Holdningssensur i mediene

I likhet med mange andre kommentatorer ironiserer journalist Arild R. Hansen over høyreorienterte debattanter som ikke får slippe til i mediene. Selv om jeg tilhører høyresiden, og har problemer med å få inn artikler som ikke er PK (politisk korrekte) misliker jeg sterkt at synserne plasserer meg i samme boksen som Breivik, Fjordmann, Vigrid og så videre. Jeg kan levende tenke meg hvordan Hansen, Stanghelle, Aarebråt eller Åmås ville reagere hvis man putter dem i samme boks som Norsk Kommunistisk Parti, AKP (m-l) eller partiet Rødt. Jeg skal beskrive hvordan Norges ledende avis Aftenposten behandler leserinnlegg etter at de fikk en sjefsredaktør som er kommunist.

Ledende Fremskrittspartifolk som Siv Jensen eller Per Sandberg får inn ett innlegg om en kontroversiell sak. De neste ukene flommer avisen over av innlegg fra kjente kulturpersoner som sabler ned FrP’s meninger. Innlegg som forsvarer FrP blir automatisk refusert, derved ser det ut som om ingen andre har partiets standpunkter. Journalistene kan så lene seg tilbake og si: ”Se hvordan debattørene slakter Fremskrittspartiet”. Rett som det er kommer det innlegg hvor FrP blir koplet til ”brune meninger”, NS eller nynazistiske bevegelser. Slike innlegg om Høyre eller Ap ville automatisk bli refusert, men det ser ut til at negative meninger om Fremskrittspartiet ukritisk får plass. Enda verre – ethvert innlegg som forsvarer FrP blir refusert, slik at det skal se ut som om det bare er FrP-ledelsen som forsvarer partiets standpunkter.

Norske journalister kan gjerne fortsette å påstå at de behandler alle likt, men særlig troverdig er det ikke.