Det er mitt liv – jeg ønsker å avslutte det med verdighet.

Eldre mennesker er redde.
Avisene setter fokus på at eldre mennesker ikke tør å ”stå på krava”. De er redde for hvordan behandlingsapparatet vil reagere. Folk har dessverre rett i å være bekymret over hvordan man blir behandlet som eldre og pleietrengende her i Norge. Det finnes ingen signaler som tilsier at man skal ta hånd om svake mennesker på en verdig måte. Helt siden Gro Harlem Brundtland brukte 20 millioner kroner på å hindre lege Jens Moe i å bygge et privat sykehus for å hjelpe folk, til nå i dag hvor nitti år gamle mennesker i Drammen blir etterlatt på trappa i vinterkulda fordi de ikke får plass på sykehjem. Etter at jeg i flere tiår har fulgt med i den offentlige debatten om Norges eldreomsorg, sykehjem og alderspleie, har jeg personlig tatt den avgjørelsen at det skal ikke skje meg. Med vilje og vitende og mens jeg fremdeles har alle mine sanser i behold, har jeg bestemt meg for: ”Jeg ønsker å dø før jeg på heltid blir avhengig av det norske helsevesen.” Jeg er ikke alene; min svigerinne som har sett sin demente mor bli ydmyket av pleiepersonell sier klart ifra: ”Drep meg heller, en slik skjebne vil jeg aldri ha.” Dette er naturligvis en altfor drastisk løsning for de fleste av oss, men min bror, som selv arbeider innen helsetjenesten, er like bestemt: ”Jeg vet hvilke tabletter jeg skal ta. I god tid før det blir nødvendig skal jeg sørge for å ha en tilstrekkelig reserve liggende klar.” Min hustru, som har sett både sin mor og sin far gå gjennom kommunens eldreomsorg, sier til meg: ”Hvis du elsker meg, så sørger du for at jeg aldri må oppleve noe slikt – jeg vil heller dø her hjemme.”

Det er noen kommuner i Norge som lykkes i å gi gamle mennesker et verdig liv, min far har hatt slik utrolig flaks å bo i en kommune hvor de faktisk tar seg av pleietrengende og gir dem en meningsfylt tilværelse; det skjer dessverre ikke her i Buskerud hvor jeg bor. Jeg vil anbefale alle som er skeptiske til hvordan vi behandler gamle mennesker her i Norge til å ta kontakt med foreningen ”Retten til en Verdig Død, den har gjort et stort arbeid med å synliggjøre problemene og utfordringene man står foran i den siste fasen. Det er mitt liv – jeg ønsker å avslutte det med verdighet