Norsk bistand - U-hjelp

DT forteller at drammenserne er skeptiske til hvordan norsk bistand forvaltes, det ikke det minste rart. Norsk uhjelp har en lang rekke fiaskoer og mislykkede prosjekter bak seg. Det er beklagelig at skattebetalernes penger har ført til store skader i Afrika, fordi vi naivt har støttet korrupsjon og diktatur. Det er svært trist at Arbeiderpartiet og SV har sendt millioner av kroner til Zimbabwe for å hjelpe Robert Mugabe med å bygge opp en av verdens verste diktaturstater.

Norge sprer uhjelpsmidler ut over nesten halvparten av alle land i verden, og det er minimal kontroll med hvordan pengene blir brukt. Ofte går de rett inn i statskassen til korrupte regimer, og norske utviklingskonsulenter skriver fakturaer med gaffel. Det har ikke manglet forskningsrapporter om uhjelpsfiaskoer. Disse rapportene blir dessverre ignorert av Erik Solheim, Jonas Gar Støre og hele KrF. Faktisk er det litt pussig at de politiske partiene som er ivrigst til å bevilge penger til uhjelp, også er blant dem som lager det strengeste lovverket og de høyeste tollmurene for å hindre uland å selge varer til oss. Handel løfter fattige land ut av hengemyra og gir innbyggerne nye muligheter og en bedre fremtid, men ikke med Norge. Her vil vi heller ha den selvtilfredse følelsen av å gi almisser.

Vi kunne lære litt av hvordan Kina bygger i Afrika. Kineserne kommer med kunnskap, kapital og vilje til å handle med og å ansette afrikanerne. Dette er en utrolig kontrast til den uhjelpen som Norge har drevet med. Ut ifra en misforstått avlatsholdning, eller for å få den gode følelsen av å hjelpe, så har vi delt ut milliarder av kroner til fattige mennesker i utviklingsland. Diskusjonene blant politikerne har alltid vært: ”Hvor mye kan vi gi”, aldri ”Hvordan kan midlene gi mottakerne mulighet til å stå på egne ben”. Dessverre har resultatene ofte vært stikk imot alle de gode forsettene vi har hatt. År etter år har vi trent opp innbyggerne i uland til å bli passive bistandsmottakere. Det er ingen tvil om at det gir en god følelse i hjertet å gi penger til fattige mennesker. Hvis den tredje verden gjennom handel blir velstående, da forsvinner faktisk muligheten til å vise hvor snill og god man er; og SV/Kristelig Folkeparti må innrømme at en av deres virkelig store flaggsaker, uhjelp, faktisk er en fiasko.