Problemene – det er alltid sjefens skyld

Vi ser endel problemer med den innvandringen vi har hatt de siste tyve årene. Politikerne er i kjent stil i ferd med å ro seg bort fra ansvaret. Men det er faktisk politikerne selv som ukritisk har muliggjort disse vanskelighetene. I lang tid har folk fra forskjellige kulturer blitt plassert på tilfeldige steder. Meningsløst har folk måttet sitte og henge på asylmottak i årevis. Dårlige holdninger er skapt ved å unnskylde overgrep med å kalle det uvitenhet om vår kultur. Ufred høstes når politikere går inn og favoriserer enkelte grupper på bekostning av andre.

Man kan vel ikke vente selvkritikk fra politikerne som gjennom mange år har lagt grunnstenen til et voldssamfunn som vi foreløpig bare har sett begynnelsen til. Alle som har åpnet røsten med motforestillinger, er effektivt brakt til taushet med rasiststempel. Man må enten være sosionom eller politiker for ikke å se at dette måtte gå galt.

Rikdom

Politikerne forteller at Norge er et rikt land fordi vi har milliarder av kroner på konto i utlandet. Jeg vil i stedet si at et bedre mål på rikdom er hvordan nasjonen tar vare på de svake i samfunnet.

I Norge dør mennesker i sykehuskøer. De som er så heldige å slippe inn, stues sammen i korridorer og passasjer. Minstepensjonister lider av underernæring og Oslos gater preges av tiggere. Dette er tegn på et fattig samfunn.

En bedrift kan betegnes som rik når den går med stort økonomisk overskudd. Et samfunn er ikke rikt fordi om det har enorme midler som kan plasseres i aksjer i utlandet. Et samfunn er rikt når det tar godt vare på menneskene som bor der.

Sentrum, kjøpesenter og vinmonopol

Jeg har med interesse fulgt med i hvordan kommunen søker å jage kundene vekk fra Drammen sentrum. Kronglete parkering, dårlige trafikkforhold, søppel som flyter og så videre. Nå ser jeg at byråkratene igjen gjør sitt beste for å støtte kjøpesentrene som ligger utenfor Drammen; dette gjør de effektivt ved å insistere på at polet på Strømsø skal være vanskelig tilgjengelig. Vi kunne fått pol i det nye Strømsøsenteret, med parkeringsplasser og mulighet for å trille fjoseposene rett ut i bilen. Men det vil ikke Drammens styrende krefter ha noe av, de har ikke lært noe av etableringen på Bragernes. Der tvang de polet til å etablere seg i en bakgate; det førte til trafikkproblemer, parkeringstrøbbel og store vanskeligheter med vareleveringen. Den samme strategien vil de fortsette med på Strømsø, mot sterke protester fra polet selv. Ellers takk, jeg handler heller på Buskerud Storsenter eller Liertoppen. Så jeg ønsker Drammens politikere lykke til med strategien med å jage kunder vekk fra sentrum. Jeg kunne gjerne tenke meg å handle på Strømsø Senter, men jeg tar signalene fra politikerne og drar i stedet til et sted hvor jeg kan parkere når jeg skal fylle opp vinbeholdningen.

Forvirret? - Nå er det enda et nytt nødnummer!

NTB melder at det skal innføres et nasjonalt legevaktnummer – 116 117. Hvis man blir akutt syk eller skadet, så skal man nå ringe til fastlegen, eller legevakten eller 113-ambulansen. Tilsvarende har politiet fått to forskjellige nummer. Det er sannelig ikke lett for en femåring å holde rede på alle disse forskjellige numrene hvis mamma har snublet og ligger i svime på kjøkkenet mens kokeplata gløder. Det er ikke greit for oss voksne heller.

I motsetning til mange andre land, har vi her i Norge et ineffektivt og lite brukervennlig nødnummersystem. I USA har man for eksempel ett nødnummer - 911 - alle kjenner det, og barna lærer det fra først stund. Mange er reddet fra brann eller hjerteattakk fordi barn på 5 år har klart å slå dette enkle nummeret. På mottakssentralen sitter det profesjonelle folk som er drillet i å ta i mot nødsamtaler, enten det gjelder brann, sykdom, ulykker eller forbrytelser. De kan formidle, rapportere og sette inn hjelp etter behov. Her i Norge har vi seks forskjellige nummer for å oppnå det samme. De hjelpsomme menneskene som betjener disse mottaksapparatene forteller om mange feilringinger; både fra barn og voksne, dette forsinker hjelpen og forringer tjenesten.

