Forby handlinger – ikke meninger

En rabiat galning har nettopp herjet i vårt samfunn. Et naturlig etterspill er ropet på sensur og boikott av slike meninger som Breivik fremsetter i sitt manifest. Mange vil også ha forbud mot den type nazilignende grupperinger som han tilhører. Begge deler er like meningsløst. Jeg vil minne om den gamle norske hendelsen da trollet sprakk fordi det kom fram i sola. Den eneste fornuftige måten å møte slike meninger, organisasjoner og bevegelser på, er å la dem komme frem i offentlighetens lys; la dem fremføre sine patetiske floskler eller religiøse forvirringer. Det er mye farligere å la dem holde på i dølgsmål, da kan de verve medlemmer og sympatisører uten motforestillinger, da kan de holde sine møter og frelse sin menighet uten debatt. Anders Behring Breivik er et godt eksempel på at slike villfarelser blomstrer i lukkede miljøer.

Den britiske forfatteren David Irvin påstår at nazistenes jødeforfølgelser er en myte. Når man lar ham få deklamere tullet sitt i lukkede miljøer uten motforestillinger, blir han en millionær på pengebidrag. Når han i stedet blir møtt med historiske fakta og kledd naken, så mister han både tilhengerne og bidragsytere. Det er dumt å gi fanatikere støtte ved å boikotte dem. Et annet godt eksempel er Irans president Mahmoud Ahmadinejad. Foruten å være holocaustfornekter, jødehater og atombombetilhenger, er han en fundamentalistisk muslim med alle de begrensninger det setter for andre menneskers levemåte. Presidenten ble invitert til Colombia Universitet i New York hvor han holdt foredrag. Den rabiate muslimen ble fullstendig latterliggjort og mistet titusener av tilhengere i USA. Han fikk slippe til på talerstolen, og alle tenkende mennesker så hvor tåpelige hans meninger var. Hvis han hadde blitt boikottet, ville han beholdt sine sympatisører og sannsynligvis fått flere nye tilhengere blant blåøyde idealister.

I et demokrati bør man være svært varsom med å sensurere meninger – det kan slå tilbake. Vi må forby handlinger som ikke kan tolereres, ikke meninger. Dessuten, hvis man går inn for å forby slike nazilignende organisasjoner, hvor skal man sette grensen? Partiet Raudt (Rødt) er jo like ytterliggående på sin side som Vigrid er på sin. La meg minne om at AKP(ml) og Kommunistisk Ungdom i sin tid gikk inn for væpna revolusjon i Norge, de ble ikke forbudt av den grunn. De nynazistiske organisasjonene utgjøres av en liten gruppe stakkarslige tullebukker som blir godt overvåket – de utgjør ingen fare for Norges demokrati. Få dem fram i lyset, møt dem med argumenter, da sprekker de akkurat som trollet. Det farligste vi kan gjøre er å boikotte dem – da samler de sympatisører.

Frustrasjoner

SV sier ja til boring etter mer kunnskap om olje i de sårbare havområdene utenfor Lofoten. Men de sier nei til konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten. SV sier at vi må ha en mer human asylpolitikk, hvor papirløse flyktninger får opphold i Norge. Samtidig er de medlem av en regjering som har kastet ut Norges mest kjente papirløse asylsøker. Det er ikke rart at undersøkelser viser at SV-tilhengere er blant de mest frustrerte gruppene her i landet.

Lønn og resultater

Geir Egge ønsker ikke høyere lønn til dyktige lærere, fordi alle kategorier og typer av elever skal utdannes. Samfunnet er mangfoldig, barn fra forskjellige kulturer møtes, og det er viktigere belønninger enn penger. Hele hans innlegg oser av politisk korrekthet. Det hadde vært fint om skolen hadde vært så ideelt oppbygget og at lærerne hadde vært så idealistiske, men slik er det dessverre ikke i praksis. De flinke elevene får aldri utnyttet sine evner og elever som ikke klarer å følge med, kjeder seg og ødelegger undervisningen for hele klassen. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Vi får forhåpentligvis en ny regjering til høsten som har innsett dette. Man vil ha eliteskoler innenfor ballett, idrett og musikk. Hvorfor gjør man det? Jo, nettopp for å skape vinnere. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller medisin, så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten. Dette krever at vi har dyktige lærere som tjener på å gjøre en god jobb. Lik lønn uansett resultat har alt for lenge vært årsaken til de dårlige resultatene i norske skoler.

