Pøbelen vant

Jonas Gahr Støre har i sin kronikk i Aftenposten en lang og omstendelig forklaring på hvorfor ytringsfrihet ikke nødvendigvis betyr at vi kan uttrykke våre meninger slik vi ønsker. Imidlertid har han ett meget viktig poeng: ”Hvis vi selv ønsker respekt, må vi også ta ansvar og respektere andre”. Problemet, og mye av årsaken til at vi har denne debatten om rasisme og ytringsfrihet er jo at muslimer forlanger respekt for sin religion, men uten selv å respektere andres meninger; vandalisme i Betlehemskirken og daglige karikaturer av jøder i arabiske aviser forteller sitt. Gahr Støres innlegg munner ut i et spørsmål om hvorfor det kreves at alle muslimer tar aktiv avstand fra kriminelle handlinger – fra terrorangrep til kjønnslemlestelse – begått av en erklært muslim.

Det kreves faktisk ikke at alle muslimer hele tiden skal fordømme disse handlingene, men jeg hadde vært veldig glad hvis en av muslimenes skrive- og taleføre frontpersoner én eneste gang tok avstand fra slik skadeverk. Men det gjør de ikke, de bruker derimot veldig mye tid og energi på å forklare hvorfor de ikke hele tiden skal ta avstand fra slike handlinger. Jonas Gahr Støre sier at han ville mislikt å bli avkrevd tilsvarende ønske om å ta avstand fra horrible gjerninger begått av kristne – det forbauser meg. Personlig har jeg intet problem med å ta avstand fra slike handlinger som begås av folk som har samme politiske eller religiøse innstilling som jeg selv – tvert imot, jeg vil ønske enhver anledning velkommen til å fordømme mord, familievold, incest, narkotikahandel, trafficking og så videre, uansett hvem som gjør det. Derimot legger jeg merke til at muslimer i stedet ”viser forståelse for” og har utrolig mange forklaringer på hvorfor de ikke kan fordømme selvmordsbombere eller rakettangrep mot sivile. Det er trist at vår utenriksminister lar terroristene vinne ved at han stiller seg kritisk til ytringsfriheten og i stedet bruker denne saken som en unnskyldning til å rette sleivspark mot Siv Jensen. Hun er tross alt den eneste ledende politiker som faktisk forsvarer vår rett til å si og skrive det vi tror og mener. Naturligvis er det sikrere og enklere å tie stille, men da har faktisk ytringsfriheten tapt.