Nødnummer?

I ettertid er det stilt spørsmålstegn ved politiets håndtering av alle nødsamtalene som strømmet inn den 22. juli. Det var på tide. I motsetning til mange andre land, så har vi her i Norge et ineffektivt og lite brukervennlig nødnummersystem. I USA så har man for eksempel ett nødnummer - 911 - alle kjenner det, og barna lærer det fra først stund. Mange er reddet fra brann eller hjerteattakk fordi barn på 5 år har klart å slå dette enkle nummeret. På mottakssentralen sitter det profesjonelle folk som er drillet i å ta i mot nødsamtaler, enten det gjelder brann, sykdom, ulykker eller forbrytelser. De kan formidle, rapportere og sette inn hjelp etter behov. Her i Norge har vi tre forskjellige nummer for å oppnå det samme, hvert eneste distrikt skal bygge opp tre forskjellige sentraler; ikke rart i at opplæringen blir mangelfull og organiseringen tilfeldig. De hjelpsomme menneskene som betjener disse tre mottaksapparatene forteller om mange feilringinger; både fra barn og voksne, dette forsinker hjelpen og forringer tjenesten. Regjeringen syntes ikke dette systemet var byråkratisk nok, så de presterte å dele opp nummeret for å få legehjelp i tre nivåer. Hvis du blir akutt syk eller skadet, så skal du nå ringe til fastlegen, eller legevakten eller 113-ambulansen, og politiet har fått to forskjellige nummer. Det er sannelig ikke lett for en femåring å holde rede på alle disse forskjellige numrene hvis mamma har snublet og ligger i svime på kjøkkenet mens kokeplata gløder. Det er ikke greit for oss voksne heller.

Hos politiet var det fredag den 22. juli én politibetjent som fortvilet prøvde å svare på alle nødanropene. Det automatiske systemet rutet mange samtaler videre til andre politidistrikt, hvor betjeningen var uvitende om forløpet. Kritikken bør ikke gå til politiet som gjorde så godt de kunne, med de ressursene de hadde. Kritikken bør rettes til våre øverste myndigheter som i stedet for å lage et effektivt og veltrent hjelpeapparat, ser det som et mål i seg selv å lage et system som er så byråkratisk og ineffektivt som overhodet mulig.