Frihet til å velge

Over en million mennesker hører hver dag på P4, og TV 2 har mer enn en million seere. Hvor mange av disse er egentlig klar over at hvis Arbeiderpartiet hadde styrt kontinuerlig, så ville disse kanalene være forbudt. Hvis vi ikke hadde hatt et kort mellomspill med Kåre Willochs Høyre-regjering, så ville ikke kringkastingsmonopolet blitt opphevet. Etter at Ap igjen fikk regjeringsmakten torde de heldigvis ikke å reversere utviklingen. For tretti år siden manglet det ikke på advarsler, det var ikke måte på hva slags katastrofe det ville bli for Norge hvis folk fikk tilgang til noe annet enn NRK. De fleste vil nå innse at det har gått riktig bra, bare ihuga kommunister vil fremdeles stoppe private radio- og TV-kanaler. Mangfoldet har gjort Media-Norge til et bedre land og statskanalen NRK har hatt godt av konkurranse – nå sender den programmer som det er vel verdt både å se på og lytte til. De som ønsker alternativer til statskanalen kan stille inn på TVNorge, TV3, Viasat, Max, Metro, Radio Norge, Kanal 1 eller mange andre; man kan velge selv. Uansett hva man stemmer, kan man finne en stasjon som passer for seg; også folk langt ute på venstresiden eller i kristne miljøer, de som var skeptisk til å gi NRK konkurranse, har nå sine egne stasjoner.

Til høsten har vi et tilsvarende valg. Arbeiderpartiet vil at det offentlige skal ha monopol på å drive sykehus, skoler og bygge veier mens Høyre vil ha private med for å konkurrere. I debattspaltene ser vi samme argumentasjonen som vi husker fra åtti-årene, det er ikke måte på hvor forferdelig det er å la private firmaer konkurrere og gi anbud der hvor offentlige systemer tidligere har hatt enerett. Forhåpentligvis får Erna Solberg etter valget muligheten til å la livskraftige private bedrifter levere gode tjenester innen helsevesen, utdanning og kommunikasjon. Da kommer nordmenn om noen år til å se det som like naturlig å ha private konkurrenter til de offentlige monopolene: helseregionene, utdanningsdirektoratet og vegvesenet, som vi nå ser det som naturlig å ha mangfold i eteren og på Internett. Det er bare konkurranse som gir høyere kvalitet, lavere priser og bedre service.

Bensindamp

Klima og forurensningsdirektoratet foreslår at det blir krav om gjenvinning av bensindamp på bensinstasjonene. Det skal bli interessant å se om de lykkes denne gangen, eller om de også nå blir stoppet av statens eget oljeselskap – Statoil. Miljøverndepartementet foreslo i sin tid det at det skulle monteres gummihylser på pumpepistolene for å samle opp bensindampen. Jet, Shell og de andre private selskapene startet monteringen av denne innretningen, men så viste det seg at Statoil hadde en bedre ide; de gikk til sine eiere, Finansdepartementet, og fortalte at en slik innretning ble for dyr. Da sa finansministeren ja vel, og direktivet ble stoppet. Sist jeg var i USA og skulle fylle bensin, la jeg merke til en liten gummihylse på pumpepistolen. Denne enkle hylsen sørger effektivt for at gassen kondenseres tilbake i tanken. Dermed unngår man utslipp av en miljøgass og bilføreren slipper å puste inn skadelige stoffer. Det er faktisk ganske mange tonn bensin som ellers spres ut i atmosfæren.  I USA hvor bensinprisen er ca fem kroner literen har man altså råd til å ta vare på miljøet, mens i Norge hvor bensinen koster femten kroner literen så gjør vi det ikke. Slik går det når Staten både eier bensinstasjonene og lager lovene som skal regulere dem. Jeg ønsker Klima og forurensningsdirektoratet lykke til i kampen mot Statoil. 

Jeg støtter Per Inge Torkildsen!

Røking bør kun være tillatt på Røst - når det er fralandsvind.

Miljøfiasko i Lier

Jeg har tatt med meg et tilhengerlass med metall, treverk og papp og besøkt gjenvinningsstasjonen i Lier. Sjelden har jeg sett et anlegg som har fungert så dårlig. Det første som møter deg er svære lastebiler på en smal og kronglete vei. Så stiller du deg bakerst i en endeløs kø av privatbiler med og uten tilhenger. Folk et stykke ut i køen tar med seg metallstenger, kasser og gamle møbler og presser seg forbi bilene som står oppe på perrongen – en liten glipp og lakken ripes opp. Det kan bli en dyr takk for å prøve å resirkulere. Irriterte kunder sniker i køen eller kjører foran perrongen for å kaste ting opp i containerne. Stressede lastebilsjåfører kjører 12 tonns trailere i sikksakk mellom personbilene. Gretten og likegyldig betjening er irriterte over mismodige kunder. De fleste vil nok si; dette er for dårlig, vi hiver det i stedet i restavfallsbeholderen. Det satt en kar der i campingstol og slikket på en is, mens han kikket på oss som prøvde å losse og sortere etter beste evne. Jeg spurte om de hadde tenkt å organisere dette på en bedre måte i fremtiden; ”Dette er ingenting”, sa han. ”Det hender at køen står helt opp til Ringeriksveien med to timers ventetid.” Jeg kunne jo reise til Lindum hvis jeg ikke var fornøyd, var løsningen hans. Aha, så det er forklaringen; hvis de gjør det så vanskelig for brukerne at folk i stedet reiser andre steder – mens Ragn Sells beholder tilskuddet fra kommunen, så har de en solid gevinst.