Anonyme meninger

Det er ofte debatt om anonyme meninger på nettet. Etter bitre erfaringer har jeg erfart at man av og til bør være svært forsiktig med å komme med informasjon som kan identifisere forfatteren. For noen år siden hadde jeg for eksempel et par innlegg om parkeringsvaktene i byen. En tid senere fikk jeg rede på at nummer og beskrivelse av min bil sirkulerte blant trafikkbetjentene med beskjeden: "Hold utkikk etter denne." En annen gang hadde jeg et innlegg om hvorvidt årsakene til vår fremmedfrykt kan ha sin rot i at halvparten av de innsatte i norske fengsler har en annen etnisk bakgrunn, selv om de bare er litt over en tiendedel av befolkningen. Etter at det innlegget kom på trykk, sto det i tre dager en bil med to svartsmuskede ungdommer som holdt øye med huset vårt. Den perioden var lite trivelig for min familie og meg (politiet kunne ikke gjøre noe så lenge de sto på en offentlig vei og ikke gikk til håndgripeligheter). Man bør være meget forsiktig med å undertegne med navn hvis man skriver om våre nye landsmenn.

Med jevne mellomrom dukker det opp innlegg hvor det klages over at folk bruker signatur i spaltene. Man kan fundere på motivene bak disse innleggene. Er det ren nysgjerrighet, eller vil man ha muligheten for å ringe opp forfatteren om natten og skjelle ham ut fordi han har andre meninger? Hvis man skriver et kontroversielt debattinnlegg, så er det dessverre slik at man må være anonym for å sikre seg mot fundamentalister.