Politiet og forbrytere

Det er en lang rekke eksempler hvor vi ser forskjellen på samfunnets reaksjoner når det gjelder heltidsforbrytere og vanlige mennesker som kommer i skade for å bryte veitrafikkloven. Mange lurer naturligvis på hvorfor politiet bruker sine ressurser på å ta folk som kanskje kjører ti kilometer for fort i radarkontroll, og så gir kroniske kriminelle med 70 straffesaker kvantumsrabatt. For å forstå dette, må vi se på hvordan norske myndigheter tenker og fungerer.

Det offentlige system i Norge har vist seg å være et bunnløst svelg som krever stadig mer ressurser. Dette fører igjen til at politikerne er på en desperat jakt etter flere penger. Problemet er at fengsling av volds- og innbruddsforbrytere ikke skaper noe inntekter til det offentlige, tvert imot. Disse personene har ikke midler eller vilje til å betale bøter, og fengselsplasser er som kjent meget dyrt etter den norske metoden; kun en fange pr. rom osv.

I motsetning til forbryterne bidrar folk som har bil og blir tatt for å bryte veitrafikkloven med store summer til det offentlige hvert år. Det er åpenbart hvor det lønner seg å sette inn ressurser. Hvis myndigheter skulle gjøre noe med all den meningsløse volden som skjer i våre gater, pådrar de seg utgifter. Fartskontroller og parkometervakter gir inntekter. Derfor er det helt naturlig at påtalemyndighetene handler som de gjør, de tar rett og slett signalene fra våre øverste politiske myndigheter som er at: det offentlige trenger mer penger.