Myndighetspersoner

I vårt samfunn er det noen mennesker som har større myndighet enn andre; for eksempel leger, dommere og fylkesmenn. Jeg hadde nesten tatt med politikere også, men de kan man jo egentlig ikke ta helt alvorlig, det er mange politiske vitser som er valgt inn på tinget. Makta rår, heter det; men har disse myndighetspersonene bare makt, prestisje og myndighet, eller kan de også stilles til ansvar for beslutningene de tar? Mange av beslutningene har store konsekvenser for oss «vanlige mennesker». Når for eksempel en dommer slipper en forbryter ut på gata, og vedkommende straks raner, voldtar eller på andre måter skader oss som er en del av samfunnet; er det da noen som helst slags mulighet for å sette vedkommende dommer til ansvar for det han har gjort, eller er han hevet over kritikk? Hva med en lege som gir en åttifemåring attest for at han kan kjøre bil, og mannen så tar feil vei inn på motorveien og kjører mot kjøreretningen inn mot Oslo. Bilister som har gjort dette de siste årene, har uten unntak vært pensjonister med gyldig legeattest. Når denne sløve sjåføren krasjer front mot front inn i en annen bil, bør man da kunne stille legen for retten som medskyldig?

Fylkesmannen i Buskerud liker ikke biler og forbyr derfor (der hun har mulighet) folk å bo på landsbygda. Kan man muligens gå til søksmål mot henne og kreve erstatning for tapte muligheter og reduserte tomtepriser? Jeg har forlengst innsett at politikere kan love hvasomhelst og søle bort penger på en måte som gjør en full sjømann til amatør i sammenlikning, uten at Forbrukerrådet kan gjøre noe som helst i den forbindelse. Men når politikerne kommer med sine «garantier» som liksom skal være mer verdt enn vanlige valgløfter, da burde man kunne saksøke dem og forlange erstatning; på samme måten som Elkjøp, Lefdal og Auto E18 må respektere sine garantier. Når Jens Stoltenberg garanterte full kreftbehandling innen 20 dager, må det være rimelig at en kreftsyk person kan saksøke Stoltenberg personlig og få erstatning når behandlingen uteblir.

Det het i sin tid at «Den Gud gir et embete, den gir han forhåpentligvis også forstand.» Men så viselig innrettet er tydeligvis ikke samfunnet. Det er på samme måten som ordet «problem» er forsvunnet fra offentlig administrasjon og blitt til «utfordring»; det er muligens ikke så galt, men ordet «ansvar» er blitt forandret til «å ha eierskap» – og det forklarer jo mye.