Parkeringsbot i Lierbyen

Trafikkforholdene i Lierbyen er noe dårlige; kronglete kjøring og vanskelige parkeringsforhold. Det siste påfunn for å jage vekk bilistene, er å invitere parkeringsselskaper til Lier. Det er synd at politikere ikke forstår sammenhengen mellom årsak og virkning. I mange år har de arbeidet for å strupe biltrafikken i Lierbyen. Dette har ført til at kundene i stedet reiser til Liertoppen, CC eller Gulskogen, hvor parkeringsplassene er mange og gratis. Hver gang jeg går forbi næringsdrivende som har latt seg lokke til å etablere seg her, synes jeg synd på dem. De står der bak disken og prøver å få dagen til å gå på ett eller annet vis, kunder er det ikke, og gjelden hoper seg opp. Når kundene forsvinner, så dør næringslivet – så enkelt er det. Det er få organisasjoner som får så mange klager og er så mislikt som disse parkeringsselskapene, og nå skal vi altså få dem til Lier. Når skal våre politikere forstå at man kan ikke skape noe med forbud, gebyrer og hindringer, det må positive virkemidler til?

Fornuften vant over politikerne

Politikerne ga opp, polet blir etablert på Liertoppen. I Norge har vi mange triste eksempler på hvordan det går når politikerne bruker sin makt for å tvinge nye bedrifter til å plassere seg der det er PK (politisk korrekt). Da vi skulle ha ny hovedflyplass gikk politikerne mot både flyselskap og passasjerer og plasserte den på Gardermoen hvor det er store tåkeproblemer (se hvordan det gikk med juletrafikken), midt over Norges største grunnvannsreserve. Opera i Norge ble bygget i et veikryss, stikk i strid med hva alle som faktisk bruker operaen ville ha. I Drammen tvang lokale politikere polet til å etablere seg i en bakgate; det førte til trafikkproblemer, parkeringstrøbbel og store vanskeligheter med vareleveringen. I vår hovedstad presterte de å etablere Galleri Oslo som står der som et monument over politikernes dårlige vurderingsevne.

Etter å ha sett hvordan politikerne skaper problemer har polet skiftet strategi og lar seg ikke lengre dirigere. Både i Eiker og i Lier ga de beskjed om at hvis ikke polet kan etablere seg der det er fornuftig, så blir det ikke noe pol. Vi får håpe at andre som vil etablere seg tar lærdom av vinmonopolet: Ta riktige avgjørelser i stedet for å la seg presse av politikerne til å etablere seg der det er PK.

Skrukorker på kartonger kan gjenvinnes?

Tine bagatelliserer bruken av ekstra plast for å produsere skrukorker på melk- og juicekartonger. Den går til gjenvinning forteller de. Dessverre er ”energigjenvinning” politikerspråk for ”brenning”. Korken lider samme skjebne som mye av restavfallet, det sendes til forbrenningsovner. Da er det faktisk unødvendig å bruke tid, penger og energi for å produsere denne attpåklatten. Vi hadde et godt system som fungerte; ”Brett helt tilbake, lukk opp og hell”. Det ga en stor åpning som det var lett å helle av uten å søle. Det har vi ikke med denne plastkorken som må være drømt opp av markedsføringsavdelingen uten hensyn til hva som er fornuftig.

Finanskrisen og valget

Jens Stoltenberg mener at finanskrisen har ført til et svekket Fremskrittsparti og at det nå er mulig for de rødgrønne å vinne valget likevel. Er det en spåkone som har fortalt at finanskrisen kommer til å vare et helt år til?

Drøm videre Lundteigen

Per Olaf Lundteigen vil møte finanskrisen ved å bygge ut veier, jernbane og datakommunikasjon i Norge. Det er et fåfengt innspill så lenge Sosialistisk Venstreparti sitter på pengesekken. Det hadde vært veldig fin hvis Lundteigens drømmer om bedre infrastruktur ble virkelighet, men finansminister Kristin Halvorsen har gjort det helt klart at Norges oljerikdom skal bruker til å spekulere på utenlandske børser, og ikke til å bygge opp kommunikasjonssystemer her i landet.

Hvem eier oljerikdommen?

SV spør hvorfor pengene i oljefondet tilhører det norske folk, de mener den må deles med hele verden. Dette er faktisk veldig lett å svare på; i de fleste land fungerer noe som heter eiendomsrett. Vi fortjener faktisk disse pengene fordi vi tilfeldigvis eller med overlegg har bosatt oss i et land med en stor oljeforekomst. På samme måte som Island selger fisk, Argentina kjøtt, Sør-Afrika diamanter, Florida appelsiner, Alaska gull, og Midtøsten, i likhet med Norge – olje. Noen land har prøvd å oppheve eiendomsretten, det mest kjente eksemplet er Sovjetunionen. De fleste har oppfattet hvordan det gikk med det systemet. I mindre skala ser man hvordan en person arver et småbruk som på det tidspunktet var verdt noen hundre tusen kroner; så blir det etterspørsel etter den type eiendom, og han kan plutselig selge det for fire millioner kroner. Spørsmålet er hvordan vi skal forvalte denne oljeformuen. Skal vi spekulere i aksjer, noe som førte til at Norge nettopp tapte mange hundre milliarder kroner, eller skal vi investere i varige verdier som veier, jernbane, sykehus og utdanning.

Lierbyen er død!

Det er interessant å se hvilken iver Liers politikere utøver for på en eller annen måte å lokke polet, eller i hvertfall et minipol, til Lierbyen. De har en illusjon om at et vinmonopol vil motvirke forfallet og gjøre ”sentrum” til et levende og populært samlingssted som yrer av folkeliv. Det var samme drøm deres kollegaer hadde da de tvang polet til å etablere seg i en bakgate i Drammen. Våre lokale politikere har opp gjennom årene gjort en rekke vedtak som har resultert i at Lierbyen er blitt øde og forlatt av kommersiell virksomhet. Jeg trodde faktisk at dette var ønsket av politikerne, men jeg forstår nå at de enten har gjort vedtak som de ikke har forstått konsekvensen av, eller at det ”bare er blitt sånn”. På fagspråket heter dette ”management by happening” og er velkjent i bedrifter som har svak ledelse.

Ta et objektivt blikk på Lierbyen; fremkommeligheten for biler er år for år blitt redusert, veiene er innsnevret og fortauene er lagt i kunstige kurver (som folk naturlig nok overser ved å gå rett over plenen). Det er rett og slett trangt, plundrete og usikkert å kjøre i Lierbyen. Når man kommer til skiltet som sier ”Sentrum” og husker forrige gang man rotet seg innom det gårdstunet som Lierbyen er, så svinger man i stedet til Drammen eller Liertoppen. Parkeringsforholdene er patetiske, selv etter flere innspill fra de gjenværende næringsdrivende. Langtidsplassene blir raskt fylt opp av offentlig ansatte, og etter som folk starter arbeidsdagen belegges også de resterende plassene til fulle. Det er ikke det minste rart at den ene forretningen etter den andre gir opp og enten flytter eller bare legger ned.

For tiden er det politisk korrekt å mislike biltrafikk i byer og tettsteder. Dessverre er det fremdeles sammenheng mellom årsak og virkning og hvis man vil ha et yrende sentrum og en levende landsbygd, så må man akseptere bilen selv om det ikke er PK. Jeg kan ikke tenke meg noen annen ledergruppe enn politikere som kan innbille seg selv at folk vil ta bussen fra for eksempel Sjåstad, handle 5-6 bæreposer med varer i Lierbyen og frakte dem på bussen for så å bære dem flere kilometer fra holdeplassen og hjem.