Forby handlinger – ikke meninger

En rabiat galning har nettopp herjet i vårt samfunn. Et naturlig etterspill er ropet på sensur og boikott av slike meninger som Breivik fremsetter i sitt manifest. Mange vil også ha forbud mot den type nazilignende grupperinger som han tilhører. Begge deler er like meningsløst. Jeg vil minne om den gamle norske hendelsen da trollet sprakk fordi det kom fram i sola. Den eneste fornuftige måten å møte slike meninger, organisasjoner og bevegelser på, er å la dem komme frem i offentlighetens lys; la dem fremføre sine patetiske floskler eller religiøse forvirringer. Det er mye farligere å la dem holde på i dølgsmål, da kan de verve medlemmer og sympatisører uten motforestillinger, da kan de holde sine møter og frelse sin menighet uten debatt. Anders Behring Breivik er et godt eksempel på at slike villfarelser blomstrer i lukkede miljøer.

Den britiske forfatteren David Irvin påstår at nazistenes jødeforfølgelser er en myte. Når man lar ham få deklamere tullet sitt i lukkede miljøer uten motforestillinger, blir han en millionær på pengebidrag. Når han i stedet blir møtt med historiske fakta og kledd naken, så mister han både tilhengerne og bidragsytere. Det er dumt å gi fanatikere støtte ved å boikotte dem. Et annet godt eksempel er Irans president Mahmoud Ahmadinejad. Foruten å være holocaustfornekter, jødehater og atombombetilhenger, er han en fundamentalistisk muslim med alle de begrensninger det setter for andre menneskers levemåte. Presidenten ble invitert til Colombia Universitet i New York hvor han holdt foredrag. Den rabiate muslimen ble fullstendig latterliggjort og mistet titusener av tilhengere i USA. Han fikk slippe til på talerstolen, og alle tenkende mennesker så hvor tåpelige hans meninger var. Hvis han hadde blitt boikottet, ville han beholdt sine sympatisører og sannsynligvis fått flere nye tilhengere blant blåøyde idealister.

I et demokrati bør man være svært varsom med å sensurere meninger – det kan slå tilbake. Vi må forby handlinger som ikke kan tolereres, ikke meninger. Dessuten, hvis man går inn for å forby slike nazilignende organisasjoner, hvor skal man sette grensen? Partiet Raudt (Rødt) er jo like ytterliggående på sin side som Vigrid er på sin. La meg minne om at AKP(ml) og Kommunistisk Ungdom i sin tid gikk inn for væpna revolusjon i Norge, de ble ikke forbudt av den grunn. De nynazistiske organisasjonene utgjøres av en liten gruppe stakkarslige tullebukker som blir godt overvåket – de utgjør ingen fare for Norges demokrati. Få dem fram i lyset, møt dem med argumenter, da sprekker de akkurat som trollet. Det farligste vi kan gjøre er å boikotte dem – da samler de sympatisører.