Skattekutt og velferd

Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet prøver igjen å forsvare (den nærmest utslitte) myten om at vi må ha rekordstore skatter i Norge for å opprettholde velferdssamfunnet. Hvis dette hadde vært riktig, er det knapt noen som vil protestere, men det er jo ikke slik i Norge! Veiene blir finansiert med bompenger, vi har sykehuskøer som er ukjente i andre siviliserte land, læring i skolene er dårligst i Europa og ukentlig er det hjerteskjærende reportasjer om hvor dårlig vi tar oss av de eldre i samfunnet og hvor vanskelig det er å få plass på alders- og sykehjem. Det vi har klart å få til med verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå er å bygge opp et enormt, ineffektivt og byråkratisk offentlig apparat. 

Dette store byråkratiet (som langt overstiger hva andre land klarer seg med) er i stor grad til skade for landet ved å hindre nytenking, holder mange mennesker borte fra produktiv virksomhet og forbruker en meget stor del av felles ressurser som ellers kunne gått til å bygge opp nettopp skoler, veier og sykehus. Flere har faktisk anslått at vi i Norge har et offentlig apparat som er stort nok til å betjene et samfunn på 40 millioner mennesker, ikke bare snøtt 5 millioner. 

Høstens valg blir et verdivalg; nå skal vi velge retning for fremtiden. Skal vi fortsette å kjøre oss fast i et stadig mer komplisert byråkrati, eller skal vi bli et bedre samfunn hvor det er enkeltmennesket som betyr noe og ikke systemet som sådan. La oss ikke velge en retning hvor et stort og tungt offentlig byråkrati blir et mål i seg selv.