Færre mennesker er det mest effektive klimatiltaket

Verdens befolkning har passert åtte milliarder og fortsetter å øke. Befolkningen er fordoblet på femti år.

Presset på naturressurser øker for hvert år. Når flere mennesker trenger mat, energi og transport, vokser også utslipp av klimagasser. Økt befolkning henger tett sammen med økte CO₂-utslipp, omtrent proporsjonalt. Det snakkes mye om at vi må «kutte forbruket», «kjøpe mindre» og «leve grønnere». Men én faktor blir ignorert i klimadebatten: det finnes rett og slett for mange mennesker på kloden. Mange klimadebatter handler om mindre forbruk, men den mest grunnleggende driveren bak klimakrisen er antall mennesker.

• Hver ny person trenger mat, energi, transport og plass. Flere mennesker betyr større press på jordbruk, vann, mineraler og natur. Planeten har begrenset kapasitet; skog, hav og økosystemer kollapser når den må bære flere mennesker enn den tåler. Jo flere vi er, desto større blir det samlede fotavtrykket på planeten.
• Vi klarer ikke å kutte så mye utslipp per person at totalen ikke fortsette å stige når befolkningen vokser.
• Intensivt landbruk for å brødfø en voksende befolkning er en av de største kildene til utslipp, avskoging og tap av biologisk mangfold.
• Jo flere mennesker, jo større energibehov.
• Flere mennesker betyr større byer og mer transport, som igjen øker utslippene.
• Som vi ser av klimaendringene så kan planetens tålegrense allerede være overskredet.
• Lavere befolkningsvekst vil gi samfunnet bedre mulighet til å planlegge, investere og omstille seg til bærekraftige systemer.

Vi kan bytte til elbil, plante trær og installere varmepumpe, men vi kan ikke spare oss ut av et problem som kommer av antall mennesker.  Teknologi alene kan ikke kompensere for at antallet mennesker vokser raskere enn utslippene faller.  Teknologiske effektiviseringer holder ikke tritt med en fortsatt befolkningsvekst.

Det er vanskelig å redusere forbruket, både politisk og sosialt; men en mindre befolkning kan gjøre det enklere å nå klimamål uten ekstreme kutt i levestandard.

Hvis målet er en stabil planet, er det ikke nok å bruke mindre, vi må også være færre. Så lenge vi fortsetter å bli flere, vil alle klimatiltak bli spist opp av ren demografi. Vi må stabilisere og på sikt redusere befolkningen gjennom frivillige, humane tiltak som utdanning, tilgang til prevensjon, likestilling og økonomisk trygghet. Det er en urealistisk strategi å satse på at milliarder av mennesker skal bruke dramatisk mindre ressurser. Å få færre barn er derfor det mest effektive og varige enkeltgrepet for å sikre at fremtidige generasjoner har nok ressurser, samtidig som man gir naturen rom til å hente seg inn igjen. 

Det er antagelig det eneste grepet som har mulighet til å virke.

Vestsideveien

De skulle oppgradere fylkesveiene, men nå trenger de pengene til nytt fylkeshus. Derfor settes det bare ut trafikkjegler i stedet, det er mye billigere inn å reparere.

 Vår i Lier

 

Traktortog i Lier

 

Flotte druer i dag.

 

Kiwi i dag

 

Flotte poteter i dag.

Snusnytt

 De kaster sneipen på stuegulvet hjemme også.

Det er også ateister på høyresiden

 I den politiske debatten i Norge blir ateisme ofte koblet til venstresiden. Det er lett å se at ateisme kan henge sammen med de progressive og sekulære verdiene som kjennetegner partier som SV, mens religiøse mennesker ofte stemmer mot Høyre. Virkeligheten er imidlertid langt mer mangfoldig og ateister deler ikke nødvendigvis venstresidens moralske grunnsyn. Det er viktig å understreke at ateisme ikke er forbeholdt én politisk fløy selv om partier som SV, Rødt og til dels Ap gjør seg mest gjeldende i den offentlige debatt.

Ateisme er i bunn og grunn en individuell overbevisning om at det ikke finnes noen gud eller guder. Personlig tror jeg ikke på noen overnaturlige vesener; verken guder, spøkelser eller små grønne menn fra mars (ref. Gry Jannicke Jarlum og UFOer). For mange kan ateisme være et resultat av et rasjonelt og kritisk syn på religion, uavhengig av politisk ideologi. Man kan ha et bredt spekter av politiske holdninger; fra libertarianske synspunkter som fremhever individets frihet, til konservative perspektiver som setter pris på tradisjonelle samfunnsstrukturer.

