Ghosting - kunsten å stikke av

A-magasinet har satt navn på en aktivitet jeg har praktisert i mange år; ghosting, eller kunsten å stikke av fra fester. Men jeg ante ikke at det kom av at jeg følte angst og ubehag i sosiale situasjoner, eller hadde frykt for kontakt med andre mennesker. Det kan jo faktisk komme av at jeg rett og slett synes selskapet er gudsjammerlig kjedelig. Mange mennesker synes det er fantastisk å sitte ved et langbord og prate, høre på taler eller synge. Det er greit, jeg aksepterer at folk flest liker den aktiviteten, men den passer altså ikke for meg. Jeg synes ikke det det er spesielt interessant å høre taler av personer som ikke behersker oppgaven. Heller ikke synes jeg gamle vitser eller sanger fra det blå eller rosa arket er noe spesielt morsomt.

Jeg trives med å sitte hjemme i min stue med et glass whisky og lese en god bok i fred og ro. Jeg liker å spise middag sammen med min kone, og jeg gleder meg til våren kommer, og vi kan ta et glass hvitvin ute i hagen. Alle har vi forskjellige interesser og ønsker i livet, så man skal ikke dømme andre mennesker fordi de velger å leve livet på en annen måte enn det som er ”opplest og vedtatt”.  Jeg kritiserer ikke folk som samler på venner og elsker store fester, det er bare det at jeg ønsker å leve på en annen måte. Det betyr ikke at den ene måten er mer eller mindre verdifull enn den andre, den er bare annerledes.