Media og objektivitet

Det har vært flere undersøkelser som viser at det overveiende flertall av journalister stemmer Ap eller SV, og de få som støtter FrP tør ikke gi uttrykk for sine meninger – det blir ikke godt mottatt i de kretser. Se for eksempel Skandinavisk medieundersøkelse presentert av Frank Aarebrot: «Norske journalister har et solid tyngdepunkt på den politiske venstresiden.» Aarebrot bekreftet at norske journalister stemmer mer rødt enn resten av befolkningen.

Hvis dette overføres til Stortinget ville nesten halvparten (78 representanter) kommet fra Arbeiderpartiet, mens SV ville fått 33 og Rødt 9 representanter. Som tidligere politisk kommentator i Bergens Tidene, Frank Rossavik uttrykte det: "Med unntak av et par ellevilt frigjorte som muligens stemmer Venstre, kjenner jeg ingen kolleger som stemmer annet enn Ap, SV og RV. Skulle noen stå frem som Frp-velger, vil det være et sosialt selvmord, til og med mer ødeleggende enn å melde seg ut av Norsk Journalistlag. For norsk presse er et laug. Et laug som bygger sin økonomiske fordel på å krysse fingrene for den sosialdemokratiske tenkemåten. Nemlig for alle de privilegier som Arbeiderpartistaten har gitt lauget, for å kjøpe seg pressens velvilje.

Jeg har tidligere nevnt avisenes behandling av Ap-ordfører Øygard og FrP-politiker Birkedal. Artiklene kommer interessant nok fra NTB, og de passer omhyggelig på å utelate ordet Arbeiderpartiet når de skriver om negative handlinger og å ta med ordet Fremskrittspartiet når det kan gi negative assosiasjoner. DT brukte i sin tid over to sider på en Fremskrittspartikandidat som var plassert på fjortende plass. De lanserte konspirasjonsteorier over en lav sko. Jeg ventet spent på tilsvarende ”reportasjer” om fjortende-plassen på Høyres eller Arbeiderpartiets lister, men det kom aldri. DT brukte i årevis et fotografi av Siv Jensen hvor hun var avbildet med vid åpen munn. Når man tenker på hvor mange tusen bilder avisen har å velge mellom, så er det påfallende at de alltid brukte et hvor hun, med rette eller urette, ble fremstilt som en kjeftesmelle. Selv i en artikkel hvor Frp ønsker dialog om finanskrisen presenterte journalistene i NTB henne på den måten

Det er interessant at da Helen Bjørnøy fra SV gikk av, var det et utstudert flott studiofotografert bilde av Bjørnøy og det samme gamle ”åpen munn” bildet av Siv Jensen.

Hva galt den kommunistiske sjefsredaktøren i Aftenposten gjør er lett å svare på. For eksempel skriver ledende Fremskrittspartifolk som Siv Jensen eller Per Sandberg ett innlegg om en kontroversiell sak. De neste ukene flommer avisen over av innlegg fra kjente kulturpersoner som sabler ned FrP’s meninger. Innlegg som forsvarer Fremskrittspartiet blir refusert, derved ser det ut som om ingen andre støtter partiets standpunkter. Journalistene kan så lene seg tilbake og si: ”Se hvordan debattørene slakter Fremskrittspartiet”. Rett som det er kommer det innlegg i Aftenposten hvor FrP blir koplet til ”brune meninger”, NS eller nynazistiske bevegelser. Slike innlegg om Høyre eller Ap ville aldri bli tatt inn, mens negative meninger om Fremskrittspartiet ukritisk får plass. Enda verre – ethvert innlegg som forsvarer FrP blir refusert, slik at det skal se ut som om det bare er FrP-ledelsen som forsvarer partiets standpunkter.

”Media” har mange slike taktikker for å stille Fremskrittspartiet i et dårlig lys. Aftenposten bruker gjerne kjente kommentatorer som har sympatier med SV eller Arbeiderpartiet når det gjelder saker som omhandler FrP eller deres politikere, da får man de svar man ønsker seg. Når fjernsynet presenterer Fremskrittspartiets politikere, filmes de fra en lav vinkel, dermed vil personen automatisk fremstå som arrogant. Dette brukes naturligvis også av avisenes karikaturtegnere, som bare behøvde å tegne Hagens nesebor for at vi skulle vite hvem som ble karikert; men i NRK brukes teknikken også i nyhetsreportasjer. Et annet triks som benyttes i NRK radio er at når politikerne skal kommentere en sak, så lar de arbeiderpartirepresentanten snakke selv, mens reporteren gjengir hva den borgerlige politikeren har sagt; for lytteren gir det automatisk en styrking av venstresidens argumentasjon, selv om begge parters meninger er representert. I valgintervjuer blir Fremskrittspartiets representanter kontinuerlig avbrutt slik at de ikke skal få mulighet til å fremføre sine meninger i sammenheng, mens intervjuerne lar Arbeiderpartiets politikerne presentere programmet uten motforestillinger. Vår offisielle kringkastingsstasjon er et lysende eksempel på at man ikke snakker sant selv om man ikke lyver. Dette vil bli godt illustrert i tiden frem til valget i 2013; NRK mobiliserer nå sine samlede ressurser for å hjelpe de rødgrønne, det er ikke uten grunn at kringkastingsstasjonen benevnes ARK.