Byråkratisykdommen

Noen mener at vi trenger så mange byråkrater her i landet fordi vi har myriader av kompliserte og unødvendige regler. Det er imidlertid godt mulig at det faktisk er motsatt; nemlig at det enorme antall byråkrater vi har her i Norge fyller opp arbeidsdagen med stadig å lage nye regler. For eksempel har hunde- og katteeiere av og til behov for gi kjæledyrene en ormekur. Tidligere kunne man kjøpe tablettene på apoteket, dette ble endret slik at man i noen år måtte gå til veterinær for å kjøpe dem. Denne enkle handlingen har nå fått et nytt omfattende regelverk som gir en utrolig sløsing med tid og penger. 

Først til veterinær for resept, der skulle kattene registreres, og siden jeg ikke hadde fødselsdagen deres i hodet måtte jeg reise hjem igjen, sjekke papirene og så tilbake til veterinær for registrering og kjøp av resept til kroner hundre. Deretter var det å stille seg opp i reseptkø på apoteket. Apotekeren så på meg; «Dette har vi ikke på lager lenger. Det selges nesten ikke, fordi folk kjøper dem på Harrytur i Sverige». Vel, det er en stund til jeg skal til Sverige, så jeg bestilte tablettene og troppet opp til ny køståing uka etter. Da måtte apoteket registrere en dyrekonto på meg, og jeg fikk til slutt med meg ormekuren hjem. Dette blir siste gang. Nå skal jeg passe på å kjøpe med meg noen pakker med ormekur når jeg er i utlandet, der får man dem over disk og til en vesentlig lavere pris.

En sjekk på Internett viser at årsaken til disse nye reglene er at man skal redusere overforbruk av tabletter mot innvollsorm. Nok et eksempel på omfattende byråkrati og regelverk som ikke fungerer. Man kan naturligvis forvente at noen katter og hunder ikke blir behandlet fordi folk rett og slett ikke gidder å vikle seg inn i denne papirmølla, men hvis man tror det blir mindre forbruk av at man har bunkret opp tolv pakker fra Sverige i stedet for å kjøpe én ved behov, så har man gått seg vill i regeluvesenet.

Pizza er viktig

Konkurransetilsynet har stanset sammenslåingen av Peppes og Dolly Dimple’s. Årsaken er at ellers ville konkurransepresset mellom dem forsvunnet og et slikt monopol ville ha ført til økte priser og dårligere kvalitet. Det er synd at man ikke gjør samme vurdering når det gjelder offentlige tjenester; sykehus, vannverk eller veibygging. Men naturligvis, det er jo ikke så viktig med kvalitet og pris på slike ting.

Vi får trøste oss med en pizza, der sørger Konkurransetilsynet for at kvaliteten er på topp, så får det gå som det vil med monopolene som ikke er så viktige.

Pensjonistene taper – igjen

Aftenposten melder at pensjonistenes kjøpekraft minker nok en gang. År etter år blir pensjonen for vanlige folk redusert. Pensjonen blir underregulert i forhold til prisstigningen, pensjonister som bor sammen får redusert pensjonen sin, pensjonsbeløpet blir redusert med levealderjustering og eldre arbeidsløse blir tvunget til å ta ut i pensjon i stedet for å gå på dagpenger til de blir 67 år. Vi får glede oss over at politikernes pensjon er like god som før; etter 12 år på Stortinget har de sikret seg en inflasjonsregulert generøs pensjon som vi andre bare kan drømme om. Og hvis politikeren blir stemt ut av Stortinget, så fortsetter han på etterlønn slik at han skal slippe å gå på NAV og heve dagpenger sammen med den gemene hop. Det er i slike stunder at jeg angrer på at jeg ikke tok imot tilbudet jeg fikk for noen år siden om å bli profesjonell politiker. Men jeg takket nei, fordi jeg fant at jeg manglet de tre vesentligste kvalifikasjonene; smålighet, grådighet og en ubendig trang til å detaljbestemme over andre mennesker.

Holmenbrua i Drammen

Holmenbrua er i så dårlig forfatning at den ikke tåler vekten av de tyngste kjøretøyene, forteller Rambølls ingeniørfirma.

