Hvordan man optimaliserer veisalting

Teknisk Ukeblad hadde en interessant artikkel om hvordan man egentlig burde salte norske veier. Hvis disse reglene ble fulgt, ville det knapt vært noen debatt om veisaltingen. Problemet, som opphetede debatter viser, er at vegvesenet dessverre ikke salter på denne optimale måten. De fleste som har vært ute på norske veier vinterstid har observert salting ved både ved ti kuldegrader og når snøen laver ned slik at man i stedet burde brøytet. Mange fortvilte hageeiere har sett sine busker sykne hen og dø etter en vinter med overdådig salting, og vegvesenets egne beplantninger blir ofte brune, visne og må skiftes ut; hvordan det går med grunnvannet er bare trist å tenke på.

Egentlig litt pussig at det i denne saken er flere parter som kjemper mot hverandre, både Vegdirektoratet og bilistene burde jo ha sammenfallende ønsker om sikrere veier, men slik er det ikke. Bilistene, NAF og de lokale vegkontorene er på den ene siden og Vegdirektoratet på den andre. For å forsvare den massive saltingen vi bedriver her i Norge, publiserer Vegdirektoratet undersøkelser som viser at det er færre ulykker på saltede veier enn på andre veier. Hvis man imidlertid undersøker materialet som ligger til grunn for denne påstanden, vil man se at her er det med stor eleganse løyet med statistikk for å få frem det resultatet som direktoratet ønsker.

Av de ulykkene som danner grunnlag for denne statistikken viser det seg at en meget stor andel har skjedd i et område innenfor to hundre meter fra saltede strekninger. Dette er ikke det minste rart. Når man kjører fra et saltet område og plutselig kommer over på snø-/isunderlag, vil de fleste innse at her kan det lett skje en ulykke. Et seigt slimete belegg over frontrute og lykteglass gjør ikke saken bedre. Selv om man innser at disse ulykkene ikke ville ha skjedd uten salting, er de plassert i rubrikken "ulykker på ikke saltede strekninger". Ulykker som oppstår der hvor saltede veier går i bru over andre veier, og saltet drypper ned på en usaltet vei som dermed blir såpeglatt er også omhyggelig plassert i gal kategori. Dermed har Vegdirektoratet på en raffinert måte fått den konklusjonen de ønsker. Hvorfor Vegdirektoratet legger slik prestisje i å ha dette forurensende sølet er for de fleste bilister helt uforståelig. Det er jo stort sett bare ved underkjølt regn at saltingen virkelig har stor verdi, ved andre kjøreforhold skaper saltet ofte større problemer enn det løser.