Den gang
tjente idrettsforeningene noen kroner på papirinnsamling, de hentet avisbunkene
helt gratis og finansierte reiser og sammenkomster. Nå har kommunen overtatt og
tar gebyr for å ta seg av papiret. Aviser som omhyggelig er buntet sammen blir skipet til Asia.
Tenk på hva det koster av skattebetalernes skillinger. Undres om politikerne
hadde rotet like mye hvis de måtte bruke sine egne penger. Melkekartongkubber
(skyll, brett og stapp) med norske telefonnummer finnes igjen på svenske
søppelfyllinger.
Den gang
kunne du levere jernskrap til skraphandleren og få noen kroner for det. Nå har
kommunen overtatt og tar gebyr for å ta seg av metallet.
Den gang
kostet mobiltelefonen femhundre kroner og batteriet varte en uke. Nå koster
mobiltelefonen femtusen kroner og batteriet varer et døgn.
Før i tiden
var det et lite privat firma som het Reginol. Det tok imot brukt olje og
betalte noen slanter for denne, dessuten kunne man kjøpe rimelig reraffinert
olje tilbake. Nå må vi betale avgift for å bli kvitt olja.
I Oslo sorterer
glassmestrene alt glassavfall i forskjellige binger. Tidligere fikk de litt
betalt for glasset de leverte inn, nå som kommunen har overtatt må de betale
for å levere glasset.
Jeg husker
en gang vi kunne levere tomflaskene på polet og få tilbake noen kroner i pant,
nå må vi betale en høyere renovasjonsavgift.
Jeg skulle ønske at vi kunne ta miljøvern på
alvor, det er en altfor viktig sak til at vi kan overlate den til politikere og
offentlige byråkrater.
.....
Arkitekter dekker sine feil med eføy, journalister publiserer sine feil
– kirurger begraver dem.
.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar