Problemer

Norge har ikke problemer lenger – bare utfordringer. I hvert fall virker det som om ”det offentlige” har funnet et godt uttrykk å gjemme seg bak. Dette gjelder især helsevesenet, rett som det er blir en ny skandale avdekket. Det kan være en niåring som måtte vente et halvt år på kreftkontroll, noen hundre prøveresultater som har forsvunnet på en datamaskin, pinlige rapporter om helsekøer som øker, eller sykehusinfeksjoner som ”bare oppstår”. Ingenting av dette er problemer etter hva de såkalte ”ansvarlige” uttaler til media, det er utfordringer. Undres på om de har lært dette på et seminarr, ”det offentlige” har jo til og med kurs i ”hvordan be om unnskyldning og legge seg flat”, når det oppstår en sak media blir interessert i. Man kan også se på begrepet ”helt uakseptabelt”; enten det gjelder Telenors mobilnett, NSB’s kjøreledninger, eller manglende hjelp til kreftsyke mennesker – politikerne forteller gjerne at saken er ”helt uakseptabel”. Det hjelper imidlertid ikke, en googling av uttrykket gir over hundre tusen treff og en statussjekk viser at problemene, unnskyld, utfordringene, eksisterer like herlig fremdeles. Tilsvarende er et godt uttrykk for å kamuflere problemer ordet ”fokus”. Vi skal ha et bredt fokus på ..., eventuelt sette et større fokus på ..., eller som forsvarsminister Kristin Krohn Devold i sin tid sa om kjekke offiserer som hun forfremmet: ”han har et enormt fokus”. Lite har avsenderne av disse ordene tenkt på at dess større et fokus er, dess mer uskarpt blir resultatet; enhver gutt som har prøvd seg med brennglass vet at fokuset må være så lite som mulig, først da oppnår man noe. Nå skal man muligens ikke utelukke at vår offentlige administrasjon ikke først og fremst er ute etter å oppnå resultater. Det er utrolig hvor mye energi politikerne bruker på å finne nye floskler i stedet for å finne løsninger. Litt befriende for en språkmann er det å lese at politiet skal ta problemene med håndteringen av 22. juli saken som en utfordring, det sto imidlertid ingenting om hva slags fokus de skulle ha.

Hadde man enda sagt at man skal ha ”et skarpt fokus” på noe så ville man vært i nærheten av et resultat.