2008-08-31

Rask hjelp fra fastlegen?

Pasienter strømmer til legevakten i stedet for å gå til fastlegen; folk vil ikke vente to uker er forklaringen. To uker? Jeg prøvde å bestille time og fikk beskjed om at det var nøyaktig en måneds ventetid (hvis det ikke var akutt). I løpet av den tiden regner de muligens med at problemet har gått over av seg selv. Trenger man hjelp tidligere er det derfor naturlig å prøve legevakten. Det tok en halv time å komme frem på telefon og under den tiden spilte de et lydbånd som anbefalte meg å ringe 113. Fastlegeordningen har i seg selv mye av skylden for disse problemene. Hensikten med å innføre en slik ordning var å lette kontrollen, slik at en person ikke skulle kunne gå fra lege til lege for å få det resultatet vedkommende ønsket. God gammel sosialdemokratisk tankegang, service til enkeltmennesket blir underordnet.
For oss som pasienter er erfaringene med ordningen:
  • Ingen endring i de lange ventetidene for å få time hos lege.
  • ­Det er blitt dyrere å bruke lege.
  • ­Det går ikke raskere å få øyeblikkelig hjelp ved akutte problemer.
  • ­Det er tilfeldig hvilken lege du får ved akutte problemer. Du har ingen lettere tilgang til din faste lege nå enn tidligere.
  • Det tar fremdeles timer i telefonkø for å komme frem til legesenter og lege på telefon.
  • Folk som blir utsatt for en skade opplever å bli behandlet som en kasteball mellom forskjellige instanser fordi den ”faste” legen ikke er tilgjengelig.
  • Det er håpløst å få hjelp hvis man plutselig trenger lege og ikke befinner seg på sitt hjemsted, der hvor fastlegen befinner seg.

Det eneste resultatet vi hittil kan se av ordningen, er at legeforeningen har fått anledning til å forhandle frem en meget lukrativ refusjonsordning for sine medlemmer, samt at byråkratene har laget enda flere skjemaer, rutiner og forordninger. Hvorfor skal vi ha fast lege når vi verken har fast elektriker, tannlege eller rørlegger? Du skal planlegge dine sykdommer i god tid og være temmelig ressurssterk for å benytte det norske helsevesenet.

2008-08-28

Norske journalister og FrP

Siv Jensen hadde for noen dager siden et innlegg om rasisme. Etter dette har det fosset over i Aftenpostens spalter med innlegg som har kritisert henne opp ad stolper og ned ad vegger. Innlegg som forsvarer hennes standpunkt er nesten helt fraværende; dette virker lite sannsynlig når 25 % av Norges befolkning stemmer FrP, og debatter på Internett har en overflod av innlegg som støtter henne. Jeg har prøvd å sende brev til debattredaksjonen med forsvar for hennes standpunkter, men det er blitt avvist – flere ganger. Med årene har jeg fått god erfaring med å skrive leserinnlegg og jeg pleier å få publisert de fleste jeg skriver, men i denne saken ser det ut til å være helt umulig. Jeg kontaktet noen av mine kollegaer som også pleier å skrive til fordel for Fremskrittspartiet og de fortalte at heller ikke de hadde fått noe på trykk i rasismedebatten. Det har vært flere undersøkelser som viser at norske journalister er godt plassert på venstresiden i norsk politikk, og ingen forventer objektivitet fra for eksempel NRK. Jeg trodde imidlertid at Aftenposten hadde større integritet, eller er det slik at her så journalistene en sjanse til ”å ta” Siv Jensen ved bare å slippe til innlegg som kritiserer henne?

2008-08-27

Morsmålsundervisning

Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til av man skal ha morsmålsundervisning for innvandrere. Det har de all grunn til. Oslo har i over seks år brukt mer enn to milliarder kroner på morsmålundervisning – og det har vært en fullstendig fiasko. De siste årene er det publisert en rekke forskningsrapporter som viser at barna etter denne undervisningen er blitt dårligere i språk, både i norsk og i det såkalte morsmålet (de blir usikre i begge). Det er også påvist at elever som tidligere var gode i norsk, etter en omgang med morsmålsundervisning ble vesentlig dårligere til å uttrykke seg på norsk, både skriftlig og muntlig. All erfaring viser at hvis man skal lære seg norsk; så må man få undervisning i norsk, ikke i urdu, engelsk, spansk, panjabi eller tyrkisk. Det bør komme som andrespråk.

2008-08-26

Velferd og skatter

Når det blir stilt spørsmålstegn ved det høye skatte- og avgiftsnivået vi har her i landet, er standardsvaret fra Jens Stoltenberg at staten må ha disse inntektene for å finansiere velferdsgodene i Norge. Bygging av veier, sykehus, eldreomsorg og skoler er avhengig av at Norges innbyggere skattlegges usedvanlig høyt. Hvis dette hadde vært riktig, er det knapt noen som vil protestere, men det er jo ikke slik i Norge! Veiene blir finansiert med bompenger, vi har sykehuskøer som er ukjente i andre siviliserte land, læring i skolene er dårligst i Europa og ukentlig er det hjerteskjærende reportasjer om hvor dårlig vi tar oss av de eldre i samfunnet og hvor vanskelig det er å få plass på alders- og sykehjem. Det vi har klart å få til med verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå er å bygge opp et enormt, ineffektivt og byråkratisk offentlig apparat.

