Falt for egne regler

Media vært fylt av innlegg som peker på at Åslaug Hagas forseelser har vært bagateller, slike som mange andre nordmenn også har gjort seg skyldig i. Dette er helt riktig, men det er en vesentlig forskjell; folk flest ergrer seg over den detaljregulering som det offentlige utfører mens Senterpartiet, og Åslaug Haga i særdeleshet, i alle henseender alltid har detaljstyrt hva folk skal få lov til å gjøre. Senterpartiet går inn for at lokalpolitikerne skal kontrollere makspris på eiendommer, de støtter boplikt, konsesjonsreguleringer og tvangssalg av eiendommer til personer som lokalpolitikerne mener er verdifulle for lokalsamfunnet.

De fleste vet at man kan leie ut deler av huset skattefritt, men personlig hadde jeg ingen anelse om at hvis jeg leide ut garasje eller stabbur som står på eiendommen, så skal det betales skatt. Det er opplagt tusener av nordmenn som ville gått i samme fella. Men hvorfor skal vi ha et slikt regelverk her i Norge? Behøver vi virkelig å lage slike kompliserte systemer for å bosette oss her? Mange likningsfunksjonærer forteller at hvis de skal holde seg orientert om alle de nye forordningene som politikerne bestemmer, så må de gå på kurs kontinuerlig – året igjennom. Hvordan skal da vi vanlige mennesker kunne klare å holde tunga rett i munnen i dette systemet. Behøver vi virkelig å ha et lovverk som praktisk talt gjør enhver nordmann til lovbryter? Det er i praksis umulig å leve et liv her i Norge uten jevnlig å gjøre seg straffskyldig ved å bryte dette kompliserte regelverket, uansett hvor mye man prøver å leve ærlig og redelig. Personlig finner jeg det derfor svært tilfredsstillende at en av våre mest reguleringskåte politikere er tatt for å rote seg bort i det nettverket av et edderkoppspinn som det norske lovverket er blitt. Jeg håper inderlig at våre lovgivende myndigheter tar dette til etterretning, men av tidligere erfaringer med politikere er ikke mine forhåpninger særlig store.