Dyre bøker og byråkratiske forlag

Forfatter Henrik Langeland tar et oppgjør med forlagsbransjen i siste nummer av Dine Penger; «Bøker er for dyre», sier han. En norsk e-bok koster gjerne 250 kroner i elektronisk format. Jeg kan enkelt kjøpe og laste ned tilsvarende engelske bøker for 9 dollar – under en femtilapp. Derfor kommer jeg ikke til å kjøpe mange norske bøker. Bibliotekene har gjort et prisverdig forsøk på å låne ut e-bøker, lett er det imidlertid ikke. I likhet med filmstudioer og plateprodusenter gjør bokforlagene sitt ytterste for å hindre kundene å få enkel og rimelig tilgang til produktene deres. Det er urimelig dyrt og unødvendig vanskelig å være ærlig og kjøpe produktene deres. Platebransjen lærte først. Etter å ha prøvd seg med kopibeskyttelser som var så aggressive at de krasjet CD-spilleren hvis man spilte av plata i bilen eller på PC’en, og rettighetssystemer som gjorde det umulig å spille av musikk (ærlig og redelig kjøpt) på mp3 spilleren, så lærte de omsider. Nå kan man på en enkel måte kjøpe eller streame det man ønsker. Det samme med filmbransjen som startet opp med å dele inn verden i soner, slik at en plate som er kjøpt i USA ikke kan spilles i Norge. Det å kjøpe en film på lovlig måte og se den på eget hjemmekinoanlegg var usedvanlig plundrete. Det er ikke rart at Piratbukta og andre nedlastingssteder florerer, filmbransjen hadde seg selv å takke.

Forlagene har ikke lært av film- og platebransjen, de skal absolutt lage dyre, omstendelige og ineffektive systemer som fører til at de mister kunder. Målsetningen med e-bøker ser ut til å være: de skal koste like mye som papirutgaven, være vanskelig tilgjengelige og beheftet med ventetid. Det er enkelt å se hva som kommer til å skje. En person søker etter en e-bok og finner at han kan låne den på biblioteket. På grunn av kunstige restriksjoner må han imidlertid sette seg på venteliste og er nummer fire i køen; han kan antagelig laste ned boken om to måneder, kun lese den på ett lesebrett (ikke på ipad’en eller pc’en), og hvis han ikke får lest den ut i løpet av tre uker så blir den automatisk slettet fordi en annen person står på venteliste. Slik urealistisk tenkemåte finner man bare i store, byråkratiske institusjoner. Det som i praksis kommer til å skje er at vedkommende søker videre og finner boken i form av en fil på Internett. Han laster den ned og leser den etter eget forgodtbefinnende; derved har forlagene klart å snyte seg selv for inntekter.

Forlagene kommer, i likhet med studioene, til å bli dratt sparkende og skrikende inn i fremtiden. Bransjen selv ville tjent mye penger på å kvitte seg med bønnetellerne, kopibeskyttelsene, kunstige begrensninger og advokatene, og i stedet lage nettsteder hvor publikum kan laste ned alle deres produkter til en rimelig pris. Folk er villige til å betale bare de får mulighet til det. For oss som er storforbrukere av lesestoff finnes det enkle løsninger og gode muligheter. På Amazon (og tilsvarende nettsteder) kan man kjøpe e-bøker og lydbøker for noen tiere. Brukervennlige systemer gjør at man på få sekunder kan laste ned valgt bok og sette seg i godstolen med en roman. Mange eldre bøker har ikke lenger copyright, for eksempel alle klassikere av Shakespeare, Bjørnson, Ibsen eller Homer, og de kan man laste ned gratis fra for eksempel Prosjekt Gutenberg eller Prosjekt Runeberg . Bokhylla.no gir tilgang til over hundre tusen norske bøker.

Dermed kan de norske forleggerne sitte der med sine monopoler, overprisede bøker, dårlige internettløsninger og foreldede butikker. Det kommer til å gå med dem som det gikk med Kodak, som ikke oppdaget at folk sluttet med å bruke film for å fotografere, men benytter minnebrikker. Kodak gikk konkurs uten at fotoverdenen har tapt noe og vi kommer ikke til å savne forlagene heller, etter at de har ødelagt sitt eget eksistensgrunnlag.