Hvorfor hater politikerne meg?

Jeg betaler dem halvparten av det jeg tjener, pluss merverdiavgift på alt jeg kjøper; fordelsskatt på mitt eget hus, avgift fordi jeg arbeider, verdens høyeste bilavgift når jeg kjører til jobben, bompenger hvis jeg må ut av byen, arveavgift på penger det er betalt skatt av fra før, formueskatt på penger som allerede er beskattet.

Jeg må betale mer for å bruke min egen bil enn om jeg tok drosje overalt jeg skal kjøre, vannavgift for å vaske meg, og naturligvis, ekstra avgift for å sortere min egen søppel. Hvis jeg blir syk må jeg stå på venteliste og når jeg endelig kommer inn på et sykehus blir jeg plassert i en korridor eller på et toalett. Jeg har fått klar beskjed om at det ikke lønner seg å bli gammel – det får jeg informasjon om fra deres egen fjernsynskanal, den som jeg må betale lisens for enten jeg ser på den eller ikke. Og stadig finner de på mer; de må jo hate lille meg ettersom de aldri gir meg fred.

Matvarer, alkohol og tobakk må jeg reise til Sverige for å ha råd til, og dermed ansetter de flere tollere. Hvis jeg er dum nok til å kjøre til Oslo må jeg betale bomringavgift – reis kollektivt sier de, reduserer busstilbudet og gjør NSB til et av de mest kundefiendtlige selskaper i landet. Veier, skolesystem og kriminalitet orker jeg rett og slett ikke å tenke på; arbeiderpartipolitikeren Per Kleppe hadde så uendelig rett i at ”Det er utrolig hva nordmenn finner seg i, så lenge de blir vant til det”. Politikernes oppfinnsomhet for å plage lille meg ser ikke ut til å ha noen grenser – det eneste de ikke forstår er det lille ordet politiker-forakt.

Pris – kvalitet

Jeg setter pris på at Forbrukerrådet fokuserer på prisforskjellene på matvarer. Knaskegulrøttene er meningsløst dyre, og det er tydelig at prisen er satt kunstig høyt. Kanskje for å lage en image av et spesielt eksklusivt produkt. Men jeg synes at de skulle sammenligne dem med vanlige gulrøtter og ikke Euroshopper. Produktene til Euroshopper er så dårlige at de fortjener en klasse for seg – bortkastet. Tre ganger har jeg latt meg lokke til å kjøpe forskjellige typer av disse ekstremt billige produktene, og alle tre gangene har jeg måttet kaste resten etter å ha smakt på dem. Det blir ikke billig når man kjøper en trekilos pose med gulrøtter og så må kassere 2,5 kg av dem.

Det kommer en hvit elefant til Lier

Høyre er pådriver for et nytt, flott kulturhus i Lierbyen. Dette er et bygg som uansett finansieringsmodell vil binde kommunen til store, årlige utgifter. Lier er den kommunen som nettopp rapporterte om millionunderskudd i eldreomsorgen og som har problemer med å finansiere primærbehov som skole, vei og helse for innbyggerne. Kulturhuset er et bygg som Lier kommune ikke vet hva de skal bruke til, og som de ikke vet hvordan de skal klare å finansiere. Ingen av politikerne har på noen som helst måte sannsynliggjort at bygget kan fylles med fornuftige aktiviteter i fremtiden, men dette stopper ikke kultursnobbene. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som samlet stemte imot slik sløsing med fellesskapets midler. Mange mennesker går inn i politikken fordi de ønsker å sette sitt stempel på samfunnet, og etterlate seg et minnesmerke. Bondevik fikk sitt fredssenter, Jagland sitt norske hus og Kjell Opseth sine veier på Vestlandet. Det er lett å være sjenerøs når man bruker andre menneskers penger; Jens Stoltenberg bruker en milliard på sitt Regnskogsfond og strør ut penger på lugubre klimakvoter. Jeg har full forståelse for at Lier Høyre ønsker å markere sin ordfører som nå går av etter å ha vært en populær leder av Lier kommune i femten år. Men jeg ber så tynt; kan dere ikke reise en statue, sette opp en plakett eller noe tilsvarende som ikke belaster kommunebudsjettet med uforutsigbare årlige utgifter i all fremtid.

Synske personer

A-magasinet hadde en forholdsvis ukritisk artikkel om Anna Elisabeth Westerlund som en synsk person. Den kulørte ukepressen rapporterer også jevnlig om folk som har slike overnaturlige evner. Men aldri har jeg sett en reportasje om en synsk person som har fått tolv rette i tipping eller klart å forutsi de rette tallene i Lotto-trekningen. Før dette skjer, tror jeg vi skal putte fenomenet i samme kategori som tryllekunstnere, pyramidespill og millionarv fra Nigeria.

SV’s anerkjennelse av Israel

Vi anerkjenner ikke at Hamas sender bomber inn i Israel, og vi anerkjenner at Israel har rett til å eksistere som selvstendig nasjon. Dette er en setning som SV bruker. Og så bruker de resten av innlegget til å fordømme Israel når jødene prøver å oppnå nettopp det som står i denne setningen. Jeg har derfor ett konkret spørsmål til SV, hvordan i all verden skal Israel kunne oppnå dette uten vold når det i Palestina er gale fanatikere som bruker barn som skjold og har som målsetning å drepe alle jøder?

Nidvise

Aftenposten har publisert en nidvise om Siv Jensen av Per Lønning – Der Siv holder salg. Dette kommer i samme klasse som innlegg med teksten: ”Alternativet for de ekstremt uopplyste er FrP” eller ”FrP kommer med tøvete innspill”, og det er alt de skriver om saken. Ingen argumentasjon om hvorfor FrP er et dårlig valg, ingen begrunnelse for hvorfor uopplyste stemmer FrP. Det dukker stadig opp slike innlegg, en eller to setninger som rakker ned på Fremskrittspartiet eller Høyre. Det kommer aldri inn tilsvarende ”drittprat” om de andre partiene, så jeg funderer på: Er det bare venstresiden som snakker slik om sine konkurrenter, eller blir slike ytringer om Ap og SV sensurert bort av redaksjonen?

Arbeiderpartiet har jo norgesrekord i å løpe fra sine valgløfter, Soria Moria erklæringer og velgergarantier. SV er ifølge sitt slagord ”del godene”, partiet for snyltere. Derfor spør jeg redaksjonen; er det greit at jeg for balansens skyld får inn innlegg av og til hvor det bare står ”Arbeiderpartivelgere er dumme” eller ”Snyltere stemmer Sosialistisk Venstreparti”; uten noen videre begrunnelse eller argumentasjon?

Kremmeren Røkke

For to år siden ønsket Kjell Inge Røkke å kvitte seg med en del aksjer. Røkke har gjennom mange år vist seg som en dyktig kremmer med teft for fortjeneste. Da er det temmelig dumt å kjøpe aksjer som Røkke ønsker å selge, og det manglet ikke på advarsler fra økonomene. Men oljepengene brant i lomma på vår rødgrønne regjering, og de kastet seg over muligheten. Nå ser vi resultatet, det er full krig mellom aksjonærene i Aker, og det er uvisst hvor mye av våre penger som tapes denne gangen. Store deler av pensjonsfondet er allerede tapt. Jeg håper vi snart får en ny regjering som i stedet for å spekulere med Norges store inntekter investerer noen av disse midlene i varige verdier som veier, jernbane, sykehus og utdanning i Norge.