Det er min død

Mathilde Tybring-Gjedde fra Unge Høyre ønsker ikke aktiv dødshjelp, og derfor vil hun at også alle vi andre skal følge hennes verdisyn. Det er trist hvordan hun ønsker å tvinge dødssyke mennesker til å lide – ofte i månedsvis, fordi hun selv ikke ønsker denne løsningen. Motstandere av aktiv dødshjelp forsvarer sine meninger med at de er bekymret for at den syke skal føle seg presset til å avslutte livet. I de landene hvor dette er praksis, følger legene tett opp både pasienten og de pårørende; derfor er ikke det noe argument. Det er faktisk like bekymringsfylt at personer som Tybring-Gjedde påtvinger andre sine meninger og derved lar dødssyke mennesker lide unødig fordi ”samvittigheten” eller ”troen” kommer i veien. Jeg er sjeleglad fordi jeg ikke har noen slektninger med den innstillingen; hvis jeg kommer i den situasjon at det eneste jeg har å se frem til er lidelse før slutten kommer, så vil jeg selv ønske å bestemme. Det er mitt liv, jeg ønsker å avslutte det med verdighet.

Mange mennesker løser hvert år dette problemet med å kaste seg foran et tog, bruke et rep, eller styre bilen inn i en møtende lastebil; noen har også tilgang til våpen. Jeg er kanskje heldigere enn de fleste fordi jeg vet hvilke tabletter jeg skal ta, og jeg vet hvordan jeg kan få tak i dem. Jeg beklager sterkt at Mathilde Tybring-Gjedde tvinger meg til å gjøre dette i dølgsmål.