2010-08-26

Hvorfor hater politikerne meg?

Jeg betaler dem halvparten av det jeg tjener, pluss merverdiavgift på alt jeg kjøper; fordelsskatt på mitt eget hus, avgift fordi jeg arbeider, verdens høyeste bilavgift når jeg kjører til jobben, bompenger hvis jeg må ut av byen, arveavgift på penger det er betalt skatt av fra før, formueskatt på penger som allerede er beskattet.

Jeg må betale mer for å bruke min egen bil enn om jeg tok drosje overalt jeg skal kjøre, vannavgift for å vaske meg, og naturligvis, ekstra avgift for å sortere min egen søppel. Hvis jeg blir syk må jeg stå på venteliste og når jeg endelig kommer inn på et sykehus blir jeg plassert i en korridor eller på et toalett. Jeg har fått klar beskjed om at det ikke lønner seg å bli gammel – det får jeg informasjon om fra deres egen fjernsynskanal, den som jeg må betale lisens for enten jeg ser på den eller ikke. Og stadig finner de på mer; de må jo hate lille meg ettersom de aldri gir meg fred.

Matvarer, alkohol og tobakk må jeg reise til Sverige for å ha råd til, og dermed ansetter de flere tollere. Hvis jeg er dum nok til å kjøre til Oslo må jeg betale bomringavgift – reis kollektivt sier de, reduserer busstilbudet og gjør NSB til et av de mest kundefiendtlige selskaper i landet. Veier, skolesystem og kriminalitet orker jeg rett og slett ikke å tenke på; arbeiderpartipolitikeren Per Kleppe hadde så uendelig rett i at ”Det er utrolig hva nordmenn finner seg i, så lenge de blir vant til det”. Politikernes oppfinnsomhet for å plage lille meg ser ikke ut til å ha noen grenser – det eneste de ikke forstår er det lille ordet politiker-forakt.