Ateister på høyresiden kan ha et sterkt ønske om å begrense statens innflytelse og kan være kritiske til en altomfattende velferdsstat. For eksempel kan en ateist som har et libertariansk synspunkt vektlegge personlig frihet og økonomisk liberalisme, samtidig som man avviser religiøs tro som et personlig valg. Det er en misforståelse at ateister nødvendigvis deler SVs eller Rødts verdisyn. Ateisme handler først og fremst om fravær av tro på guder eller overnaturlige makter, ikke om økonomisk politikk, innvandringspolitikk eller syn på statens rolle i samfunnet. Dette mangfoldet gjenspeiles ikke alltid i partiprogrammene, men det finnes både profilerte politikere og vanlige medlemmer på høyresiden som er åpne om sitt ikke-religiøse livssyn.

Høyresidens ateister kan ha et mer konservativt syn på viktige samfunnsspørsmål som familie, ekteskap og tradisjonelle verdier, men de kan likevel avvise troen på Gud. Dette viser at religion og politikk er to separate områder, og at man ikke nødvendigvis trenger å dele et felles trossystem for å ha liknende politiske standpunkter.

En annen vanlig misforståelse er at ateister automatisk deler venstresidens syn på moral og etikk. Mens mange på venstresiden ser sekularisme som et fundament for sosial rettferdighet og kollektivisme, er ikke dette nødvendigvis tilfelle for ateister på høyresiden. De kan bygge sitt etiske rammeverk på sekulære verdier som rasjonalitet, humanisme, og individuell ansvarlighet – prinsipper som ikke nødvendigvis stemmer overens med venstresidens fokus på statlig styring og sosial likhet. De kan mene at det er opp til individet å bestemme hva som er rett og galt, uten at staten eller en kollektiv ideologi skal diktere dette. Dette skiller seg betydelig fra venstresidens syn på et sterkere fellesskap og økonomisk likhet som en måte å fremme sosial rettferdighet. Ateisme handler først og fremst om fravær av religiøs tro, ikke nødvendigvis om støtte til spesifikke politiske ideologier.

Det er flere kjente personer som identifiserer seg som ateister og som samtidig støtter høyreorienterte ideologier. Ateister på norsk høyreside har et sterkt engasjement for ytringsfrihet, økonomisk frihet, og en begrenset offentlig sektor – verdier som også er kjennetegnende for høyresidens politikk. Ateisme er en individuell holdning og personlig overbevisning, ikke en politisk identitet. Ved å bryte ned fordommer og misforståelser om ateister som kun tilhørende venstresiden, kan vi få en mer nyansert forståelse av hvordan tro og politikk faktisk henger sammen. Ateisme er ikke en politisk tilhørighet, men en individuell livsholdning som kan eksistere uavhengig av ideologi.

Sykkelstier

 Lier kommune har brukt millioner på sykkelstier - hvorfor det?

Det er mye morsommere å kjøre i veien for bilistene.

Offentlig ansatte

Vi har omtrent dobbelt så store utgifter til det offentlige systemet som våre naboland, men det er ingen ting som tilsier at vi får bedre tjenester. Tvert imot; vi har helsekøer som er ukjent i andre siviliserte land, våre elever gjør det dårlig på skolen, jernbanesystemet fungerer ikke, politiet er redusert til et registreringskontor for forsikringsselskapene og veiene blir ikke vedlikeholdt. Det vi har oppnådd er et enormt ineffektivt byråkrati som fyller arbeidsdagen med å lage rapporter og utredninger som blir lagt ned i en skuff og glemt.

Begge parter innser at dette er et problem, men verken Høyre eller Ap makter å gjøre forandringer; Ap fordi de er i lomma på LO og Høyre fordi de ikke har flertall sammen med FrP, men må dra med seg de to surrepartiene Venstre og KrF.

Zelenskyj VS Trump

Donald Trump er en svært dårlig forhandler. Det som betyr noe for ham er at folk beundrer ham og forteller hvor dyktig han er. Han har også dårlig konsentrasjon og kort oppmerksomhetsevne – han forandrer ofte, raskt og plutselig mening og målsetting. Dette må man ta i betrakting når man skal forhandle med Trump, da kan man få gjennomslag for det man ønsker. Dessverre prøvde Zelenskyj å argumentere på sak da han møtte Trump i det famøse møtet i Det ovale kontor. Dette er ikke virkningsfullt med en slik narsissistisk diktator.

Det man må gjøre er å rose ham overdådig, det er ikke mulig å smøre smigeren på for tykt i møte med slike mennesker. Zelenskyj skulle startet med å fortelle Trump hva slags geni han var og at hele Ukrainas befolkning er imponert over hva Trump nå gjør for å skape fred. Han skulle vist frem en stor medalje som han sa er Ukrainas ypperste utmerkelse og parlamentet ønsket å vise sin respekt for det fremragende arbeidet den amerikanske presidenten gjør. «Jeg ser frem til å ønske deg velkommen i Ukraina, slik at vi kan bygge det høyeste Trump Tower i verden.» skulle han ha sagt.