Under 22. juli-katastrofen var det hos politiet én politibetjent som fortvilet prøvde å svare på alle nødanropene. Det automatiske systemet rutet mange samtaler videre til andre politidistrikt, hvor betjeningen var uvitende om forløpet. Kritikken bør ikke gå til politiet som gjorde så godt de kunne, men til våre øverste myndigheter som i stedet for å lage et effektivt og veltrent hjelpeapparat, ser det som et mål i seg selv å lage et system som er så byråkratisk og ineffektivt som overhodet mulig.

Det snør i Drammen

Det har som vanlig vært mange klager på brøyting og strøing av Drammens gater. Nå kan imidlertid både innbyggere og politikere puste lettet ut. Det kommer en garanti fra Vegvesenet som sier: ”All snø i Buskerud skal fjernes innen juli”. Dette gjelder uansett snømengde, tid på døgnet eller hvor i fylket snøen faller ned.” Vi hilser med glede denne garantien, bare hold ut noen få måneder til så er både snø og is fjernet.

Vel anvendte penger

Her er en mail jeg nettopp fikk. Det var forøvrig tre like meldinger i innboksen min (og to i spam-mappa) fra argelomontage, roosvanviliet og prosaremis:

###################################

Til: Undisclosed-recipients:

Se etter dine vinnersjanser!

Denne e-posten er en beskjed om at du har vunnet Summen av (1,000.000.00 euro) bare i en e-post lotteriprogrammet avholdt i Amsterdam, The Netherlands.Contact kravet offiseren med å vinne referanser for mer informasjon og krav.

Navn: Dr.Kees Hazes

Telefon: 0031616237220.

Svar på denne e-posten nedenfor:

emailpostcode@aim.com

Dine vinne referanser er gitt nedenfor:

En. Referansenummer: BDX532/72/391/852

2. Batch Number: 47831953/DN

Tre. Ticket Number: NL368/13/487

4. Award Antall: VH81/69/249IHS

Gratulerer!

Med vennlig hilsen,

Mrs.Saskia Rutger

Operations Manager.

###################################

Folk som betaler penger til slike svindlere bør regne det som en utgift for nødvendig voksenopplæring.

De som lar seg lure av dette tullet fortjener ikke å bli reddet av noen forsikring. Det er sannsynligvis best at de ikke håndterer penger i det hele tatt, men får utlevert lønna i form av matkuponger.

Norsk mat er verdens dyreste

Av en liter melk som koster femten kroner, går seks kroner til melkebonden, fire kroner til meieribruket, tre kroner til Staten og to kroner til butikken. Det vi ikke hører i debatten er at grossistene på jordbruksprodukter er bøndenes egne organisasjoner, og at Staten i tillegg bruker av momsen til å gi bøndene solide subsidier.

Av denne rekordprisen på femten kroner, forsyner bøndene og bøndenes organisasjoner seg med nesten hele beløpet. Det er ikke det minste rart at bondeorganisasjonene bruker voldsomme midler for å bekjempe enhver form for konkurranse. Det er ingen andre bransjer som kan beregne seg en slik avanse på sine produkter.

Tenk på dette:

• Hvis kvaliteten på norske landbruksprodukter er så god, hvorfor er da bøndene så livredd for konkurranse?
    
• Hvis prisene virkelig er riktige, hvorfor behøver man å forby nordmenn å ta med seg mer enn helt minimale kvoter fra utlandet?
    
• Hvis organiseringen av Norges jordbruk er fornuftig, hvorfor behøver da landbrukets organisasjoner å bruke millionbeløp til reklame for å forsvare subsidiesystemet?
    
• Hvis norske produkter kan hevde seg, hvorfor er det forbudt å importere fra andre land inntil den siste, tørre, skrukkete norske potet er solgt?
    
• Hvis norske poteter var gode, hvorfor er det da en storm av protester fra fortvilte norske kunder hver eneste vår?
    
• Hvis overføringssystemet fra statskassen til bøndene skaper et sunt næringsliv, hvorfor dumpes da norske landbruksprodukter i utlandet, til en brøkdel av de priser norske forbrukere må betale?

Fint med ny valp

Jeg gikk en tur i Engene, her har en hundeeier omhyggelig plukket møkka opp i en liten svart pose, knyttet den godt igjen og kastet den i nærmeste portåpning.

