Verdens befolkning har passert åtte milliarder og fortsetter å øke. Befolkningen er fordoblet på femti år.
Presset på naturressurser øker for hvert år. Når flere
mennesker trenger mat, energi og transport, vokser også utslipp av klimagasser.
Økt befolkning henger tett sammen med økte CO₂-utslipp, omtrent proporsjonalt. Det
snakkes mye om at vi må «kutte forbruket», «kjøpe mindre» og «leve grønnere».
Men én faktor blir ignorert i klimadebatten: det finnes rett og slett for mange
mennesker på kloden. Mange klimadebatter handler om mindre forbruk, men den
mest grunnleggende driveren bak klimakrisen er antall mennesker.
- Hver
ny person trenger mat, energi, transport og plass. Flere mennesker betyr
større press på jordbruk, vann, mineraler og natur. Planeten har begrenset
kapasitet; skog, hav og økosystemer kollapser når den må bære flere
mennesker enn den tåler. Jo flere vi er, desto større blir det samlede
fotavtrykket på planeten.
- Vi
klarer ikke å kutte så mye utslipp per person at totalen ikke fortsette å
stige når befolkningen vokser.
- Intensivt
landbruk for å brødfø en voksende befolkning er en av de største kildene
til utslipp, avskoging og tap av biologisk mangfold.
- Jo
flere mennesker, jo større energibehov.
- Flere
mennesker betyr større byer og mer transport, som igjen øker utslippene.
- Som
vi ser av klimaendringene så kan planetens tålegrense allerede være
overskredet.
- Lavere
befolkningsvekst vil gi samfunnet bedre mulighet til å planlegge,
investere og omstille seg til bærekraftige systemer.
Vi kan bytte til elbil, plante trær og installere
varmepumpe, men vi kan ikke spare oss ut av et problem som kommer av antall
mennesker. Teknologi alene kan ikke
kompensere for at antallet mennesker vokser raskere enn utslippene faller. Teknologiske effektiviseringer holder ikke
tritt med en fortsatt befolkningsvekst.
Det er vanskelig å redusere forbruket, både politisk og
sosialt; men en mindre befolkning kan gjøre det enklere å nå klimamål uten
ekstreme kutt i levestandard.
Hvis målet er en stabil planet, er det ikke nok å bruke mindre, vi må også være færre. Så lenge vi fortsetter å bli flere, vil alle klimatiltak bli spist opp av ren demografi. Vi må stabilisere og på sikt redusere befolkningen gjennom frivillige, humane tiltak som utdanning, tilgang til prevensjon, likestilling og økonomisk trygghet. Det er en urealistisk strategi å satse på at milliarder av mennesker skal bruke dramatisk mindre ressurser. Å få færre barn er derfor det mest effektive og varige enkeltgrepet for å sikre at fremtidige generasjoner har nok ressurser, samtidig som man gir naturen rom til å hente seg inn igjen.
Det er
antagelig det eneste grepet som har mulighet til å virke.