Bakstreverske forlag og e-bøker

Buskerud Fylkesbibliotek har gjort et prisverdig forsøk på å låne ut e-bøker. Lett er det imidlertid ikke. I likhet med filmstudioer og plateprodusenter gjør bokforlagene sitt ytterste for å hindre kundene å få enkel og rimelig tilgang til produktene deres. Er folk i utgangspunktet kjeltringer som ønsker å stjele via Internett? Man skal ikke lese mange blogger og diskusjonssider for å se at, nei, vi ønsker faktisk å betale for det vi kjøper. De fleste laster ikke ned opphavsrettslig beskyttet materiale fordi de ønsker å snyte rettighetshaverne. Problemet er at gigantiske, byråkratiske produsenter (forlag, filmstudioer og plateselskap) har gjort det urimelig dyrt og unødvendig vanskelig å være ærlig og kjøpe produktene deres.

Platebransjen lærte først. Etter å ha prøvd seg med kopibeskyttelser som var så aggressive at de krasjet CD-spilleren hvis man spilte av plata i bilen eller på PC’en, og rettighetssystemer som gjorde det umulig å spille av musikk (ærlig og redelig kjøpt) på mp3 spilleren, så lærte de omsider. Nå kan man på en enkel måte kjøpe eller streame det man ønsker. Filmstudioene har introdusert en idiotisk soneinndeling av verden, slik at en plate som er kjøpt i USA ikke kan spilles i Norge. Det å kjøpe en film på lovlig måte og se den på eget hjemmekinoanlegg var usedvanlig plundrete. Personlig har jeg lett etter sjeldne TV-program, filmer og lydbøker – og det er umulig å finne dem fordi produsenten synes markedet er så lite at de ikke gidder å gjøre programmene tilgjengelige for den håndfullen av oss som gjerne vil høre på et spesielt program. Men jeg finner programmet gjennom forskjellige torrent-søkemotorer, fordi en eller annen entusiast som også likte det programmet, har ønsket å dele det med andre. Dette er den eneste måten jeg kan finne det spesielle programmet på.

Nå er bokforlagene i gang med samme regla; like lite som Siv Jensen lærte av Søvik-saken, har forlagene lært av musikkbransjen. De skal absolutt lage omstendelige og inneffektive systemer som fører til at de mister kunder – før de lærer. Apple er et eksempel på at man kan få milliardinntekter ved å lage rimelige og lett tilgjengelige apper, hvorfor gjør da forlagene det stikk motsatte? Målsetningen med e-bøker ser ut til å være: de skal være dyre, vanskelig tilgjengelige og beheftet med ventetid. Det er enkelt å se hva som kommer til å skje. En person søker etter en e-bok og finner at han kan låne den på biblioteket. På grunn av kunstige restriksjoner må han imidlertid sette seg på venteliste og er nummer fire i køen; han kan antagelig laste ned boken om to måneder, kun lese den på ett lesebrett (ikke på ipad’en eller pc’en), og hvis han ikke får lest den ut i løpet av tre uker så blir den automatisk slettet fordi en annen person står på venteliste. Slik urealistisk tenkemåte finner man bare i store, byråkratiske institusjoner. Det som i praksis kommer til å skje er at vedkommende søker videre og finner boken i form av en fil på Internett. Han laster den ned og leser den etter eget forgodtbefinnende; derved har forlagene klart å snyte seg selv for inntekter.

Forlagene kommer, i likhet med musikk- og filmbransjen, til å bli dratt sparkende og skrikende inn i fremtiden. Bransjen selv ville tjent mye penger på å kvitte seg med bønnetellerne, kopibeskyttelsene, kunstige begrensninger og advokatene, og i stedet lage nettsteder hvor publikum kan laste ned alle deres produkter til en rimelig pris. Folk er villige til å betale bare de får mulighet til det.