Velferd og skatter

Når det blir stilt spørsmålstegn ved det høye skatte- og avgiftsnivået vi har her i landet, er standardsvaret fra Jens Stoltenberg at staten må ha disse inntektene for å finansiere velferdsgodene i Norge. Bygging av veier, sykehus, eldreomsorg og skoler er avhengig av at Norges innbyggere skattlegges usedvanlig høyt. Hvis dette hadde vært riktig, er det knapt noen som vil protestere, men det er jo ikke slik i Norge! Veiene blir finansiert med bompenger, vi har sykehuskøer som er ukjente i andre siviliserte land, læring i skolene er dårligst i Europa og ukentlig er det hjerteskjærende reportasjer om hvor dårlig vi tar oss av de eldre i samfunnet og hvor vanskelig det er å få plass på alders- og sykehjem. Det vi har klart å få til med verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå er å bygge opp et enormt, ineffektivt og byråkratisk offentlig apparat.

Dette store byråkratiet (som langt overstiger hva andre land klarer seg med) er i stor grad til skade for landet ved å hindre nytenking, holder mange mennesker borte fra produktiv virksomhet og forbruker en meget stor del av felles ressurser som ellers kunne gått til å bygge opp nettopp skoler, veier og sykehus. Flere har faktisk anslått at vi i Norge har et offentlig apparat som er stort nok til å betjene et samfunn på 40 millioner mennesker, ikke bare snøtt 5 millioner.
Det eneste parti som stiller spørsmålstegn ved denne utviklingen ser ut til å være Fremskrittspartiet. Ved neste valg fortjener de en mulighet til å vise at de kan gjennomføre det de snakker om. De rødgrønne har forlengst bevist at de ikke klarer å gjennomføre sine løfter. Det blir på samme måten som når Bush roper på flere soldater til Irak; enda mer av den samme politikken som har vist seg å ikke fungere.