Jeg kikket på brua sist jeg gikk forbi (turte ikke å gå over), og den ser ikke bra ut. Brua ble bygd i 1964-66. Jeg foreslår at man engasjerer et tysk firma til å bygge brua på nytt igjen; vi har jo fremdeles mange betongkonstruksjoner etter dem rundt i landet, og de ser like fine ut etter over sytti år.

Pasientens kontakt på sykehuset

Overlege Jon Henrik Laake på Rikshospitalet ønsker ikke at pasienter som er innlagt på sykehus skal ha én ansvarlig lege, og har derfor konstruert et eksempel for å vise at det ikke fungerer. Jeg kan av egen erfaring fortelle at det fungerer meget godt. For en tid siden måtte jeg tilbringe noen dager på et sykehus i USA; jeg fikk tildelt faste leger; en indremedisiner, en onkolog, og også en farmasøyt. Til min store overraskelse kunne jeg også komme i kontakt med dem når jeg hadde noen spørsmål, enten direkte eller via en sykepleier. På en tavle på rommet mitt var navn og telefonnummer skrevet opp, i tillegg til navnet på ”min” sykepleier og ansvarlig på avdelingen. Da min faste sykepleier skulle reise bort i helgen, kom hun innom og presenterte sin avløser. Dette viser at det er mulig å behandle pasienter på en ordentlig måte, det er bare spørsmål om vilje til å organisere. Den store forskjellen er at de har kvalitetssikringssystemer og pasienten har rettigheter. Man hører stadig at sykehusopphold i Amerika er forferdelig dyrt; ja det er det, men det er faktisk ikke dyrere enn i Norge, eller Tyskland som også er et land vi kan sammenligne oss med. Både i USA og i Tyskland har sykehusene rutiner for innleggelse og rutiner for undersøkelser; jeg har også erfaringer fra norske sykehus og den mangelen på rutiner man har her i landet er dessverre temmelig amatørmessig.

Det er synd at leger, som Jon Henrik Laake, i stedet for å lytte til pasientene bruker sin energi på å konservere bestående systemer. Det har vært temmelig mange reportasjer og innlegg i Aftenposten som viser at norske sykehus rett og slett ikke fungerer godt nok.

Hvordan landsbytullingen startet Det Norske Samfunn

For ti tusen år siden var hele Skandinavia dekket av isbre. Etterhvert begynte den å smelte og trekke seg nordover. Danmark ble isfri, og alle jublet og satte i gang med å feste og glede seg over solen, sommeren og det fine været.

Men så var det en tullebukk. Mens alle de andre frydet seg over sommeren som var kommet, samlet han sammen familien sin og dro nordover, etter isbreen.

Der hvor breen så stoppet, midt i Norge, stoppet også han og bosatte seg, like ved iskanten. Slik hendte det at det norske folk ble grunnlagt av landsbyidioten. At hans gener fortsatt lever i folket ser vi hver eneste vår. Når solen titter frem, snøen smelter, og alle fornuftige mennesker fryder seg over våren og varmen, så reiser grunnstammen av det norske folk til fjells, for å tvære ut vinteren så lenge som overhodet mulig.

Fritt etter "Det Norske Folks bedrøvelige liv og historie" av Odd Børretzen.

Farvel Rema

Min kone og jeg har vært fornøyde kunder av Rema i mange år. Dyktige medarbeidere, godt vareutvalg, oversiktlige butikker og overkommelige priser. I den senere tid har det imidlertid begynt å skurre noe. Det blir stadig vanskeligere å finne merkevarer; man blir hele tiden oppfordret til å kjøpe Remas (mer eller mindre vellykkede) kopier. Dette er forsåvidt ikke noe problem, vi kan alltids stikke innom Kiwi eller Meny for å kjøpe de produktene vi har vanskeligheter med å finne på Rema.

Men nå er det slutt. Nyheten om at Rema anmelder konkurrentene for å holde ulovlig søndagsåpent, har jeg absolutt ikke noe til overs for. Rema er store nok til å konkurrere også på dette området, og kan starte sine egne Brustadbuer. Det å bruke politiet for å stoppe konkurrenter er feigt og smålig. Jeg forstår naturligvis at Rema gjør dette fordi de ønsker å endre loven, men med de to surrepartiene på vippepunktet i Stortinget, vil det dessverre ikke skje.

Søndagsåpne butikker – jatakk. 

Jeg ber derfor om at Rema konkurrerer på like vilkår i stedet for å fore advokatenes lommer.