Dette er måten å behandle Trump på og det er dette Zelenskyj skulle ha gjort, da ville han fått gjennomslag for sine ønsker. Både Kong Abdullah II av Jordan og Jens Stoltenberg i NATO behandlet Trump på denne måten, og de erfarte at Donald Trump gjorde det de ønsket.

Trump er hva man betegner som en "One minute manager". Han planlegger aldri, tar alle avgjørelser på sparket og vurderer ikke fremtidige konsekvenser.

Den nye keiseren

 

Sykkelstier er for bleikinger

 Ingen grunn til å bruke sykkelstien så lenge man kan kjøre i veien for bilene.

Fylkeskommunen

Legg ned hele fylkeskommunen! 

De fleste land klarer seg med to styringsnivåer; statlig (sentralt) og lokalt (kommunalt). Her i Norge med bare fem millioner mennesker har vi prestert å lage FIRE styringsnivåer; stat, regioner, fylker og kommuner. Det er helt meningsløst, alle fire bygger opp sine egne system med ledere, direktører og kontorlokaler. Dette fører til et enormt ineffektivt byråkrati som koster mye penger og fører til dobbeltarbeid og konflikter; ofte vil prestisjehensyn overstyre fornuften. I tillegg til alt dette har vi prestert å opprette fire helseregioner som også bygger opp sine systemer med direktører, ledere og så videre. 

Alle disse forskjellige etatene lager naturligvis hver sine datasystemer. Dette har ført til en lang rekke dataskandaler de siste tyve årene; det siste er Helseplattformen som til tross for milliarder i investeringer ikke fungerer og er blitt til en fare for pasientene. I sin tid opprettet staten AltInn som skulle ta seg av all kommunikasjon mellom det offentlige og privatpersoner. Systemet var ikke engang lansert før et halvt dusin etater og kommuner hadde satt i gang med egne systemer.   

Nok et vådeskudd

Jeg er tilhenger av at politiet er bevæpnet. Jeg reiser mye og i de fleste land er det vanlig med bevæpnet politi, så jeg har intet problem med at politiet har med seg skytevåpen. Men å ha en patron i kammeret er meningsløst og uansvarlig. Jeg forstår at det er tøft å gå rundt med et våpen som er klar til avfyring, men det er helt unødvendig – politiet har alltid tid til å ta et ladegrep. Det klarer seg at patronene er i magasinet.

Det er veldig sjelden (egentlig aldri) at politiet har behov for å trekke raskere enn Morgan Kane. På den andre siden er det et titalls vådeskudd i året, så å si alle på grunn av at det allerede befinner seg en patron i kammeret. Et annet moment er at i USA (som har ganske lang erfaring med bevæpning) har de funnet ut at når gjerningsmannen hører at politiet tar ladegrep så vil lyden av dette ofte få ham til å overgi seg.

En annen sak er at politiet trenger vesentlig mer trening i våpenbruk. Det har vært flere tilfeller hvor politiet (helt korrekt) har måttet avfyre skudd mot forbrytere, men hvor den enkelte politimann (kvinne) i panikk har tømt våpenet ved å avfyre langt flere skudd enn nødvendig.

Man kan også se på saken hvor to politikvinner med automatvåpen og skuddsikre vester møtte en mann med pil og bue, de løp av gårde for å finne en mann som kunne hjelpe dem og i mellomtiden drepte gjerningsmannen fire mennesker. Det var også en annen sak fra Kongsberg hvor politimannen i full panikk fortsatte å slå og sparke forbryteren etter at han var uskadeliggjort.

Etter erfaringene fra 22. juli terroren ser vi at brannmannskapet har en vesentlig bedre og mer relevant trening enn politiet; de var rolige, organisert og utførte jobben sin, men politiet rotet rundt i fullt kaos (dette ble tydelig avslørt av den knusende rapporten etterpå).

Parkeringsplass for kvinner

 I Østerrike er handikap-plassene 100 % større og
plassen for kvinner 50 % større enn standard. 

Det ser fornuftig ut.

Sykkelstier – hvorfor det?

 Det er bare pingler som bruker sykkelstier.

Mye morsommere å kjøre i veien for bilene.

Bybrua i Drammen

Synd at ingeniørene i Drammen kommune ikke har besøkt Trondheim, der kan de se hvordan en gangbru bør lages. 

Parkering

 Det er faktisk andre enn Tesla-eiere som ikke klarer å parkere.

Det er en plass for funksjonshemmede; sjåføren er antagelig funksjonshemmet i hodet.

Mat i kantina

 Endelig har vi fått lavere priser i stortingskantina.

Heldigvis kan vi bare sette opp avgiftene slik at vi ikke tar av pengebingen.