Dette store byråkratiet (som langt overstiger hva andre land klarer seg med) er i stor grad til skade for landet ved å hindre nytenking, holder mange mennesker borte fra produktiv virksomhet og forbruker en meget stor del av felles ressurser som ellers kunne gått til å bygge opp nettopp skoler, veier og sykehus. Flere har faktisk anslått at vi i Norge har et offentlig apparat som er stort nok til å betjene et samfunn på 40 millioner mennesker, ikke bare snøtt 5 millioner.
Det eneste parti som stiller spørsmålstegn ved denne utviklingen ser ut til å være Fremskrittspartiet. Ved neste valg fortjener de en mulighet til å vise at de kan gjennomføre det de snakker om. De rødgrønne har forlengst bevist at de ikke klarer å gjennomføre sine løfter. Det blir på samme måten som når Bush roper på flere soldater til Irak; enda mer av den samme politikken som har vist seg å ikke fungere.

2008-08-24

Falt for egne regler

Media vært fylt av innlegg som peker på at Åslaug Hagas forseelser har vært bagateller, slike som mange andre nordmenn også har gjort seg skyldig i. Dette er helt riktig, men det er en vesentlig forskjell; folk flest ergrer seg over den detaljregulering som det offentlige utfører mens Senterpartiet, og Åslaug Haga i særdeleshet, i alle henseender alltid har detaljstyrt hva folk skal få lov til å gjøre. Senterpartiet går inn for at lokalpolitikerne skal kontrollere makspris på eiendommer, de støtter boplikt, konsesjonsreguleringer og tvangssalg av eiendommer til personer som lokalpolitikerne mener er verdifulle for lokalsamfunnet.

De fleste vet at man kan leie ut deler av huset skattefritt, men personlig hadde jeg ingen anelse om at hvis jeg leide ut garasje eller stabbur som står på eiendommen, så skal det betales skatt. Det er opplagt tusener av nordmenn som ville gått i samme fella. Men hvorfor skal vi ha et slikt regelverk her i Norge? Behøver vi virkelig å lage slike kompliserte systemer for å bosette oss her? Mange likningsfunksjonærer forteller at hvis de skal holde seg orientert om alle de nye forordningene som politikerne bestemmer, så må de gå på kurs kontinuerlig – året igjennom. Hvordan skal da vi vanlige mennesker kunne klare å holde tunga rett i munnen i dette systemet. Behøver vi virkelig å ha et lovverk som praktisk talt gjør enhver nordmann til lovbryter? Det er i praksis umulig å leve et liv her i Norge uten jevnlig å gjøre seg straffskyldig ved å bryte dette kompliserte regelverket, uansett hvor mye man prøver å leve ærlig og redelig. Personlig finner jeg det derfor svært tilfredsstillende at en av våre mest reguleringskåte politikere er tatt for å rote seg bort i det nettverket av et edderkoppspinn som det norske lovverket er blitt. Jeg håper inderlig at våre lovgivende myndigheter tar dette til etterretning, men av tidligere erfaringer med politikere er ikke mine forhåpninger særlig store.

2008-08-23

Bensin og miljøvern



Sist jeg var i USA og skulle fylle bensin, la jeg merke til en liten gummihylse på pumpepistolen. De fleste har vel merket at det kommer en dunst av bensindamp når man fyller fra bensinstasjoner i Norge, det er faktisk ganske mange tonn bensin som på denne måten spres ut i atmosfæren. Den enkle hylsen som er montert på tappepistolene i USA sørger effektivt for at gassen kondenseres tilbake i tanken. Dermed unngår man utslipp av en miljøgass og bilføreren slipper å puste inn skadelige stoffer. Dette var jo en genial liten sak, tenkte jeg, hvorfor har vi ikke det her i Norge?

Det viser seg at miljøverndepartementet hadde planlagt å innføre en regel om slike hylser for noen år siden. Jet, Shell og de andre private selskapene startet monteringen av denne innretningen, men så viste det seg at Statoil hadde en bedre ide; de gikk til sine eiere, finansdepartementet, og fortalte at en slik innretning ble for dyr. Da sa finansministeren ja vel, og direktivet ble stoppet. I USA hvor bensinprisen er ca fem kroner literen har man altså råd til å ta vare på miljøet, mens i Norge hvor bensinprisen er over ti kroner literen så gjør vi det ikke. Slik går det når Staten både eier bensinstasjonene og lager lovene som skal regulere dem.

2008-08-19

Farvel Høyre

Jeg har i alle år, faktisk helt siden Willochs pertentlige lederstil styrte partiet, vært en varm tilhenger av Høyre. Som de fleste andre høyrevelgere har jeg gledet meg over at det nå ser ut til å bli et flertall av Høyre og Fremskrittspartiet. Men så hører jeg på nyhetene hvordan Erna Solberg og Jan Tore Sanner snakker varmt om et sentrumsalternativ og gjør sitt beste for å distansere seg fra FrP. Har de virkelig ikke oppfattet at for det overveldende flertall av høyrevelgere, så er FrP andrevalget? Vi er lei av leflingen med de to surrepartiene KrF og Venstre – og især at ledelsen i Høyre snakker lengselsfullt om at nå kan kanskje også Senterpartiet komme tilbake til sentrum. Jeg har lenge støttet Høyre, rett og slett fordi jeg synes det er det beste partiet, men nå gir jeg opp. Når de ledende tillitsvalgte i Høyre ikke kan innse at den eneste farbare vei er å gå inn i et forpliktende samarbeid med Fremskrittspartiet, så er det håpløst. Beklager Høyre, men min stemme går nå til FrP. Farvel, det var hyggelig så lenge det varte.