Staten og norske veier

Nok en gang får vi en reportasje i Aftenposten om hvordan staten stikker av fra regningen når det skal bygges veier i Norge. Nok en gang får vi høre om hvor begredelig det står til med samferdsel her i «verdens rikeste land». Som gallupen viser er det etter hvert ganske mange andre enn Carl I. Hagen som spør hvorfor vi skal spare oss til fant her i landet. Svaret er ganske enkelt; vi har en statsminister som er svært internasjonalt anlagt, og det er stor prestisje ved at Norge har verdens største fond. Derfor må vi spinke og spare slik at hver eneste ledige krone kan settes inn i oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Norske veier, skoler og sykehus er fullstendig ukjente i utlandet og bringer ikke med seg prestisje i det hele tatt. Men at vårt statlige fond har passert erkerivalen Abu Dhabi og nå er verdens største, det blir lagt merke til. Det vikarierende motivet som regjeringen bruker som unnskyldning, er at bruk av oljepenger i Norge vil skade norsk økonomi. Dette er ikke korrekt når det gjelder veier; vi kan ta kontakt med et tysk firma og si: «Her er hundre millioner kroner, bygg den veistrekningen». Det vil ikke påvirke norsk økonomi i det hele tatt, bortsett fra at det vil resultere i noen flere kilometer med anstendige veier.