Miljøfiasko i Lier

Jeg har tatt med meg et tilhengerlass med metall, treverk og papp og besøkt gjenvinningsstasjonen i Lier. Sjelden har jeg sett et anlegg som har fungert så dårlig. Det første som møter deg er svære lastebiler på en smal og kronglete vei. Så stiller du deg bakerst i en endeløs kø av privatbiler med og uten tilhenger. Folk et stykke ut i køen tar med seg metallstenger, kasser og gamle møbler og presser seg forbi bilene som står oppe på perrongen – en liten glipp og lakken ripes opp. Det kan bli en dyr takk for å prøve å resirkulere. Irriterte kunder sniker i køen eller kjører foran perrongen for å kaste ting opp i containerne. Stressede lastebilsjåfører kjører 12 tonns trailere i sikksakk mellom personbilene. Gretten og likegyldig betjening er irriterte over mismodige kunder. De fleste vil nok si; dette er for dårlig, vi hiver det i stedet i restavfallsbeholderen. Det satt en kar der i campingstol og slikket på en is, mens han kikket på oss som prøvde å losse og sortere etter beste evne. Jeg spurte om de hadde tenkt å organisere dette på en bedre måte i fremtiden; ”Dette er ingenting”, sa han. ”Det hender at køen står helt opp til Ringeriksveien med to timers ventetid.” Jeg kunne jo reise til Lindum hvis jeg ikke var fornøyd, var løsningen hans. Aha, så det er forklaringen; hvis de gjør det så vanskelig for brukerne at folk i stedet reiser andre steder – mens Ragn Sells beholder tilskuddet fra kommunen, så har de en solid gevinst.