Æres den som æres bør

Jens Stoltenberg har fått mye ros for sin håndtering av den største terrorhandlingen Norge har blitt utsatt for den senere tid. Han har især holdt mange gode og empatiske taler. Dette har stått i sterk kontrast til den kritikken han har fått tidligere (både av tilhengere og motstandere) for å være en veik og passiv leder. Nå har han etter 22. juli – naturlig nok – sett sørgmodig ut og holdt triste taler, det er en rolle som han er perfekt i. 

Det er imidlertid ikke Stoltenberg som står bak disse velskrevne talene som er fulle av empati. Æren for dette bør gå til statssekretær Hans Kristian Amundsen som ble headhuntet fra sin stilling som sjefsredaktør i avisen Nordlys. Her var han kjent for å skrive gode og treffende artikler som kunne være verdt en Pulitzerpris. 

Etter hvert som Norge kommer tilbake på skinnene og den daglige politikken og administrasjonen erstatter sorgen etter massakren på Utøya, kommer vi til å se at den rødgrønne regjeringen er akkurat like handlingslammet som den har vært tidligere. Senterpartiets olje- og energiminister Ola Borten Moe vil bygge ut og produsere mer olje, gass og kull. SV og Erik Solheim prøver å slippe å sluke flere kameler mens gallupen raser nedover, og Jens Stoltenberg prøver fortvilet å styre sammen med disse to motpolene. Da hjelper det ikke hvor mange av Amundsens velskrevne taler som han har lært seg; det å være en klok, dyktig og handlekraftig leder krever noe mer.