Hundebæsj og svarte poser

Jeg plukket akkurat opp en liten svart pose med hundemøkk femten meter fra min innkjørsel. Her har det tydeligvis gått et menneske med en hund. Hunden har bæsjet, og eieren har omhyggelig plukket skitten opp i en hundepose, knyttet den igjen og kastet den i veikanten en halv meter fra stedet hunden gjorde fra seg. Her hadde jeg egentlig tenkt å skrive noe om hva man skal gjøre med slike poser, men vedkommende som har gjort noe så ubeskrivelig idiotisk som dette vil antakelig ikke forstå, uansett hvordan jeg formulerer meg.  

Er det virkelig så vanskelig da?

For en ukes tid siden fortalte jeg om en tullebukk som hadde kastet papiret fra iskremen sin i returbeholderen for sparelyspærer. Nå er det er idiot som har kastet en bunke brosjyrer i beholderen for brukte lysrør som skal returneres. Vedkommende har tydeligvis åpnet postboksen sin og blitt så irritert over bunken med reklame som lå der at han, i stedet for å putte dem i søppelkassa, har demonstrert ved å stappe dem nedi esken for lysrør. Hva han ønsket å oppnå ved dette er uforståelig – i hvert fall for oss tenkende mennesker. For å få plass til mine lysrør plukket jeg opp bunken for å legge dem i esken for papiravfall, og midt inni så ligger det sannelig to brev, ett fra kommunekassereren og ett som var stemplet purring. Ja, ja, vedkommende som har oppført seg så ubeskrivelig dumt, kan antagelig ikke lese eller er av den typen som lar regningene ligge uåpnet fordi han ikke tør å se hva som er inni. Jeg så noe tilsvarende på «Luksusfellen». Trist naturligvis, men kanskje det faktisk er en høyere makt som straffer dem som forsøpler nærmiljøet. Da er det jo en viss form for rettferdighet her i verden likevel.

Eldre bilførere og leger

A-magasinet forteller om hvordan selv demente eldre mennesker får legeattest for å kjøre bil. NTB meldte nylig om en 90-åring som fikk fornyet sitt bilsertifikat. Legen ga ham en rask helsesjekk og så ingen grunn til at han ikke skulle kjøre. Når man ser hvor irrasjonelt mange eldre sjåfører oppfører seg i trafikken, kan en bli skremt over at denne avgjørelsen overlates til familielegen og ikke til en uavhengig instans. Et nærliggende spørsmål er: Hvis denne 90-åringen skader noen på veien, kan man da saksøke legen?

Offentlig påført kreft

Drammens Tidende hadde en interessant artikkel om hvordan røntgenundersøkelser kan føre til en vesentlig kreftfare. Dess fler undersøkelser man har og dess sterkere røntgenstråling som benyttes, dess større fare for å utvikle kreftsvulster. Hvis man går litt dypere ned i materialet, så viser det seg at private tannleger og sykehus har investert store summer i nye apparater som har vesentlig mindre stråling. Offentlige sykehus bruker fremdeles i stor grad gammelt, slitt og umoderne utstyr. Det er derfor trist at vi nå har en regjering som boikotter det private initiativet, tvinger folk til å stå i sykehuskø, for deretter å utsette seg for unødvendig sterk stråling med påfølgende kreftfare på offentlige sykehus. 

Frem med navnene!

Aftenposten forteller at mange tannleger gjør en fullstendig uforsvarlig undersøkelse og diagnose. Det ble imidlertid ikke offentliggjort hvilke tannleger som behersker sitt yrke så dårlig. Hvordan kan publikum vite hvem som er farlige når navnene kamufleres? Opplysningen om at det finnes sjarlataner der ute er verdiløs når man ikke samtidig får vite hvem man bør unngå. Sammenligne med undersøkelsen om hvilke forretninger som solgte salmonella-infiserte matvarer. I Drammen ble navnene holdt hemmelige, og tre år senere fant Næringsmiddeltilsynet at det ikke hadde skjedd noen forandring i det hele tatt. I Bærum offentliggjorde de hvilke butikker man ikke kunne stole på, og det førte til en umiddelbar forbedring.

Dumme mennesker

Det forbauser meg stadig hvor fullstendig hensynsløst, dumt og ubeskrivelig tankeløst enkelte mennesker oppfører seg. I nærbutikken vår har de satt opp en boks for å samle inn miljøfarlig avfall; lyspærer, batterier og så videre. Så har det gått en fyr forbi og kastet papiret fra iskremen sin oppi beholderen – selv om det rett ved siden av står en søppelkasse for restavfall. Funderer på om dette er samme typen som går tur med hund, og når hunden bæsjer så plukker han skitten opp i en hundepose, knytter den igjen og kaster den i veikanten. Muligens er det den samme som spytter tyggegummien eller snusposen rett ut på fortauet – gjør de det hjemme i stua også? Jeg funderer på, slike mennesker, kan de i det hele tatt ha en jobb, gå på skole, eller finne seg en make når de oppfører seg så utrolig idiotisk? Hvis en av disse undermåls personene kunne ta seg tid til å svare og tilfredsstille min nysgjerrighet ville jeg sette pris på det. Jeg tar gjerne imot muntlige opplysninger, for det er ikke sikkert at vedkommende kan lese og skrive; det virker i hvert fall slik, når man ser alle sigarettene som er stumpet under skiltet «Vennligst ikke røyk her» ved inngangen til biblioteket.  Av og til lengter jeg etter å bo i en by hvor det er nulltoleranse mot forsøpling, slik som for eksempel Singapore eller Hongkong. I New York er det forresten nulltoleranse mot vold og hærverk, ikke dumt det heller.

Avisenes forskjellsbehandling

Drammens Tidende melder at Vågå-ordføreren som er tiltalt for seksuelle overgrep mot ei mindreårig jente har permisjon med full lønn - ikke et ord om at han er fra Arbeiderpartiet. Hvis ordfører Rune Øygard hadde vært fra Fremskrittspartiet, ville avisen ha plassert ordene FrP og Fremskrittspartiet sentralt både i overskrift, bildetekst og ingress. Jamfør med artiklene som omhandlet Trond Birkedal. Det er gammelt nytt at de fleste journalister tilhører venstresiden og benytter sin mediemakt til aktivt å bekjempe høyresiden. Det er dessverre blitt enda verre etter at Aftenposten ansatte en kommunist som sjefsredaktør og Sigurd Allern fra Arbeidernes Kommunistparti ble professor i journalistikk ved UIO. Når journalister blir forholdt disse opplysningene, påstår de at alle parter blir behandlet likt, men det står dessverre ikke til troende.