Gavmildhet

Det er alltid veldig lett å være gavmild med andre menneskers penger. Det er antagelig slik grekerne tenker når de forlanger at EU skal fortsette å overøse dem med milde gaver og lån. Jeg er ikke overbevist om at Angela Dorothea Merkel hadde vist slik sjenerøsitet hvis det hadde vært hennes egne penger hun skulle forære til Hellas. Men slik går det når prestisjen tar overhånd og politikerne har en Sareptas krukke å forsyne seg med, det minner egentlig om hvordan enkelte norske politikere kjøper seg velvilje ved å strø om seg med fellesskapets midler.

Men hvorfor ikke gi pengene til meg i stedet for til Hellas? Jeg liker egentlig ikke å arbeide, så jeg kunne tenke meg å jobbe bare halv tid og pensjonere meg i femogførtiårsalderen. Men jeg ønsker å opprettholde samme forbruket; det forutsetter at noen låner meg fjorten tusen kroner hver måned resten av levetiden. Hvem vil gjøre det? Hvis de ikke vil subsidiere meg på den måten, hvorfor gjør de de for grekerne? Kan det være dobbeltmoral?

Jeg har forøvrig hørt at det er kjekt å ha dobbeltmoral, da har man en i reserve når den første går i stykker.