Sosionomer og psykiatere

Behring Breivik saken var med på å sette lys på noen av de merkelige konklusjoner psykiatere av og til kommer med. Helt siden Inger Loise Valles tid har disse ressurspersonene vært opptatt av gjerningsmannen, og ikke av offeret.

Aftenpostens satte i sin tid søkelyset på hvordan Oslo kommune brukte femti tusen kroner på å sende en voldtektsmann på ferie i Europa. Deretter hvordan de skulle bruke millioner av kroner årlig på å gi forbryteren et tilbud. Alt dette mens voldtektsofferet ikke får noe hjelp i det hele tatt, men blir overlatt til seg selv som best hun kan.

Dette er resultatet av en langvarig oppbygning av et enormt sosionom-velde i Oslo kommune. Miljøarbeidere, krisepsykiatere, barnevernspedagoger og sosionomer er en meget ressurssterk gruppe som vet hvordan midler skal kanaliseres gjennom offentlige budsjetter. Kommunen har faktisk ansatt over tusen av dem, det er en pressgruppe som monner.

La meg minne om de to sosionomene som gikk og ruslet i Oslos gater en sen lørdags kveld. Plutselig ser de en mann ligge forslått og blødende i rennesteinen. "Du", sier den ene sosionomen til den andre, "han som har gjort dette, han trenger virkelig vår hjelp". Og så skynder de seg avgårde etter gjerningsmannen for å finne ut hvordan samfunnet har fått ham til å gjøre noe så forferdelig.