Det er også ateister på høyresiden

 I den politiske debatten i Norge blir ateisme ofte koblet til venstresiden. Det er lett å se at ateisme kan henge sammen med de progressive og sekulære verdiene som kjennetegner partier som SV, mens religiøse mennesker ofte stemmer mot Høyre. Virkeligheten er imidlertid langt mer mangfoldig og ateister deler ikke nødvendigvis venstresidens moralske grunnsyn. Det er viktig å understreke at ateisme ikke er forbeholdt én politisk fløy selv om partier som SV, Rødt og til dels Ap gjør seg mest gjeldende i den offentlige debatt.

Ateisme er i bunn og grunn en individuell overbevisning om at det ikke finnes noen gud eller guder. Personlig tror jeg ikke på noen overnaturlige vesener; verken guder, spøkelser eller små grønne menn fra mars (ref. Gry Jannicke Jarlum og UFOer). For mange kan ateisme være et resultat av et rasjonelt og kritisk syn på religion, uavhengig av politisk ideologi. Man kan ha et bredt spekter av politiske holdninger; fra libertarianske synspunkter som fremhever individets frihet, til konservative perspektiver som setter pris på tradisjonelle samfunnsstrukturer.

Ateister på høyresiden kan ha et sterkt ønske om å begrense statens innflytelse og kan være kritiske til en altomfattende velferdsstat. For eksempel kan en ateist som har et libertariansk synspunkt vektlegge personlig frihet og økonomisk liberalisme, samtidig som man avviser religiøs tro som et personlig valg. Det er en misforståelse at ateister nødvendigvis deler SVs eller Rødts verdisyn. Ateisme handler først og fremst om fravær av tro på guder eller overnaturlige makter, ikke om økonomisk politikk, innvandringspolitikk eller syn på statens rolle i samfunnet. Dette mangfoldet gjenspeiles ikke alltid i partiprogrammene, men det finnes både profilerte politikere og vanlige medlemmer på høyresiden som er åpne om sitt ikke-religiøse livssyn.

Høyresidens ateister kan ha et mer konservativt syn på viktige samfunnsspørsmål som familie, ekteskap og tradisjonelle verdier, men de kan likevel avvise troen på Gud. Dette viser at religion og politikk er to separate områder, og at man ikke nødvendigvis trenger å dele et felles trossystem for å ha liknende politiske standpunkter.

En annen vanlig misforståelse er at ateister automatisk deler venstresidens syn på moral og etikk. Mens mange på venstresiden ser sekularisme som et fundament for sosial rettferdighet og kollektivisme, er ikke dette nødvendigvis tilfelle for ateister på høyresiden. De kan bygge sitt etiske rammeverk på sekulære verdier som rasjonalitet, humanisme, og individuell ansvarlighet – prinsipper som ikke nødvendigvis stemmer overens med venstresidens fokus på statlig styring og sosial likhet. De kan mene at det er opp til individet å bestemme hva som er rett og galt, uten at staten eller en kollektiv ideologi skal diktere dette. Dette skiller seg betydelig fra venstresidens syn på et sterkere fellesskap og økonomisk likhet som en måte å fremme sosial rettferdighet. Ateisme handler først og fremst om fravær av religiøs tro, ikke nødvendigvis om støtte til spesifikke politiske ideologier.

Det er flere kjente personer som identifiserer seg som ateister og som samtidig støtter høyreorienterte ideologier. Ateister på norsk høyreside har et sterkt engasjement for ytringsfrihet, økonomisk frihet, og en begrenset offentlig sektor – verdier som også er kjennetegnende for høyresidens politikk. Ateisme er en individuell holdning og personlig overbevisning, ikke en politisk identitet. Ved å bryte ned fordommer og misforståelser om ateister som kun tilhørende venstresiden, kan vi få en mer nyansert forståelse av hvordan tro og politikk faktisk henger sammen. Ateisme er ikke en politisk tilhørighet, men en individuell livsholdning som kan eksistere uavhengig av ideologi.