smelte
og trekke seg nordover. Danmark ble isfri, og alle jublet og satte i gang med å
feste og glede seg over solen, sommeren og det fine været.
Men så var
det en tullebukk. Mens alle de andre frydet seg over sommeren som var kommet,
samlet han sammen familien sin og dro nordover, etter isbreen.
Der hvor
breen så stoppet, midt i Norge, stoppet også han og bosatte seg, like ved
iskanten. Slik hendte det at det norske folk ble grunnlagt av landsbyidioten.
At hans gener fortsatt lever i folket ser vi hver eneste vår. Når solen titter
frem, snøen smelter, og alle fornuftige mennesker fryder seg over våren og
varmen, så reiser grunnstammen av det norske folk til fjells, for å tvære ut
vinteren så lenge som overhodet mulig.
Fritt etter "Det Norske Folks
bedrøvelige liv og historie" av Odd Børretzen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar