Ansvaret for andres meninger

En ideell debattredaktør skal velge ut lesernes meninger og publisere dem helt uavhengig av egne politiske eller andre oppfatninger. Dessverre er det få perfekte mennesker her i verden, og man skal vel ikke ha forhåpninger om at alle disse har funnet sin plass i avisenes redaksjoner. Naturligvis vil enhver debattant mene at sitt eget innlegg er godt og at det er urettferdig hvis det blir refusert, i så måte har redaktøren en utakknemmelig jobb. Men man bør ikke late som om alt er perfekt – ikke engang i Aftenposten. Det er menneskelig, men det hender dessverre at redaktører, bevisst eller ubevisst, kasserer innlegg som ikke er PK (politisk korrekt).

Det er ikke uvanlig med kontroversielle saker hvor det kommer flere hundre innlegg fra den ene siden og fem-seks fra den andre. Avisen publiserer så ett eller to fra hver kant og gir derved uttrykk av at saken er belyst fra begge kanter, mens den underslår at den ene siden har overveldende flertall. Norske journalister har som uttrykt mål at innvandrere ikke skal stigmatiseres, noen redaktører sensurerer derfor veldig mange kritiske innlegg. I en drammensavis ble det for eksempel nesten aldri publisert innvandrerkritiske debattinnlegg – helt til debattredaktøren fikk en ny stilling og en annen person tok over; nå kom plutselig begge sider til ordet i spaltene. Tilsvarende gjelder både FN og humanitære organisasjoner. Det er omtrent umulig å få publisert innlegg hvor man påpeker korrupsjon innen FN-systemet eller pedofili blant utsendte FN-soldater. Innlegg som setter fokus på konsulenthonorarer til ledere i norske hjelpeorganisasjoner blir nesten bestandig avvist fordi de ikke er PK i avisens spalter. Det virker som om humanitære organisasjoner som gjør mye godt; slike som Røde kors, SOS-Barnebyer, Redd Barna og så videre er hevet over kritikk. Er man redd for rive dem ned fra pidestallen og at nordmenn som alltid har hatt rykte for gavmildhet skal nøle med å åpne lommeboken?
Jeg tror gjerne på debattredaktørens forsikring om at avisen hver dag trykker meninger som verken han eller Aftenposten deler. Jeg er imidlertid ikke overbevist om at utvelgelsen alltid er så objektiv som han gir inntrykk av.