Vi blir lurt – igjen

Trond Giske fra Arbeiderpartiet vil ha nye, øremerkede skatter. Disse skattene skal finansiere skoler og sykehjem, og jeg forstår at dette er bare begynnelsen på en lang rekke øremerkede skatter. Det er som et ekko fra innføringen av bompengeavgifter. Bilistene ville ha forståelse for disse avgiftene når de ble øremerket for bruk til veiutbygging var temaet den gang. Det gikk ikke mange årene, så ble våre politikere fristet til å kanalisere denne pengestrømmen til andre gode formål. Nå brukes milliardene som bilistene betaler inn til kollektivtrafikk, sykkelstier og andre hjertesaker; dessuten melder NAF at en tredjedel – femten milliarder – går bort i administrasjon og renter. Man skal være ualminnelig godtroende for å la seg lure av Trond Giskes argumentasjon. All erfaring viser at dess mer penger politikerne klarer å få inn, dess mer penger bruker de og dess mer byråkratisk blir det offentlige systemet. Vi har allerede verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå, og i tillegg må vi nå betale inn ekstra til veier, skoler og sykehjem. Går hele den ordinære skatten bare til byråkrati? Flere statsvitere og sosialøkonomer har påvist at Norge har en offentlig administrasjon som kunne passe for et land på trettifem millioner mennesker, ikke snøtt fem som vi faktisk er.