Nordmenn i Spania - innvandrere i Norge

Fremskrittspartiet stiller krav til innvandrerne og ønsker at de skal tilpasse seg Norge i stedet for at vi må tilpasse oss dem. Dette har fått endel Politisk Korrekte personasjer til å sammenligne innvandrere i Norge med nordmenn som bor i Spania.

Det de omhyggelig overser er imidlertid at nordmenn i Spania:

• ikke begår massevoldtekter og gjengkriminalitet
• ikke forlanger å få penger fra sosialbudsjettet
• ikke forlanger gratis omskjæring på offentlige sykehus
• ikke forventer advokathjelp betalt av det offentlige
• ikke forlanger språkkurs finansiert av skattebetalernes penger
• ikke forventer returbillett og gaver for å reise hjem igjen
• ikke driver med narkotikasmugling
• ikke tar det som en selvfølge at de fortsatt skal kunne bo i landet etter å ha begått forbrytelser
• ikke driver med æresdrap eller omskjæring av kvinner

Helsevesen koster – mye penger

Etter mitt innlegg i Aftenposten hvor jeg fortalte om den gode behandlingen man får på sykehus i USA, har jeg fått mange tilbakemeldinger fra folk som sier at sykehusene i USA er svært dyre. Men de er faktisk ikke dyrere enn her i Norge. Helsevesenet i USA bruker omtrent samme beløp per innbygger som vi gjør her hjemme, det samme gjør forøvrig også Tyskland. Forskjellen er at i disse landene blir man behandlet som kunder, dermed får man vesentlig mer ut av helsekronene. En kollega av meg måtte på sykehus i Tyskland; de hadde rutiner for innleggelse og rutiner for undersøkelse. Det var som å sette bilen inn på verksted.

Her i Norge satt jeg en gang og ventet i fire timer mens min kone var på akuttmottaket. Da hadde jeg anledning til å observere rutinene på denne travle arbeidsplassen. Man skulle tro at et stort sykehus har rutiner for å motta pasienter, men det virket faktisk ikke slik. Hver gang det kom inn en ny pasient, løp leger og pleiere rundt og prøvde å finne et ledig rom. Flere ganger så jeg at de var i ferd med å skyve en sykehusseng inn på et rom, men så oppdaget de at rommet var okkupert allerede. Ofte ble nyinnlagte pasienter etterlatt på gangen – det er vel det som kalles korridorpasienter. Som gammel produksjonsmann satt jeg der og ble mer og mer deprimert over ineffektiviteten, sløsingen med ressurser og den nedverdigende behandlingen av pasienter som sykehuset viste. Det virket ikke som om sykehuset hadde noen klare rutiner, men hver gang det kom inn en ny pasient, så måtte man tenke; hva gjør vi nå, skal vi plassere ham her eller der, skal vi kanskje ta de prøvene eller nei, kanskje vi heller skal ta noen andre prøver. Man kan bli skremt av hvor dårlig vi tar vare på syke mennesker.

Vis solidaritet

Mer solidaritet i idretten! La ikke bare enerne gå først over mål, la ikke de raske løpe forbi de langsomme! Det er urettferdig at bare de sterkeste vinner. Fjern målene fra fotballplassen. La alle 22 spillerne sende ballen frem og tilbake mellom hverandre, da vil ikke et lag lide nederlag. Idretten skaper tapere med sin idealdyrking. Vinnerne har millionlønninger mens den vanlige idrettsutøver knapt tjener inn utgiftene.

I Norge har vi en ekstrem dyrking av idrett og idrettsstjerner. Dette skaper vinnere, men også tapere. De fleste vil innse at dette er sunt for idrettssamfunnet og er årsaken til at Norge hevder seg i verdensklasse.

I næringslivet lar vi imidlertid middelmådigheten råde, og prøver både med spydigheter og konfiskatorisk skattlegging å stoppe enerne. Dette har igjen ført til at våre bedrifter er amatørmessig ledet og samfunnet styres ineffektivt. Boken ”Made in Norway” av Kjell Habert og Arild Lillebø viser til fulle hvor dilettantiske nordmenn er i bedriftsledelse.

Politiet og forbrytere

Det er en lang rekke eksempler hvor vi ser forskjellen på samfunnets reaksjoner når det gjelder heltidsforbrytere og vanlige mennesker som kommer i skade for å bryte veitrafikkloven. Mange lurer naturligvis på hvorfor politiet bruker sine ressurser på å ta folk som kanskje kjører ti kilometer for fort i radarkontroll, og så gir kroniske kriminelle med 70 straffesaker kvantumsrabatt. For å forstå dette, må vi se på hvordan norske myndigheter tenker og fungerer.

Det offentlige system i Norge har vist seg å være et bunnløst svelg som krever stadig mer ressurser. Dette fører igjen til at politikerne er på en desperat jakt etter flere penger. Problemet er at fengsling av volds- og innbruddsforbrytere ikke skaper noe inntekter til det offentlige, tvert imot. Disse personene har ikke midler eller vilje til å betale bøter, og fengselsplasser er som kjent meget dyrt etter den norske metoden; kun en fange pr. rom osv.

I motsetning til forbryterne bidrar folk som har bil og blir tatt for å bryte veitrafikkloven med store summer til det offentlige hvert år. Det er åpenbart hvor det lønner seg å sette inn ressurser. Hvis myndigheter skulle gjøre noe med all den meningsløse volden som skjer i våre gater, pådrar de seg utgifter. Fartskontroller og parkometervakter gir inntekter. Derfor er det helt naturlig at påtalemyndighetene handler som de gjør, de tar rett og slett signalene fra våre øverste politiske myndigheter som er at: det offentlige trenger mer penger.

Det er enkelt å bytte bank.

Mange klager over at det er så mye plunder og mas med å skifte bank, stadig dukker det opp belastninger og innbetalinger på den gamle kontoen som nå er slettet. Og det skaper naturligvis problemer.

Derfor: Når man oppretter konto i en ny bank, så ikke si opp den gamle kontoen. Bruk så et års tid på å flytte alle engasjementer til den nye kontoen i stedet for å prøve å flytte alt på en gang. Jeg opprettet konto i Skandiabanken for noen år siden og lot det stå igjen to kroner og femti øre på min konto i DnB. Den beslutningen har jeg aldri angret på, og at DnB sender meg en kontoutskrift hvert år som viser at jeg har kr 2,50 tilgode er jo bare hyggelig. Spesielt når man tenker på at DnB i sin tid faktisk ville ha kr 65,- for å slette kontoen.

Manglende rutiner og ansvar på sykehuset

Ny skandale på Ahus, 73 år gammel pasient sultet i hjel. Det som slår meg i reportasjen er at de pårørende ikke kunne komme i kontakt med noen som var ansvarlig for pasienten, hverken legene eller sykepleierne ville innrømme at «de kjente pasienten». Tilsvarende forhold var det da Jorunn Marie Bukkøy døde mens hun var avhengig av kommunes hjemmetjeneste. I løpet av 2 måneder hadde hun 44 forskjellige hjelpere og ingen følte seg ansvarlig for å hjelpe henne, de bare dokumenterte hva som skjedde.

Jeg måtte tilbringe noen dager på et sykehus i USA; og det var et hav av forskjell fra den amatørmessige måten norske sykehus fungerer på. Jeg fikk tildelt faste leger; en indremedisiner, en onkolog, og også en farmasøyt. Til min store overraskelse kunne jeg også komme i kontakt med dem når jeg hadde noen spørsmål, enten direkte eller via en sykepleier; dette er fullstendig ukjent på norske sykehus. På en tavle på rommet mitt var navn og telefonnummer skrevet opp, i tillegg til navnet på ”min” sykepleier og ansvarlig på avdelingen. Da min faste sykepleier skulle reise bort i helgen, kom hun innom og presenterte sin avløser. Dette viser at det er mulig å behandle pasienter på en ordentlig måte, det er bare spørsmål om vilje til å organisere. Den store forskjellen er at de har kvalitetssikringssystemer og pasienten har rettigheter.

Når jeg setter bilen på verksted; har de rutiner for å reparere den og systemer for å gi meg tilbakemelding. Når jeg får den tilbake har de reparert det vi ble enige om, og gitt meg beskjed om eventuelle andre problemer. Hvorfor kan ikke sykehusene ha et system som fungerer? Er det fordi man heter pasienter og ikke kunder, slik at det ikke går an å klage til Forbrukerrådet? Eller er det rett og slett fordi det blir drevet av politikere og offentlig ansatte? Det er jo vanlig å kommentere at hvis politikere hadde hatt ansvaret for en pølsebod, så ville den gått konkurs i løpet av tre uker. Jeg har også hørt bemerket at norsk helsevesen blir drevet av en gjeng velmenende, halvsurrete kvinnfolk av begge kjønn – det forklarer mye.

Populisme i praksis

Fremskrittspartiet blir stadig beskyldt for å være populistisk. Ved å slå opp i Aschehougs store leksikon finner jeg at populisme betyr: ”En bevegelse søm prøver å få svake grupper i samfunnet med i styre og stell”. Man kan sannelig si at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som kjemper for de svake i Norge; folk i sykehuskø, minstepensjonister og forbryternes ofre. Hva er det som er så galt med dette? Det virker faktisk som om vi trenger mer populisme her i Norge. 

En opplevelse i passkontrollen

Jeg reiste for et par måneder siden fra New Dehli i India. Min kone og jeg hadde sjekket inn, fått boarding-kort og gikk videre gjennom "gaten" til passkontrollen. Der står en fortvilet amerikaner. Han kunne ikke finne passet sitt da det skulle vises frem. Dette var søndag ettermiddag, og han hadde befunnet seg i passkontrollen siden lørdag kveld. Uten pass kom han naturligvis ikke inn på flyet, og uten pass ville de ikke slippe ham tilbake til India igjen.

Vi fikk gitt beskjed til den amerikanske ambassaden, så når den åpnet på mandag morgen ville de skaffe ham et nytt pass, i mellomtiden måtte han bare være på sitt lille område i ingenmannsland. (Når han skulle på toalettet ble han fulgt av væpnet vakt).

Etter denne opplevelsen dobbeltsjekker jeg alltid at jeg har passet på meg.

Hestemøkk kan unngåes.

Det er mye klager på hestemøkk langs Liers gangveier. Problemet kan veldig lett unngåes ved å henge en pose under hestehalen. Dette vil imidlertid ikke rytterne, for det er ikke ”kult” å ri rundt med en slik pose. Derfor prøver de i stedet å stemple fotgjengere som ikke synes det er morsomt å tråkke i bæsj for dyrehatere. I mange storbyer er det påbudt å bruke en slik pose når man skal ri på offentlige gater og veier. Myndighetene prøvde å få gjennomført et slikt påbud i Oslo for noen år siden, men det ble stoppet av politiet; de synes ikke politihestene så ”tøffe” nok ut med en slik pose.

Kjørte utfor veien

En bil kjørte av veien, føreren ble sendt til sykehus. Politiet opplyser at det verken var høy fart eller rus, og det var ikke glatt på ulykkesstedet.

De fleste som har vært ute i trafikken har observert sjåfører som er opptatt med å taste eller sjekke mobiltelefonen. Personlig har jeg flere ganger kjørt bak biler som glir over i feil kjørebane, for plutselig å bli rykket tilbake. Det slår ikke feil, føreren sitter og taster med telefonen i hånden. En gang kom det en bil mot meg i feil kjørebane, i siste liten fikk han kastet kjøretøyet tilbake og unngikk en frontkollisjon. Jeg så at han ble så forfjamset at han faktisk mistet telefonen; i speilet så jeg at han fortsatte å vingle, prøvde antagelig å plukke telefonen opp fra gulvet.

I den nevnte ulykken var det heldigvis bare hans egen bil og person det gikk ut over, men det blir rapportert om flere og flere ulykker med alvorlig utgang hvor surfing på mobiltelefonen er årsaken. Når hvem som helst lett kan konstatere dette, hvorfor tar ikke politiet problemet på alvor?

Fine, rette strekninger – man får være takknemlig så lenge det ikke går ut over uskyldige.

Svindler ringte politiet

En svindler som utga seg for Microsoft ringte politiet. Politiet bare la på røret og fortalte avisen hva de hadde gjort. Jeg er ikke så veldig imponert. Bortsett fra å ringe til avisen, så er dette faktisk hva de fleste andre mennesker også gjør. Jeg ville vært mye mer imponert hvis politiet faktisk hadde aksjonert mot svindleren.

Nå er jeg klar over at vedkommende, i likhet med Nigeria-brev avsendere, befinner seg i utlandet. Men kan ikke politiet gjøre noe som helst? Naturligvis bortsett fra å fortelle til avisen at de legger på røret når svindlere ringe dem.

Media med gjennomslagskraft

Det sies at fjernsynet er det sterkeste medium som finnes. Hva kommer det da av at de største fjernsynskanaler for tiden har helsides annonser i avisene.