Manglende rutiner og ansvar på sykehuset

Ny skandale på Ahus, 73 år gammel pasient sultet i hjel. Det som slår meg i reportasjen er at de pårørende ikke kunne komme i kontakt med noen som var ansvarlig for pasienten, hverken legene eller sykepleierne ville innrømme at «de kjente pasienten». Tilsvarende forhold var det da Jorunn Marie Bukkøy døde mens hun var avhengig av kommunes hjemmetjeneste. I løpet av 2 måneder hadde hun 44 forskjellige hjelpere og ingen følte seg ansvarlig for å hjelpe henne, de bare dokumenterte hva som skjedde.

Jeg måtte tilbringe noen dager på et sykehus i USA; og det var et hav av forskjell fra den amatørmessige måten norske sykehus fungerer på. Jeg fikk tildelt faste leger; en indremedisiner, en onkolog, og også en farmasøyt. Til min store overraskelse kunne jeg også komme i kontakt med dem når jeg hadde noen spørsmål, enten direkte eller via en sykepleier; dette er fullstendig ukjent på norske sykehus. På en tavle på rommet mitt var navn og telefonnummer skrevet opp, i tillegg til navnet på ”min” sykepleier og ansvarlig på avdelingen. Da min faste sykepleier skulle reise bort i helgen, kom hun innom og presenterte sin avløser. Dette viser at det er mulig å behandle pasienter på en ordentlig måte, det er bare spørsmål om vilje til å organisere. Den store forskjellen er at de har kvalitetssikringssystemer og pasienten har rettigheter.

Når jeg setter bilen på verksted; har de rutiner for å reparere den og systemer for å gi meg tilbakemelding. Når jeg får den tilbake har de reparert det vi ble enige om, og gitt meg beskjed om eventuelle andre problemer. Hvorfor kan ikke sykehusene ha et system som fungerer? Er det fordi man heter pasienter og ikke kunder, slik at det ikke går an å klage til Forbrukerrådet? Eller er det rett og slett fordi det blir drevet av politikere og offentlig ansatte? Det er jo vanlig å kommentere at hvis politikere hadde hatt ansvaret for en pølsebod, så ville den gått konkurs i løpet av tre uker. Jeg har også hørt bemerket at norsk helsevesen blir drevet av en gjeng velmenende, halvsurrete kvinnfolk av begge kjønn – det forklarer mye.