Tale- og trykkefrihet - er det viktig?

Knut Olav Åmås hadde en tankevekkende artikkel om de voldsomme opptøyene som har blusset opp etter at en infantil video ble publisert på Internett. Hvem har skylden; den som provoserer eller den som protesterer ved å storme ambassader og konsulater? Skal vi la være å kritisere/harselere over religiøse symboler? Er ytringsfriheten total, viktig eller bare et symbol? Hvor stor respekt skal vi vise for andres religioner? Aftenposten har, i likhet med de fleste norske aviser og tidsskrifter, unnlatt å trykke karikaturtegninger som opprører muslimene; og som alle andre sier også Aftenposten at de fullt ut støtter trykkefriheten, men vil være tilbakeholdne med å trykke bilder og tegninger som oppleves krenkende. Det betyr i praksis at avisen overlater til små særorgan å kjempe for tale- og trykkefriheten.

Den eneste effektive måten å møte disse demonstrasjonene på er at alle aviser i verden trykker Muhammed-karikaturer og fjernsynsstasjoner viser den omtalte videoen. Dermed vil rett og slett mediatrykket bli for stort til at disse menneskene som møter trykkefriheten med demonstrasjoner og brannbomber klarer å stoppe alle. Naturligvis er det sikrere og enklere å unngå provokasjoner, men da har faktisk ytringsfriheten tapt.