Det
forbauser meg stadig at folk som bruker skjellsord i debatten når
andre mennesker har meninger de ikke er enig i. Det siste året har jeg sett innlegg
som beskriver motparten som dum, uopplyst, tøvete, bare rør, tankeløs, uvitende,
og så videre. Dette viser jo en manglende respekt for andre mennesker og deres
meninger, og det er heller ingen konstruktiv debattform. Forstår virkelig ikke
folk at slik språkbruk bare slår tilbake på dem selv og gjør selve
debattinnlegget useriøst? Det ser hovedsakelig ut til å være folk på
venstresida som bruker denne taktikken, sist leste jeg et innlegg som beskyldte
motparten både for å lyve og for å trenge personlig hjelp; bare fordi
vedkommende hadde en annen mening. Mulig at den slags polemikk gjør seg i
radikale studentkretser, men i en sivilisert debatt virker det ganske så avslørende
– enten mangler vedkommende argumenter, eller så har de liten tro på sin egen
fremstillingsevne. Det minner om et notat en arbeiderpartipolitiker gjorde i
margen på sin tale på landsmøtet; ”Svakt argument, hev stemmen og slå i bordet”.
Jeg vil naturligvis ikke at innlegg skal sensureres, men enkelte personer
trenger åpenbart å beskyttes mot seg selv. Man mister jo respekten for folk som
er så ubehjelpelige at de må ty til den slags utskjelling.
Hadde de
enda kunnet komme med noen elegante fornærmelser, slik som engelske politikere:
”Jeg sto og ventet på min motstander, da ankom det en tom drosje og ut steg
han.”; ”Han bruker statistikk som en fyllik bruker en lyktestolpe – som støtte
i stedet for som opplysning.”; ”Han innfridde den mangel på forventninger som
ble stilt til ham.” eller ”Han snublet over sannheten, men så plukket han seg
opp og gikk videre som om ingenting hadde hendt.” Dessverre er det sjelden vi
har gleden av tilsvarende formuleringer her i Norge, men vi har jo Thorbjørn
Berntsens ”Når jeg hører Carl I. Hagen, så blir jeg svett i øra”. Einar Førde,
Jan P. Syse, og C. J. Hambro var nordmenn som hadde ypperlig formuleringsevne,
trist at vi ikke har noen tilsvarende størrelser i dag. Det blir liksom ikke
svung over det når vår stasminister Stoltenberg sier: ”For det første er det
styrene som vedtar opsjonsprogrammene. Nå har vi sett at programmene har
utviklet seg i gal retning. Å endre reglene når verden forandrer seg er ikke et
utrykk for dobbeltmoral.” Men man får jo de politikere man fortjener sies det,
men det er trist at de ikke kan komme med noe bedre enn denne type svada.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar