Bøker som aldri blir utlånt

Aftenposten hadde en glimrende artikkel om Kulturrådets innkjøpsordning, hvor det pekes på hvordan bibliotekene blir pådyttet kasser med bøker som de ikke ønsker og som ingen låner. Bibliotekene er i pengeknipe og har ikke råd til å kjøpe inn folks favoritter. Det er ikke det minste rart når de må bruke sine midler til å kjøpe inn litteratur som er helt uinteressant for folk flest. Et godt eksempel er den fargerike stuntpoeten Kjell Erik Vindtorn som i tillegg til sin kunstnerlønn og sine kulturstipendier også blir innkjøpt til bibliotekene. La meg vise et typisk eksempel på stuntpoetens dikterkunst:

Sammen utfører de slåsskamp mot rust
Krigen mot den falmete sola
krigen mot det abstrakte liv
med fuglepenner vil de gjenskape
gammel rase med roterende pupiller
osv.

Vindtorn forteller selv at hans ord slåss, elsker og kræsjer. Det er godt å høre, første gang jeg leste diktene hans, var jeg redd for at de bare hadde snublet. Dette kjøper altså Kulturrådet inn på våre vegne. Det er mulig jeg er gammeldags, men jeg synes ikke det er urimelig at folk som ønsker slike dikt må kjøpe dem for sine egne penger. Jeg lånte denne diktsamlingen på biblioteket, forrige gang den ble lånt ut var i 1992. Bibliotekaren fortalte at det var uvanlig at hele to mennesker var interessert i en slik bok, vanligvis ble de bare kjøpt inn, stuet bort i kasser for lagring og etter det foreskrevne antall år, kastet.